Redigerer Øyevitnepsykologi (avsnitt)

== Øyevitnepsykologi i folkemunne ==

I folkemunne er „videometaforen“ en utbredt metafor for den menneskelige hukommelsen. Observerte hendelser blir ifølge metaforen lagret i et system som kan sammenliknes med et filmopptak, der en i senere tid kan spole tilbake til hendelsen en ønsker å minnes. Her ligger det også en antakelse om at minnene som hentes frem er objektiv sanne, ettersom de har blitt festet i øyeblikket hendelsen fant sted. Forskning har vist at denne metaforen er langt fra tilstrekkelig. Både persepsjon og hukommelse er dynamiske prosesser, som påvirkes av mange faktorer; de er subjektive, fortolkende og en rekonstruksjon av virkeligheten fremfor en reproduksjon.
 
«Jeg så det med mine egne øyne!» er i dagliglivet, såvel som i rettssalen, en talemåte som henviser til korrektheten som tillegges observerte hendelser. Mennesker ser ut til å stor tiltro til sine egne observasjoner, såvel som til andres bedyrelser av korrekte observasjoner. Denne til tider paradoksalt nok blinde tiltroen kan ha tragiske konsekvenser, som rettshistorien viser.

En faktor som ser ut til å påvirke tiltroen til øyevitneberettelser er observatørens troverdighet, som videre er påvirket av eksempelvis sosial status, rase og historie, og observatørens egen tiltro til observasjonens korrekthet. Innen øyevitnepsykologisk forskning er feilslutningen mellom troverdighet og pålitelighet av stor interesse. Studier viser ingen korrelasjon mellom opplevd korrekthet og faktisk korrekthet. Hvor sikker en person er i sin observasjon har med andre ord ingen sammenheng med den objektive sannheten.