Redigerer ’Anata (avsnitt)

==Historie==	
'Anata er en landsby på oldtiden, og flere gamle bygningsmaterialer er gjenbrukt i husene som står der i dag. Det er også funnet [[cisterne]]r hogd ut i berget, blant grotter og eldgamle jordbruksterrasser.<ref name=Dauphin899>Dauphin, 1998, s. 899</ref> Den amerikanske teologen [[Edward Robinson]] identifiserte 'Anata som den bibelske [[Anatot]], [[Jeremia]]s fødested.<ref>Robinson and Smith, 1841, vol 2, s. [http://archive.org/stream/biblicalresearc00smitgoog#page/n131/mode/1up 109]</ref>

Ruinene av en bysantinsk kirke ligger i byen, så man tror stedet var bosatt før den muslimske erobring av Palestina av [[Rashidun-kalifatet]].<ref name="Sharon">{{cite book|title=Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae, Vol. I, A |url=http://books.google.com/books?id=j1rSzWgHMjoC|first1=Moshe|last1=Sharon|år=1997|publisher=BRILL|ISBN=9004108335}}
</ref><ref>Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp03conduoft#page/82/mode/1up 82]</ref> Under den [[muslim]]ske [[beleiringen av Jerusalem i 1187]] mot korsfarerne, slo [[Saladin]] leir i 'Anata før han gikk videre mot byen.

===Osmansk tid===
Landsbyen ble del av [[Det osmanske rike]] i 1517 likesom resten av Palestina, og i 1596 stod 'Anata på osmanske [[daftar|skattelister]] som en del av Quds ''[[nahiya]]'' i [[Al-Quds|Quds]] ''[[liwa]]''. Den hadde da ti muslimske hushold som betalte skatt for hvete, bygg, sommeravlinger, oliventre, frukttre, geiter og bikuber.<ref>Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117</ref>

Landsbyen ble ødelagt av [[Ibrahim Pasja av Egypt|Ibrahim Pasja]] i 1832 etter et pro-osmansk araberopprør mot [[Muhammad Ali-dynastiet|det egyptiske styre]]. Da stedet ble besøkt av W. M. Thomson i 1850-årene, skildret han den som en ''«liten grend, delvis i ruiner, men den var en gang mye større, og virker å ha hatt murer rundt seg. Man kan fortsatt se deler av muren.»''<ref>Thomson, 1859, vol 2, s. [http://archive.org/stream/landandbookorbi08thomgoog#page/n556/mode/1up 548]</ref>

Den franske oppdageren [[Victor Guérin]] var i landsbyen i 1863, og skildret den som liten, på en ås, med omkring 200 innbyggere.<ref>Guérin, 1869, s. [http://archive.org/stream/descriptiongogr06gugoog#page/n89/mode/1up 76] ff</ref>

I 1883 skildret [[Palestine Exploration Fund]] i ''Survey of Western Palestine'' den som en ''«mellomstor landsby med hus i stein. Den står på en rygg med fin utsikt mot nord og øst. Det står noen få [[oliven]]tre omkring landsbyen, og én brønn i vest og en annen i sørøst.»''<ref name=SWP7>Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. [http://www.archive.org/stream/surveyofwesternp03conduoft#page/7/mode/1up 7]-8</ref>

===Det britiske Palestinamandatet===
I folketellingen i 1922 hadde 'Anata 285 innbyggere, alle muslimer.<ref name="Census1922">Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 14</ref> Dette steg i 1931 til 438, fortsatt alle muslimer, i 98 hus.<ref>Mills,1932, s. [http://ia701204.us.archive.org/15/items/CensusOfPalestine1931.PopulationOfVillagesTownsAndAdministrativeAreas/PalestinaCensus1931.pd 37]</ref>

I 1945 hadde 'Anata et folketall på 540, alle arabere, med 18&nbsp;496 mål land, ifølge en offisiell landmåling.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://webarchive.loc.gov/all/20080805000658/http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20I/Jerusalem/Page-056.jpg 56]</ref> Av dette var 353 mål var plantasjer og irrigert land, 2&nbsp;645 for korn,<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Jerusalem/Page-101.jpg 101] {{Wayback|url=http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20II/Jerusalem/Page-101.jpg |date=20241127053850 }}</ref> mens 35 mål var utbygd land.<ref>Government of Palestine, Department of Statistics. ''Village Statistics, April, 1945.'' Sitert i S. Hadawi, ''Village Statistics, 1945''. PLO Research Sentral, 1970, s. [http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Jerusalem/Page-151.jpg 151] {{Wayback|url=http://www.palestineremembered.com/download/VillageStatistics/Table%20III/Jerusalem/Page-151.jpg |date=20240124234837 }}</ref>

===Etter 1948===
Etter [[den arabisk-israelske krig i 1948]] kom 'Anata under [[jordan]]sk styre. Siden [[Seksdagerskrigen]] i 1967 har 'Anata vært under [[israel]]sk okkupasjon.