Redigerer Štěpán Trochta (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Štěpán Trochta var eldste barn av Frantisek (1880-1912) og Anna; han ble døpt «Štěpán Maria».<ref name=CC/><ref name=EYE/> Han hadde minst én bror (Josef; født 1913) og én søster (Anna; født 1911) som fortsatt var i live da han selv døde.

Familiens kår forverret seg etter at faren døde i 1912.<ref name=CC/><ref name=CV/> Štěpán var [[junák]]<nowiki/>speider i barndommen, og begynte ved den erkebiskoppelige høyskole i [[Kromeriz]] i Olomouc etter å ha avsluttet barneskolen i 1918. Han ble nødt til å avbryte skolegangen for å ta vare på familiens lille gårdsbruk etter at moren ble rammet av [[tuberkulose]] i 1920. Etter en tid kom hun seg.

Trochta kunne så fortsette sin presteutdannelse i Olomouc. Han sluttet seg til [[Salesianerne av Don Bosco|salesianerordenen]] i 1923,<ref name=SEB>{{cite web|date=|url=http://www.santiebeati.it/dettaglio/95688|title=Cardinale Stefano Trochta|publisher=Santi e Beati|accessdate=15. november 2017}}</ref><ref name=CC>{{cite web|date=|author=Salvador Miranda|title=Consistory of April 28, 1969 (III)|accessdate=15. november 2017|url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1969.htm}}</ref> og fortsatte studier og formasjon i [[Torino]] i [[Italia]]. 

=== Prest===
Han ble presteviet den 29. juni 1932 i Torino, av kardinal [[Maurilio Fossati]].<ref name=CC/><ref name=SEB/> Han arbeidet deretter først i det sentrale Moravia i [[Tsjekkoslovakia]] og grunnla salesianske institutter i [[Praha]] og i [[Ostrava]].<ref name=EYE/>

==== I nazistiske konsentrasjonsleirer ====
Under [[annen verdenskrig]] ble han den 6. juni 1942, etter de tsjekkiske partisaners drap av sen stedfortredende riksprotektor [[Reinhard Heydrich]], arrestert av [[Gestapo]] sammen med den senere kardinal Josef Beran, fengslet i [[Pankracfengselet]] i Praha, og deretter internert i konsentrasjonsleirene [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]] (Terezín i [[Böhmen]]), [[konsentrasjonsleiren Mauthausen|Mauthausen]] i [[Østerrike]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] nær [[München]]. Det ble tysk politikk å konsentrere alle katolske geistlige fortrinnsvis på ett sted, Dachau, blant annet for å motvirke deres virkning på medfanger og de mindre hardbarkede av leirvaktene.<ref name="Zamecnik">: Stanislav Zámečník: ''Das war Dachau.'' (utg. Comité International de Dachau), Luxemburg 2002.</ref> Da Gestapo sendte ham til nye konsentrasjonsleirer, markerte de på oversendelsespapirene at det ikke forelå noe ønske om at han skulle få skånsom behandling: Bokstavene ''«R.U.»'' stod for ''Rückkehr ungewünscht'' &ndash; retur uønsket.

Han ble befridd av [[USA|amerikanske]] styrker den 29. april 1945,<ref name=CC/><ref name=EYE/> og kunne samme år vendt tilbake til hjemlandet.

=== Biskop av Litomĕřice, kommunistisk forfølgelse ===
Han ble etter krigen utnevnt til biskop av Litomĕřice, den 27. september 1947, og bispeviet i Praha<ref name=SEB/> den 16. november av den apostoliske nuntius, erkebiskop [[Xavier Ritter]], i november. De [[tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] kommunister begynte en innbitt forfølgelse av Den katolske kirke, og biskop Trochta var blant de mange som fikk føle det.

Til å begynne med var han de tsjekkoslovakiske biskopers talsmann under deres forhandlinger med det kommunistiske regime fra 1948 til 1949, da samtalene ble avbrutt. Fra 1949 til 6. august 1968 ble han forhindret fra å utføre sine sjelesørgeriske plikter.<ref name=CC/><ref name=EYE/> Den 16. januar 1953 arresterte de kommunistiske myndigheter ham og anklaget ham med konstruerte spionasjebeskyldninger og virksomhet rettet mot staten. Den 23. juni 1954 dømte høyesterett ham for to tiår i fengsel (det innebar løslatelse i 1979) for å ha arbeidet som en av kirkens spioner.<ref>''Czechoslovakia: crossroads and crises, 1918-88'' av Norman Stone og  Eduard Strouhal, 1989: ''«Bishop Trochta was tried on 22-23 June 1954. Recalling his various period of imprisonment long afterwards among friends, he said: 'Not even in Mauthausen were things so bad. The German concentration camps were not to be compared with ...»''</ref><ref name=SEB/>

Hans tilfelle var ikke enestående, heller ikke i sin egen presteorden: Alle salesianernes ordenshus i Tsjekkoslovakia ble konfiskert av staten, og natt til 14. april 1950 ble 300 salesianere, 30 noviser og postulanter sendt til arbeidsleirer.

I juni 1960 fikk han amnesti, men ble forbudt å gjenoppta prestelig virke. Dermed ble han [[rørlegger]] og bygningsarbeider. I februar 1962 fikk han hjerteslag og ble behandlet på sykehus til 1963. Han fikk beholde sitt arbeide men ble løst fra arbeidsforpliktelser i november 1962. [[Pave Johannes XXIII]] hadde i 1962 invitert Trochta til å delta i [[Annet vatikankonsil]], men de tsjekkoslovakiske myndigheter hadde ikke gitt ham tillatelse til å reise til Roma.<ref name=SEB/> Han ble i 1963 gitt adgang til å bosette seg i et hjem for prester i [[Tábor]], og deretter i Radvanov i 1964. 

Ikke før den 1. september 1968 ble det igjen mulig for Trochta å fungere som biskop. Høsten 1968 møtte han for første gang [[pave Paul VI]], som satte pris på han arbeide og vitnemål. 

Den 20. juli 1969 underkjente Høyesterett hans gamle domfellelse som en krenkelse av hans rettigheter.  Men snart ble det innskjerpelser på nytt.{{Tr}} 

Trochtas arbeid for den katolske undergrunnskirke i Tsjekkoslovakia, var i 2005 fremdeles ikke fullstendig historisk utforsket.

=== Kardinal (først hemmelig) ===
Den 28. april 1969 kreerte pave [[Paul VI]] kardinaler, og blant dem var det to hvis navn ble holdt tilbake (reservert ''[[in pectore]]''). Det var ikke før den 5. mars 1973 at paven publiserte at det dreide seg om biskop Štěpán Trochta &ndash; og om den i mellomtiden avdøde rumenske biskop [[Iuliu Hossu]].

=== Død===
Kardinal Trochta døde av hjertesvikt den 6. april 1974 i Litomĕřice, som følge av de slag han ble påført under et seks timer langt brutalt møte med politiet dagen før.<ref name=CC/>

Blant de som kom tilreisende for å være med på den halvveis hemmelige begravelsen på en liten kirkegård nær Praha, var den polske kardinal [[Johannes Paul II|Karol Wojtyła]], erkebiskopen av [[Kraków erkebispedømme|Kraków]] &ndash; som fire år etter skulle bli valgt til pave Johannes Paul II. [[Sovjetunionen|Sovjeterne]] hadde advart ham mot å reise for å delta på begravelsen, men ikke bare reiste han &ndash; han holdt også en tale der. Dette forhold alene ville ha gitt kommunistene et påskudd til å arrestere ham, men de lot det være.

Også tilstedeværende var [[Berlin erkebispedømme|Berlins]] kardinal [[Alfred Bengsch]], og [[Wien]]s kardinal, erkebiskop [[Franz König]].

[[Pave Paul VI]] omtalte Trochta etter hans død som «en troens forsvarer».<ref name=EYE>{{cite web|url=https://www.kampocesku.cz/article/7290/stepan-cardinal-trochta|date=1. mars 2010|publisher=EYE|title=Štěpán Cardinal Trochta|accessdate=15. november 2017}}</ref>