Redigerer Łódź (avsnitt)

== Historie ==
=== Landbruksbosetningen ===
[[Fil:Rural Lodz 1812.JPG|thumb|left|Utsikt over Łódź (1812).]]
Łódź nevnes for første gang i [[1332]] som landsbyen ''Łodzia'' i et dokument hvor hertug Władysław Ziemiowic av Łęczyca og Dobrzyń bekrefter landsbyens tilhørighet til kapittelet i [[Włocławek]]. Det første forsøket på å gi landsbyen byrettigheter fant sted i [[1414]] etter initiativ av Włocławek-biskopen, uten å gi noe resultat. Det var først et dokument underskrevet av kong [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] i [[1423]] som gav landsbyen byrettigheter etter magdeburgsk rett. Innbyggerne ble samtidig fritatt fra all [[jurisdiksjon]] fra voivoder, slottsforvaltere og andre statsmyndigheter. De hadde retten til å opprette lokale myndigheter og til å organisere to markeder i året. Frem til slutten av [[1600-tallet]] utviklet Łódź seg imidlertid langsomt og var ikke mer enn en mindre landbruksby.<ref name="goldenbook" /> 

Under den svenske invasjonen av [[Polen]] ([[1655]]–[[1660]]) ble byen avfolket. Den forble senere frem til slutten av det [[18. århundre]] en mindre bosetning på handelsveien mellom [[Masovia]] og [[Schlesien]], underlagt biskopene i Włocławek-bispedømmet. I [[1777]] hadde byen 265 innbyggere og bestod av 66 bygninger. 

Med [[Polens delinger|Polens andre deling]] i [[1793]] – da landet opphørte å eksistere som selvstendig stat – kom byen under prøyssisk administrasjon under sitt germaniserte navn ''Lodsch''. Den hadde da knapt 191 innbyggere, og de prøyssiske embetsmennene overveide til og med å frata Łódź byrettighetene. Med Polens tredje deling i [[1798]] tok de prøyssiske myndighetene over kirkegodset og nasjonaliserte byen. Med tiden vokste Łódź’ rolle, og etter [[Napoleon]]s seier mot [[Preussen]] ble byen innlemmet i [[hertugdømmet Warszawa]] i [[1806]]. Det var imidlertid ikke før etter at byen tilfalt det russiskkontrollerte [[Kongress-Polen]] i [[1815]] at utviklingen virkelig skjøt fart.

=== Industrialiseringen ===
[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – Fabryka Tow. Akcyj. K. Scheiblera.jpg|thumb|right|[[Karol Scheibler|Scheiblers]] fabrikk i Łódź (1896).{{Byline|Bronisław Wilkoszewski}}]]
Av helt avgjørende betydning for Łódź’ senere oppblomstring var den polske regjeringens plan rundt opprettelsen av fabrikkbyer, som skulle utgjøre grunnlaget for en nasjonal industri<ref name="goldenbook" />. Etter initiativ av [[Stanisław Staszic]] og senere [[Rajmund Rembieliński]], som begge så det økonomiske potensialet i Łódź-området, oppstod en slik tekstilindustribosetning i Łódź. Den ble anlagt sør for byens datidige sentrum (''Stare Miasto'' – «Gamlebyen») i årene [[1821]]–[[1823]] som ''Nowe Miasto'' («Den nye by»). Opprettelsen av det nye beboelsesområdet førte ikke bare til en radikal demografisk vekst, men også til forflytningen av byens sentrum: Det trapesformede gamlebytorget (''Stary Rynek''), som var midtpunktet i jordbruksbyen Łódź, ble forlatt til fordel for den nyanlagte, åttekantede [[Frihetsplassen i Łódź|Frihetsplassen]] i Nowe Miasto. I årene [[1824]]–[[1828]] ble den nye industribosetningen ''Łódka'' grunnlagt, denne gang sør langs Nowe Miastos hovedakse [[Piotrkowska-gaten]].

En konstant tilstrømning av arbeidere, forretningsmenn og håndverkere fra hele kontinentet gjorde Łódź til det største sentret for tekstilindustri i Kongress-Polen og det russiske riket<ref name="goldenbook" />. Nybyggerne kom hovedsakelig fra de sørlige deler av [[Tyskland]] og [[Böhmen]], men også fra land som [[Portugal]], [[England]], [[Frankrike]] og [[Irland]]. Det var imidlertid i første rekke [[polakker]], [[jøder]] og [[tyskere]] som bidrog til byens utvikling. Nykomlingene ble garantert langtgående hjelp fra myndighetene, særlig med tanke på tomter, lån og fabrikkbygging. 

[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – Nowy Rynek.jpg|thumb|right|[[Frihetsplassen i Łódź]] (1899).{{Byline|Bronisław Wilkoszewski}}]]
Den første bomullsfabrikken åpnet i [[1825]], og 14 år senere åpnet portene opp for både Polen og [[Russland]]s første dampdrevne fabrikk i byen (''[[Den hvite fabrikk]]'')<ref name="goldenbook" />. Łódź stod for produksjonen av ull-, lin- og bomullstekstiler, som ble eksportert i første rekke til Russland, [[Kina]] og [[Persia]]. Byen bød på store muligheter og ble raskt kjent som «Det forjettede land». Med tiden utviklet den seg til å bli et av verdens ledende sentre for tekstilproduksjon.<ref>Zbigniew Kotecki, Krzysztof Stefański, ''Łódź. Szkice do portretu miasta'', Studio Filmowe Itaka, Łódź 2007 ISBN 978-83-924356-1-7</ref>

[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – widok na Nowy Rynek (Piotrkowska).jpg|thumb|left|[[Piotrkowska-gaten]] (1896).{{Byline|Bronisław Wilkoszewski}}]]
Mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Łódź en rekordhøy demografisk vekst. I løpet av et titall år ble den lille landsbyen (med 4&nbsp;000 innbyggere i [[1830]] og 40&nbsp;000 i [[1865]]) en industriell metropol med 300&nbsp;000 innbyggere i [[1900]] og 500&nbsp;000 innbyggere i [[1914]].

Byen gikk inn i en viss stagnasjonsperiode etter den antirussiske [[novemberoppstanden]], som førte med seg tollbarrierer og reduserte handelsmuligheter fra Russlands side. I [[1850]] ble imidlertid den pålagte tollen mellom Russland og Kongress-Polen avskaffet. Łódź kunne nå selge sine varer på det russiske markedet og dette bidrog på ny til byens økonomiske utvikling. I [[1865]] fikk byen dessuten jernbaneforbindelser til [[Wien]] og [[Warszawa]], og noen år senere også til [[Białystok]]. Dette ble en viktig forutsetning for at byens innbyggertall ble fordoblet hvert tiende år i perioden [[1823]]–[[1873]].<ref name="1423-1869" /> 

I andre halvdel av 1800-tallet vokste industriimperiene til de store fabrikantene – i første rekke [[Ludwik Geyer]], [[Izrael Poznański]], [[Karol Scheibler]] og [[Ludwik Grohman]] – som alle satte betydelige spor etter seg i bybildet. De var eiere av vakre villaer, palasser og enorme fabrikkområder. De sistnevnte fungerte nærmest som selvstendige byer – ved siden av fabrikkbygningene fantes egne skoler, butikker, brannvesen, sykehus og boligområder for arbeiderne. Rundt de gigantiske tekstilfabrikkene oppstod banker samt kultur- og vitenskapsinstitusjoner. Årene 1870-1890 markerte den mest intense industrielle utviklingen i byens historie<ref name="1870-1918" />, men samtidig vokste også gapet mellom fabrikantenes formuer og arbeidernes fattigdom. Łódź ble snart et av hovedsentrene for den sosialistiske bevegelsen i Kongress-Polen. I [[1892]] ble de fleste fabrikkene i byen lammet av en stor streik med over 70 000 deltakende arbeidere. Arbeiderklassen deltok også i den antirussiske [[1905-revolusjonen]], hvor over 300 arbeidere ble drept i kamper med tsarpolitiet.

Mot slutten av det [[19. århundre]] og begynnelsen av det [[20. århundre]] var Łódź det største industrisentret i Kongress-Polen, og opplevde kraftig demografisk så vel som størrelsesmessig vekst. Nye bydeler ble grunnlagt, og flere av de omkringliggende landsbyene ble innlemmet i Łódź.

=== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ===
[[Fil:Bazylika Archikatedralna w Łodzi.jpg|thumb|right|[[St. Stanisław Kostkas katedral]] i mellomkrigstiden.]]
Frem til [[første verdenskrig]] vokste byens befolkning konstant. I [[1914]] var Łódź en av de mest tettbefolkede industribyene i verden (13&nbsp;280 innbyggere per kvadratkilometer)<ref name="1870-1918" />. Et av krigens største slag på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] ble utkjempet nær byen i 1914, og under første verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Krigen stanset den industrielle og demografiske utviklingen i Łódź, og de fleste fabrikkene ble ødelagt av tyskerne. 

Etter krigen – da Polen i [[1918]] hadde gjenvunnet sin selvstendighet – befridde innbyggerne byen ved at de selv avvæpnet og deporterte de tyske soldatene. Under og etter første verdenskrig mistet Łódź 40 % av sin befolkning<ref name="1870-1918" />, først og fremst på grunn av verneplikt, sykdommer og det faktum at en stor del av den tyske befolkningen flyttet til Tyskland etter krigens slutt i 1918.

Etter krigen ble det gjort forsøk på å gjenopprette byens tidligere økonomiske posisjon, men den store industrielle vekstperioden var likevel over. Det ble samtidig lagt arbeid i utviklingen av kultur og vitenskap i Łódź. 

I [[1922]] ble byen hovedstad i [[Łódź voivodskap]]. [[Den store depresjonen]] på [[1930-tallet]] og handelsembargoen mellom Tyskland og Polen stengte markeder for polske tekstiler i vest, mens [[den russiske revolusjon]] ([[1917]]) og borgerkrigen i Russland ([[1918]]–[[1922]]) ble en stopper for den fortjenstfulle handelen i øst. Byen ble følgelig skueplass for store protestmøter og arbeideropprør. 

I [[1925]] åpnet flyplassen [[Władysław Reymont lufthavn Łódź|Lublinek]] nær Łódź.

I [[mellomkrigstiden|mellomkrigsårene]] var Łódź fremdeles møteplass for forskjellige nasjoner og kulturer – i [[1931]] bestod byens befolkning av 52 % polakker, 33 % jøder og 14 % tyskere.

=== Andre verdenskrig ===
{{Se også|Polen under andre verdenskrig}}
[[Fil:Litzmannstadt.jpg|thumb|left|«Etter [[Adolf Hitler|Førerens]] befaling heter denne byen [[Litzmannstadt]]»]]
Under [[Felttoget i Polen i 1939|Tysklands invasjon av Polen]] ble Łódź forsvart mot de første tyske angrepene av general Juliusz Rómmel. Byen ble imidlertid erobret av tyske tropper den [[8. september]] [[1939]]. Under okkupasjonen ble byens innbyggere utsatt for masseutryddelser, fordrivelse eller deportering til konsentrasjonsleirer, og de tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] opprettet mange fengsler og leirer i byen. Under krigen var Łódź et av de største sentrene for polsk motstandskamp i [[Det tredje riket]].   

Łódź skulle ifølge de tyske planene egentlig bli en polsk enklave som del av [[Generalguvernementet]], men den nasjonalsosialistiske ledelsen innlemmet likevel Łódź i det tyske riket. Denne innlemmelsen ble foretatt etter ønsket til [[Arthur Greiser]] – den lokale guvernøren for [[Reichsgau Wartheland]] – og flere av de etniske tyskerne som bodde i byen. Byens navn ble samtidig forandret til ''[[Litzmannstadt]]'' etter den tyske generalen Karl Litzmann, som hadde erobret byen under [[første verdenskrig]]. Imidlertid nektet mange tyskere fra Łódź å skrive seg under på ''Volksliste'' og bli ''[[Volksdeutsche]]'', og ble isteden deportert til Generalguvernementet. 

I begynnelsen av okkupasjonen ble alle polske religiøse og patriotiske symboler fjernet fra byen, og samtlige polske gate- og stedsnavn endret. Blant annet ble [[Tadeusz Kościuszko-monumentet i Łódź|Tadeusz Kościuszko-monumentet]] revet ned på Polens nasjonaldag den [[11. oktober]] 1939, og den representative Piotrkowska-gaten fikk navnet «Adolf Hitler Straße». Samtidig ble flere representanter for intelligentsiaen og presteskapet samt politiske forkjempere arrestert. 

[[Fil:Bronisław Wilkoszewski – Synagoga i willa p. Hertza.jpg|thumb|left|[[Den store synagoge i Łódź]], brent ned av tyske nasjonalsosialister i 1939.]]
[[Fil:Litzmannstadt Ghetto.jpg|thumb|right|En trebro for jødene i gettoen.]]
De største represjonene ble rettet mot jødene. Nesten alle synagogene i byen ble brent ned, og nasjonalsosialistene opprettet raskt en [[getto]] i byen og befolket den med 200&nbsp;000 jøder som bodde i Łódź-området ([[Ghetto Litzmannstadt]]). Kun 900 personer overlevde likvideringen av gettoen i august [[1944]]. 

I nærheten av Łódź ble det også bygd flere arbeids- og konsentrasjonsleirer for områdets ikke-jødiske befolkning, blant dem det beryktede Radogoszcz-fengselet og flere mindre leirer for [[romanifolket]] og polske barn.

Ved slutten av andre verdenskrig hadde Łódź mistet 420&nbsp;000 (67 %) av sin førkrigsbefolkning – 300&nbsp;000 jøder og 120&nbsp;000 polakker.<ref name="1919-1948" /> I januar [[1945]] flyktet byens tyske befolkning av frykt for [[Den røde armé]]. 

Łódź led også store tap som følge av at byens fabrikkmaskiner ble plyndret og sendt til Tyskland. Til tross for relativt små tap grunnet bombing og krigføring, var mesteparten av infrastrukturen i Łódź slik allikevel borte<ref name="1919-1948" />.

Den røde armé marsjerte inn i byen [[18. januar]] [[1945]], og med tiden ble Łódź del av [[Folkerepublikken Polen]]. Etter å ha frigjort området fra [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], gikk Den røde armés soldater hardt frem mot lokalbefolkningen, som ble utsatt for mord, voldtekt og plyndring. I tillegg ble flere polske motstandskjempere stilt foran sovjetisk rett og henrettet på grunn av sin lojalitet til [[den polske eksilregjeringen]].

=== Etter andre verdenskrig ===
Etter [[andre verdenskrig]] forandret byens demografiske struktur seg radikalt. For første gang i sin flerkulturelle historie fikk Łódź en tilnærmet etnisk ensartet befolkningssammensetning bestående nesten kun av polakker. I [[1945]] hadde Łódź færre enn 300&nbsp;000 innbyggere, men dette tallet begynte snart å vokse med flyktninger fra den ødelagte hovedstaden Warszawa og de polske landområdene i øst annektert av [[Sovjetunionen]]. Også den polske regjeringen flyttet til Łódź, som frem til [[1948]] fungerte som Polens uformelle hovedstad. Det fantes planer om å flytte hovedstaden til Łódź permanent, men denne ideen vant ikke stor støtte, ettersom gjenoppbyggingen av Warszawa startet i 1948. 

Etter at [[kommunisme|kommunistene]] fikk makten i Polen tapte mange industrifamilier sine eiendommer da alle private bedrifter ble nasjonalisert. 

Takket være samarbeidet med andre land i [[østblokken]] kunne Łódź eksportere varer til [[Øst-Europa]]. Byen ble igjen et viktig senter for tekstilindustrien, som imidlertid ikke overlevde den økonomiske overgangsperioden på [[1990-tallet]] i Polen etter kommunismens fall. Den industrielle krisen i Łódź førte til høy arbeidsledighet, men tvang samtidig byen til å utvikle nye industrigrener. Det ble særlig satset på avansert teknologi, med gunstige resultater. Samtidig ble det lagt mye arbeid i utviklingen av utdanning, og i dag fremstår Łódź som et av Polens største akademiske sentre. Det er også blitt lagt stor vekt på restaureringen av byens historiske sentrum og revitaliseringen av gamle fabrikkomplekser, noe [[Piotrkowska-gaten]] samt handels- og rekreasjonssenteret [[Manufaktura]] er gode eksempler på.