Redigerer Øye (avsnitt)

== Menneskets øye ==
{{Infoboks anatomi
| Navn         = Det menneskelige øyet
| Bilde        = Eye-diagram_no_circles_border.svg 
| Bildetekst   = 1. [[glasslegeme]]t 2. [[ora serrata]] 3. [[ciliærmuskel]]en 4. [[zonulatråder|zonulatrådene]] 5. [[Schlemm-kanal]]en 6. [[pupill]]en 7. [[fremre øyekammer]] 8. [[hornhinne]]n 9. [[regnbuehinne]]n 10. [[cortexlinse]]n 11. [[nukleuslinse]]n 12. [[ciliærprocess]]er 13. [[konjunktiva]] 14. [[musculus obliquus inferior]] 15. [[musculus rectus inferior]] 16. [[musculus rectus medialis]] 17. [[netthinne|netthinnens arterier og vener]] 18. [[den blinde flekk]] 19. [[dura mater]] 20. [[arteria centralis retinae]] 21. [[vena centralis retinae]] 22. [[nervus opticus]] 23. [[vena vorticosa]] 24. [[Tenons kapsel]] 25. [[macula lutea]] 26. [[fovea]] 27. [[sclera]] 28. [[Årehinne (øyet)|årehinnen]] 29. [[musculus rectus superior]] 30. [[netthinne]]n}} {{anchor|Menneskets øye}}
===Øyeeplet (lat. ''bulbus oculi'')===
'''Øyeeplet''' er kuleformet og inneholder brytende medier som fokuserer lyset på [[netthinne]]n. Sanseceller i netthinnen omdanner lyset til nervesignaler.

'''Hornhinnen'''
[[Hornhinne]]n (lat. ''cornea'') ligger fremste på øyeeplet når øyelokkene er åpne. Hornhinnen er blank og klart gjennomsiktig. Den har et større antall lag som særlig kan sees ved bruk av [[spaltelampe]]. 
Det ytterste laget av hornhinnen består av et cellelag som er en celle tykt. Sår i dette cellelaget oppstår ved fremmedlegeme på øyet, [[solblindhet]], [[sveiseblink]] og enkelte virusinfeksjoner. Slike sår kan bli synlige ved å dryppe fargestoffet [[fluorescein]] på øyet. Fargestoffet er gult, men ved kontakt med hornhinnen under cellelaget, blir fargen grønn.

(''se også [[keratitt|hornhinnebetennelse]]'')

'''Regnbuehinne'''
[[Regnbuehinne]]n eller iris, er den fargede delen av øyet hos [[virveldyr]], inkludert mennesker. Regnbuehinnen har et hull, pupillen, i midten og muskler som gjør at pupillens størrelse kan justeres etter lysintensiteten.

'''Pupillen'''
[[Pupille]]n er hullet midt i regnbuehinnen. Hullet eller pupillens størrelse justeres med muskler i regnbuehinnen. Størrelsen endres basert på mengde lys mot øyet. Gjennom pupillen slippes lyset inn i det indre øyet.

'''Linsen''' befinner seg rett bak pupillen, i øyets lysåpning. Her blir lyset som utgjør det visuelle inntrykket vi oppfatter som det endelige bildet, snudd før det når netthinnen.

'''Netthinnen'''
[[Netthinne]]n (retina) fanger opp synsinntrykk og ligger som et bakteppe innvendig i øyet. Den består av celler utformet som tapper og staver. Tappene er med på å oppfatte [[farge]]r og gir et skarpt syn. Stavene gir [[Svart-hvitt|svart-hvitt-syn]] og syn i mørke. Netthinnen kan reflekte lys tilbake som rød refleks (se nedenfor), som hos [[katter]] og mange andre pattedyr.

I tillegg til det visuelle systemets tapper og staver, er det lys-sensitive [[Ganglieceller|ganglier]] som registrer lysstyrke og -farge - selv hos mange totalt blinde mennesker som har minst ett øyeeple intakt. Lyset som registreres av disse cellene er det sterkeste av signalene som styrer [[døgnrytme]]n.

'''Synsnerven''' forlater netthinnen ved '''[[den blinde flekk]]'''. Skarpsynet i netthinnen er lokalisert til '''den gule flekk''' ([[macula lutea]]), hvor det er særlig høy tetthet av tapper og staver.

=== Orbita ===
'''Øyehulen'''.
Er større enn [[bulbus oculi]], som gir plass til de ytre øyemusklene, tallrike [[årer]] og [[nerver]], samt [[tårekjertelen]].
Gulvet i [[orbita]] grenser mot [[sinus maxillaris]] ([[kjevebihulen]]), taket mot [[sinus frontalis]] ([[pannebihulen]]) og [[kraniehulen]]. Bakveggen, som ligger i høyde med øvre del av [[hjernestammen]], har åpninger til [[årer]] og [[nerver|nerver.]]

De seks ytre øyemusklene beveger bulbus oculi. Tverrstripet muskelfibre. Øyemusklene er synkronisert og jobber sammen, bortsett fra når vi studerer noe som er svært nært.
Her er de listet opp i forhold til hvilken nerve som forsyner dem:
[[Fil:Gray889.png|thumb|Øyemusklene|250px|left]] {{anchor|Orbita}}
* [[Nervus oculomotorius]]
** Musculus rectus superior – drar øyet oppover
** Musculus rectus inferior – drar øyet nedover
** Musculus rectus medialis – drar øyet innover
** Musculus obliquus inferior – roterer øyet utover og drar det litt oppover
* [[Nervus trochlearis]]
** Musculus obliquus superior – roterer øyet innover og drar det litt nedover
* [[Nervus abducens]]
** Musculus rectus lateralis – drar øyet mot siden

[[Arteria ophtalmica]] går fra [[arteria carotis interna]] og deler seg til en rekke mindre grener som forsyner ulike deler i orbita. Den viktigste grenen er [[arteria centralis retinae|arteria centralis retinae,]] som følger [[nervus opticus]] inn i bulbus oculi til [[retina]], og er hovedansvarlig for [[blod]] til [[fotoreseptorene]].

[[Nervus opticus]] ([[2. hjernenerve]])leder afferente signaler fra fotoreseptorene
[[Nervus oculomotorius]] ([[3. hjernenerve]]) leder [[efferent]]e signaler til tverrstripet og glatt muskulatur – styrer øyemotorikken.

Bulbus oculi beskyttes mekanisk av [[øyelokk]] og [[øyevipper]]. Lokkene inneholder stive plater av [[bindevev]], kantene har en rand av [[hår]] og utallige kjertelåpninger. En muskel sørger for at øyet kan åpnes, mens ringformet muskelfiber sørger for at øyet kan forsnevres/lukkes. Innsiden er kledd med [[conjuctiva]]([[tårehinnen]]) som slår seg over på [[sclera]] og dekker denne helt inn mot [[cornea]].

[[Tårekjertelen]] ligger diagonalt over på andre siden av [[tårekanal]]ene og produserer [[tårevæske]] som smører og renser hornhinnen [[cornea]]. Irritasjon eller rusk fører til økt produksjon. [[Tårekanal]]ene drenerer [[tårevæske]] til [[nese]]hulen
Disse styres av parasympatiske nervefibre – det er ingen viljemessig kontroll over produksjonen, men den kan påvirkes av emosjonelle forhold.

==== Den blinde flekk ====
{| class="wikitable" style="text-align: center;"
|+'''DEN BLIND FLEKK'''
! colspan="5" style="border:solid 1px #AAAAAA;" | Test av den blinde flekk
 |-
 | colspan="5" height="50px" style="border: 0;" |
 |-
 | style="border: 0;" |
 | style="border: 0; font-size: 0.7cm; width:0.4cm;" | '''H'''
 | style="border: 0; max-width: 8cm; width: 8cm;" |
 | style="border: 0; font-size: 0.7cm; width:0.4cm;" | '''V'''
 | style="border: 0;" |
 |-
 | colspan="5" height="50px" style="border: 0;" |
 |-
 | colspan="5" style="border:solid 1px #AAAAAA; text-align: left;" |'''Framgangsmåte:''' Lukk det ene øyet og fokuser på bokstaven på motsatt side med det som er åpent ('''H''' for høyre øye eller '''V''' for venstre). Hold en avstand til skjermen som er omtrent 3 ganger avstanden mellom '''H''' og '''V'''. Flytt øyet nærmere eller lengre bort fra skjermen til du ser at den andre bokstaven forsvinner. For eksempel kan du lukke høyre øye og se på V med venstre øye, slik at H forsvinner.
 |}

En annen test går ut på å lukke det ene øyet og holde en liten lys gjenstand et stykke rett foran det åpne øyet. Stirr på et punkt bak gjenstanden, og før den lyse gjenstanden ut til siden/samme side som det åpne øyet. Ca 15-20 grader ut til siden sees plutselig ikke den lyse gjenstanden. Bildet av den har truffet netthinnen på den blinde flekk.

==== Rød refleks ====
Når lys fra ett punkt i et ellers mørkt rom treffer et øye med stor pupill, vil lyset som samles på netthinnen også sendes tilbake, slik at hvis vi ser på øyet fra nesten samme retning som lyset kommer fra, vil vi se et rødt lys der vi vanligvis ser det sorte i pupillen i midten av øyet.

Dette brukes til undersøkelser på [[helsestasjon]]en for å utelukke en sjelden kreftsykdom på netthinnen. Ved [[grå stær|katarakt]] (grå stær), når øyets linse blir matt, vil vi ikke se rød refleks. Ved en del tilstander med puss eller uklarheter i øyets væske vil også rød refleks bli borte.

Når vi kjører bil i mørke kan vi se dyr på langt hold som små lyspunkter som er rød refleks fra øynene.[[Fil:Schematic_diagram_of_the_human_eye_no.svg|thumb|450px|right|Skjematisk fremstilling av menneskeøyet]] {{anchor|Øyets ytre}}

====Senehinne og konjunktiva====
Øyeeplet er kledd av en senehinne (lat. ''[[sclera]]'') som musklene (se under) festes i. Senehinnen dekker hele øyeeplet bortsett fra hornhinnen, som må være gjennomsiktig.

Over den delen av senehinnen som ligger eksponert for luft ligger konjunktiva, som er et hudlag med blodårer og nerver. Konjunktiva dekker også innsiden av [[øyelokk]]ene.

(''Se også [[konjunktivitt]].'')

=== Menneskets øye i kunst, litteratur og filosofi ===
Det blir av noen hevdet at «Øynene er sjelens speil» og at de kan utvise frykt, glede, sorg, tristhet, tankefullhet, hat, hevn og ondskap.

De meste berømte øyne i [[billedkunst]]en er trolig øynene til [[Mona Lisa]], portrettet [[Leonardo da Vinci]] malte.