Redigerer Święconka (avsnitt)

==Opprinnelse==
Selv om det sannsynligvis var en forutgående skikk i Øst-Europa<ref>Leopold Kretzenbacher. Ethnologia Europaea: Studienwanderungen und Erlebnisse auf volkskundlicher 1986. p. 159</ref><ref>Roman Landowski. Dawnych obyczajów rok cały: między wiarą, tradycją i obrzędem. 2000. p. 205</ref>, var det i kristen tid at den fant sin plass og sin begrunnelse i rammen av påsketiden. Den nå grunnleggende form der brød og egg er det viktigste i påskekurven (symboler på [[kristi oppstandelse|oppstandelsen]] og [[Jesus Kristus]]) sies å kunne spores tilbake til 1100-tallet.<ref>Ks, Marian Pisarzak MIC. Błogosławienie pokarmów wielkanocnych. Kontekst paschalny i postny. op. cit. Błogosławieństwo pokarmów i napojów wielkanocnych w Polsce. Studium historyczno-liturgiczne. Warsaw 1979, p. 378. [przypisy tamże]</ref>

En fastere form fikk velsignelsen i de katolske velsignelsebøker, som på 1600-tallet med ''benedictio agni et carnium in die Sanctae Paschae''.

Velsignelsen ble for mange århundrer siden utbredt blant [[Szlachta|adelen]] i [[Polen-Litauen]]. Da skulle hele bordet med all som hører til en høvelig påskefrokost velsignes. Dette kostet geistligheten meget tid i kirkeårets travleste tid, og biskopene kom dem til hjelp med å forby velsignelsen av påskemat i private hjem. Velsignelsen skulle skjer i kirkene. Frem til [[annen verdenskrig]] var det hyppig slik at folk bragte med seg den komplette påskefrokosten i svære kurver til kirken; senere nøyer man seg med en representativ mindre mengde. Der hjemme kompletteres maten med idet man har beredt der.