Redigerer
ABB
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == ABB ble etablert som resultat av fusjonen mellom svenske [[ASEA]] og sveitsiske BBC i 1988:<ref>{{Kilde www | utgiver= ABB | tittel= Fra Asea og Brown Boveri til ABB | url= http://www.abb.no/cawp/noabb068/fd1e21dd1f598f02c1256b9c003e6d1f.aspx | besøksdato= 2007-02-02}}</ref> * ASEA (tidl [[ASEA|Allmänna Svenska Elektriska AB]]) ble etablert i 1883. Ved fusjonen hadde selskapet en omsetning på 52 mrd [[SEK]] og omtrent {{formatnum:73000}} ansatte hvorav {{formatnum:37000}} utenfor Sverige. * BBC ([[Brown, Boveri & Cie.]]) ble etablert i 1891. BBC hadde ved fusjonen omtrent {{formatnum:100000}} ansatte. Allerede noen måneder før fusjonen hadde ASEA kjøpt opp 67% av EB-konsernet i Norge, og ABB i Norge besto etter fusjonen av de tidligere selskapene [[Elektrisk Bureau]] AS, Elektro Union ([[National Industri]]) og en rekke mindre selskaper, samt [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri|NEBB]] (BBCs datterselskap i Norge) og [[ASEA Per Kure]], (ASEAs norske [[datterselskap]]). På det meste hadde disse selskapene nesten {{formatnum:14000}} ansatte. Selskapet beholdt navnet EB for gruppens virksomhet i Norge til ut 1993. === 1990-årene === Daværende konsernsjef [[Percy Barnevik]] satte etter fusjonen i gang en storstilt omorganisering og oppkjøp av relaterte selskaper. Han var også sterkt engasjert i etableringer i Sentral- og Øst-Europa etter omveltningene tidlig på 1990-tallet. ABB nådde sitt største antall ansatte i 1991 med 215 000. Noen viktige hendelser:<ref>{{Kilde www | utgiver= ABB | tittel= ABB: Kort historikk | url= http://www.abb.no/cawp/noabb068/44914853270c9210c1256bce0036cecc.aspx | besøksdato= 2007-02-02}}</ref> * 1990: Oppkjøp av Combustion [[Ingeniørvitenskap|Engineering]] med Taylor Instruments og Lummus Crest. Ved dette oppkjøpet ble ABB utsatt for betydelig eksponering for asbestskader i forbindelse med leveranser av dampkjeler på 1950- og 1960-tallet. * Oppkjøp av en rekke tidligere statseide virksomheter i Øst-Europa etter [[jernteppet]]s fall. * I 1993 kjøpte ABB de resterende aksjene i EB, og virksomheten i Norge fikk også ABB-navnet. ABB i Norge fikk ansvaret for leveranser til olje- og gassmarkedet. * I 1996 ble jernbanevirksomheten inklusive ABB Strømmens verksted i Norge slått sammen med Daimler Benz, og skilt ut som eget selskap med navnet [[ADtranz]]. Dette selskapet eies nå av kanadiske [[Bombardier Transportation]]. * Kraftgenereringsvirksomheten ble i 1998 solgt til franske [[Alstom]]. * I 1999 godkjennes kjøpet av ABB Elsag Bailey med datterselskaper Bailey Controls, Hartmann & Braun og Fischer & Porter. * I 2000 kjøpes ABB Atom, som bygde de svenske kjernekraftverkene, av Britiske BNFL og nå heter Westinghouse Electric Sweden AB. En hovedretning gjennom 1990-tallet var å endre selskapet fra tradisjonell kapitalkrevende tung elektroteknisk produksjon til systemer med høyt teknologiinnhold rettet mot automatisering, datateknikk og kommunikasjon. Martin Ebner bygget seg i denne perioden opp til å være hovedaksjonær i ABB og var en viktig støttespiller for Percy Barnevik i gjennomføringen av denne strategien. Barnevik ble styreformann for ABB i 1996 og ble etterfulgt av Göran Lindahl. === Problemer ved årtusenskiftet === På slutten av 1990-tallet pekte indikatorene oppover, og aksjen var spådd å nå 300 CHF da selskapet gjennomførte en 4:1-splitt i 2001. Den splittede aksjen nådde bare en verdi på 19 CHF i februar 2001. Nå inntraff en rekke uheldige omstendigheter:<ref>{{Kilde www | utgivelsesdato= 2004-01-11 | utgiver= Mimers Brunn | forfatter= Alexander, Aderklint. | tittel= Historien om ABB, Percy och pensionerna | url= http://www.mimersbrunn.se/arbeten/3632.asp | besøksdato= 2007-02-02 | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20070928000522/http://www.mimersbrunn.se/arbeten/3632.asp | arkivdato= 2007-09-28 }}</ref> * ABB ble rammet av et såkalt «class action» asbestsøksmål der mer enn {{formatnum:100000}} saksøkere i USA krevde erstatning for senskader. * ABB hadde før disse problemene meget god kredittverdighet og det var lånt betydelige midler som lang- og kortsiktig gjeld. * Den underliggende avkastningen i deler av den nye virksomheten viste seg ikke å bli tilfredsstillende. Resultatet ble nedgradering og det ble vanskelig å refinansiere kortsiktig gjeld etter hvert som denne forfalt. Det lyktes heller ikke gjennom 2001 og 2002 den nye konsernsjefen Jørgen Centerman å overbevise markedet om at nødvendige endringer ville bringe situasjonen under kontroll. Aksjekursen fortsatte å falle dramatisk, og nådde et bunnivå på 1,80 CHF i oktober 2002. På dette tidspunktet var ABB bare timer fra å gå tom for likvid kapital. Nå hadde styreformannen Jürgen Dormann overtatt som konsernsjef og ledergruppen lyktes å forhandle en finansieringspakke for ABB som hindret konkurs. Denne forutsatte imidlertid at store virksomheter ble solgt for å redusere total gjeld sammen med betydelige restruktureringer. I de følgende årene ble offshorevirsomheten (ABB Offshore Systems, nå Vetco Gray og Aibel), ABB Building Systems (nå Caverion Norge i Norge), ABB Financial Services (til General Electric) og en rekke andre virksomheter solgt. I løpet av restruktureringen ble antall ansatte i ABB redusert med over {{formatnum:80000}} ansatte. Man fikk imidlertid kontroll over gjeld og kostnader. === Vekst i kjernevirksomheten === I 2006 lyktes det endelig å få en rettskraftig avgjørelse på asbestsøksmålet. Samtidig ga utsalgene, omstruktureringer og gode markedsforhold for konsernets produkter gode resultater, med en betydelig resultathevning og reduksjon av gjeld som resultat. Aksjekursen gikk i begynnelsen av 2006 over 10 CHF per aksje, og har i 1. desember 2007 nådd 33 CHF som er omtrent 75% av historisk toppverdi. ABB ønsket å satse mer som et globalt teknologiselskap og 1. juli 2020 solgte ABB ut 80,1 prosent av ABBs Power Grids-virksomheten til [[Hitachi]]. Virksomheten har kunder innen energi, industri, transport og infrastruktur. I første omgang ble det dannet et selskap, Hitachi ABB Power Grids med hovedkontor i [[Sveits]], som skulle samarbeide om en overgang for overtakelsen. Fellesforetaket hadde en årlige omsetning på omtrent 10 milliarder dollar og omtrent {{formatnum:36000}} ansatte, og har kunder i over 90 land.<ref>{{Kilde www|url=https://new.abb.com/news/detail/64657/abb-completes-divestment-of-power-grids-to-hitachi|tittel=ABB completes divestment of Power Grids to Hitachi}}</ref> Hitachi ABB Power Grids utvikler seg videre til å bli Hitachi Energy fra oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hitachi.eu/en/press/hitachi-abb-power-grids-become-hitachi-energy|tittel=Hitachi ABB Power Grids to become Hitachi Energy|besøksdato=2022-05-02|dato=2021-07-01|språk=en|verk=Hitachi in Europe}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon