Redigerer 4. mai-bevegelsen (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Xinhairevolusjonen]] i [[1911]] hadde ført til [[Qing-dynastiets]] fall. Dette ble sluttet på mange århundrers sterke keiserlig styre, og i teorien skulle dette innvarsle en ny era der folkeviljen skulle bestemme politikken. Men realiteten var at Kina ble et fragmentert land domenert av [[krigsherrer]], og de var mer opptatt av egen politisk makt og sine privathærer enn av nasjonens beste. [[Beiyangregjeringen]] var opptatt av sine indre problemer og gjorde lite for å stå imot den innflytelse som ble utøvet av imperialistiske fremmede makter. Beiyangregjeringen kom med en rekke ettergifter overfor utlendingene en for å vinne deres pengestøtte og militære hjelp mot dens rivaler i Kina. Dette, sammen med de stadige kriger krigsherrene imellom, førte til store lidelser for folk. 

På samme tid fremmet utviklingen av [[Ny kultur-bevegelsen]] til at årtusengamle kinesiske verdier ble utfordret. Fremmedmaktenes fremstøt og interessesfærer bidro samtidig til å oppflamme kinesisk nasjonalisme.