Redigerer ADHD (avsnitt)

== Betegnelser og diagnosekrav ==
I dagligtale bruker man ofte betegnelsen ADHD om denne tilstanden, selv om man i norsk helsevesen bruker diagnosebetegnelsen '''Hyperkinetiske forstyrrelser''' fra diagnosesystemet [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems|ICD-10]]. For at diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse kreves det at både [[hyperaktivitet]]/[[impulsivitet]] og [[oppmerksomhet]]sproblemer er til stede for at diagnosen skal stilles. For personer med oppmerksomhetsproblemer, men som ikke er hyperaktive, kan diagnosekoden '''oppmerksomhetsforstyrrelse uten hyperaktivitet''' (F98.9) benyttes.<ref>https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=sammenlikning-av-hyperkinetiske-forstyrrelse-1290</ref> Hvis personen i tillegg til problemene knyttet til oppmerksomhet og aktivitet oppfyller kriteriene for en [[atferdsforstyrrelse]], skal diagnosen '''hyperkinetisk atferdsforstyrrelse''' (F90.1) stilles. Hvis det ikke foreligger noen atferdsforstyrrelse skal diagnosen '''forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet''' (F90.0) stilles.

Vanskene som oppleves må være av en slik grad at det påvirker sosial, utdanningsmessig, yrkesmessig eller annen viktig funksjon for at en diagnose kan stilles. Symptomene må også være til stede i flere sammenhenger (som f.eks både hjemme og på skole/arbeid). For å kunne stille diagnosen må [[symptomene]] ha vært tilstede i minst 6 måneder, de må ha debutert før 7 års alder, og det må ikke foreligge noen annen diagnose eller tilstand som bedre forklarer vanskene. Det kan være mange årsaker til konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og hyperaktivitet hos barn, ungdom og voksne, og det kan derfor noen ganger være vanskelig å stille riktig diagnose raskt.

Siden det meste av forskningen på tilstanden baserer seg på ADHD etter kriteriene i det amerikanske DSM-systemet, åpnes det også for å bruke diagnosekriteriene fra DSM-5 til å stille diagnosen i norsk helsevesen. Ifølge disse kriteriene er det nok å oppfylle kriteriene til enten uoppmerksomhet ''eller'' hyperaktivitet og impulsivitet, i motsetning til ICD-systemet, hvor alle disse symptomene må være til stede. DSM skiller mellom tre former for ADHD:
* '''ADHD hovedsakelig uoppmerksom type''', ofte uformelt kjent som ''Attention Decifit Disorder'' (ADD), stilles hvis kriteriene for uoppmerksomhet er oppfylt, men ikke kriteriene for hyperaktivitet/impulsivitet
* '''ADHD hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv type''' stilles hvis kriteriene for hyperaktivitet og impulsivitet er oppfylt, men ikke kriteriene for oppmerksomhetssvikt
* '''ADHD kombinert type''' stilles hvis kriteriene til både hyperaktivitet/impulsivitet og uoppmerksomhet er oppfylt

I tillegg forekommer en tilstand kjent som Sluggish Cognitive Tempo (SCT), på norsk sen informasjonsprosessering. Barn med SCT mangler som regel typiske kjennetegn på ADHD, og forholder seg oftest still og rolige på skolen. De har problemer med oppmerksomheten fordi de ofte dagdrømmer, og har lavt aktivitetsnivå og sen tankevirksomhet, uten at dette har noen betydning for intelligensen. Ting tyder på at disse barna ikke har utbytte av medisin mot ADHD, selv om de ofte får sistnevnte diagnose.<ref>[https://forskning.no/psykologi/dagdrommere-passer-ikke-inn-i-adhd-diagnosen/1268388 Dagdrømmere passer ikke inn i ADHD-diagnosen]</ref>

I motsetning til ICD-10, som krever at symptomene har vært til stede fra før 7 års alder, åpner DSM-5 for at symptomene kan ha debutert opp til 12 års alder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/ncbddd/adhd/diagnosis.html|tittel=Symptoms and Diagnosis {{!}} ADHD {{!}} NCBDDD {{!}} CDC|besøksdato=2017-01-23|språk=en-us|verk=www.cdc.gov}}</ref>

I [[Sverige]] brukes ofte betegnelsen [[DAMP]] (Deficits in Attention, Motor control and Perception) om personer som i tillegg til oppmerksomhetsproblemer og/eller hyperaktivitet har [[motorikk|motorisk]]e vansker.

Diagnostisering skjer vanligvis etter observasjoner, bruk av kartleggingsverktøy og ulike tester. Det er også under utredning vanlig å intervjue eller på annen måte innhente informasjon fra foreldre, lærere eller andre viktige personer rundt pasienten man mistenker kan ha ADHD.

Det er også utviklet tester på hodebevegelser, [[OPTAX]], og øyebevegelser, [[Pavlidis test]] som har blitt benyttet som supplement til utredning av ADHD.
<ref>[http://www.brunel.ac.uk/news/pressoffice/pressreleases/2005/cdata/january/ADHD0105 ADHD 0105]</ref>

Rundt 2/3 av personer med ADHD har også minst én annen lidelse. Den vanligste [[komorbiditet|komorbide]] lidelsen er [[atferdsforstyrrelse]] (over 50&nbsp;%), og det er også vanlig at personer med ADHD også har [[tics]], [[angst]]lidelser, [[depresjon]], [[kognitiv]]e vansker, [[språk]]problemer, [[spesifikke lærevansker]] og [[autismespekterforstyrrelser]].<ref name="legeforeningen.no"/>