Redigerer Østlandsk reisning (avsnitt)

==Formål==
Østlandsk reisning hadde et nasjonalt perspektiv på sitt arbeid, der de så det som sin historiske oppgave å bygge bro i språkstriden ved hjelp av østlandsdialektene, og reise tanken om at disse var fullgod norsk tale. Spesielt forsvarte de de radikale, valgfrie formene i [[rettskrivinga av 1917|rettskrivningen av 1917]], og arbeidet med å få til en [[lesebok]] på bygdemål og med [[fornorsking (språk)|fornorsking]] av østlandske [[stedsnavn]].<ref>Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», ''Vårt eget språk'', bind 1 (s. 101)</ref> Det siste førte til en del strid, som da folk i Stryn snakket om «[[Strynefjellet]]» og protesterte da det ble omdøpt til «Strynsfjellet» av folk utefra.<ref>[[Sylfest Lomheim]]: «Språket i radio og fjernsyn»: «Stryne-striden», ''Vårt eget språk'', bind 1 (s. 303)</ref>

[[Landsmål]] hadde sterke trekk fra talemål på [[Vestlandet]], mens [[riksmål]] bygde på [[dansk]] og «[[dannet dagligtale]]» slik det ble snakket av de øvre sosiale lag i byene. Således mente ''Østlandsk reisning'' at det ikke var tatt nok hensyn til talemålene på Østlandet i noen av de eksisterende norske målformene.