Redigerer ’Patafysikk (avsnitt)

== Historien ==
Ordet kom på trykk første gang i Alfred Jarrys leketekst ''Guignol''   [[28. april]] [[1893]] i tidsskriftet ''L’Écho de Paris littéraire illustré''. Han forklarte senere at definisjonen dreide seg om «vitenskapen om imaginære løsninger, vist ved deres [[virtuell|virtualitet]] til deres omgrensninger».(''Gestes et opinions du Docteur Faustroll'', II, viii). [[Raymond Queneau]] beskriver den som «hvilende på sannheten i motsetninger og unntak».

Jarry anbefalte apostrofen først (trykket legges annetsteds i ordet) for å unngå ordspill og nedsettende betydninger på fransk, som ''patte à physique'' (fysikkfot), ''pas ta physique'' (ikke din fysikk) eller kanskje: ''Pâte à physique'' (fysikkpaté, eller fysisk deig).

'''''Collège de ’pataphysique''''', grunnlagt [[11. mai]] [[1948]] er en gruppe kunstnere og forfattere som deler interessen for ’patafysikk. Kollegiet har som motto: ''Eadem mutata resurgo'' (Jeg står opp den samme, skjønt forandret) og dagens hovedperson er Hans Magnificiens, Baron Jean Mollet. De øvrige medlemmer av kollegiet har tilsvarende pretensiøse titler som «Ledende bekrefter for retorikonoeseklinikken», «Regent for anabatomologi» og «[[Transcendent]] [[satrap]]». Medlemmene er koplet med mediet [[Oulipo]]. De gir forholdsvis regelmessig ut publikasjoner som: ''Cahiers du Collège de 'Pataphysique'' og ''Dossiers du Collège de 'Pataphysique''. Kollegiets møter holdes i [[restaurant]] ''Le Polidor'' i Paris.

Franske forfattere som [[Raymond Queneau]], [[Jean Genet]], [[Boris Vian]] og [[Jean Ferry]] har beskrevet seg selv som deler av den ’patafysiske tradisjonen. Blant tidligere medlemmer av bevegelsen fantes også [[Jean Dubuffet]], mens en også refererer til utvalgte verker av [[Eugène Ionesco]], [[Marcel Duchamp]] og [[John Cage]] som forløpere til den spesielle holdningen til det å lage eller utøve kunst . 

Selv om Frankrike fortsatt er kjerneområde for ’patafysikerne, har bevegelsen spredt seg internasjonalt. [[Buenos Aires]] og [[Milano]] fikk sine institutter etter 1950, mens [[London]], [[Edinburgh]], [[Budapest]], og [[Liège]] fikk sine i løpet av 1960-årene. 

I 1960-årene ble ’patafysikk brukt som prinsipp i flere kunstformer, som [[Pop-art]], [[konseptkunst]] og i populærkulturen. Den kanskje mest kjente referansen finnes i [[The Beatles|Beatles]]-teksten fra 1969 ''[[Maxwell's Silver Hammer]].'' Kunsten ble ofte laget med fokus på den skapende prosessen, men tilfeldigheter og slump spiller ofte en stor rolle. Den [[Danmark|danske]] kunstneren [[Asger Jorn]] refererte til ’patafysikken som en ny religion, mens andre kunstnere har konstruert ’patafysiske maskiner.