Redigerer Østlandet (avsnitt)

== Historikk ==
Avgrensingen av Østlandet har ikke vært entydig. For eksempel ble de øvre deler av de store dalene regnet til Vestlandet, og avgrensingen mot Sørlandet (som til omkring 1900 ble regnet som del av Vestlandet) variert.<ref name=":1" /> 

Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder og to bispedømmer. Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til [[Vikingtiden]] da man omtalte kystområdene som [[Viken (historisk område)|Viken]] (derav muligens benevnelsen [[vikinger]]<ref>Myhre, Bjørn, Før Viken ble Norge. Borregravfeltet som religiøs og politisk arena. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2015. (Norske oldfunn; XXXI), s. 149</ref>) og områdene nord for [[Oslofjorden]] som [[Opplandene]]. 

De vestlige innlandsområdene ([[Valdres]] og [[Hallingdal]]) tilhørte lenge [[Gulatinget]]s virkeområde (omtrent det nåværende [[Vestlandet]]). Fra midten av 900-tallet var [[Egdafylke|Egdafylket]] (ytre deler av Agder) underlagt Gulatingsloven. Ifølge [[Magnus Lagabøtes landslov|Landslova fra 1274]] skulle utsendinger («nemndemenn») fra Valdres, Hallingdal og [[Setesdal]] (Vall, Bygland og Evje) møte på Gulatinget. Rogaland og Agder ble på 1100-tallet eget bispedømme med biskop i Stavanger. Valdres og Hallingdal hørte kirkelig til Vestlandet til 1631 (først Bergen og fra 1125 Stavanger). Områdene i [[Viken (historisk område)|Viken]] (Grenland, Vestfold, [[Vingulmark]] og [[Ranrike]])  soknet til [[Borgartinget]].<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 2001 | tittel = Gulatinget og Gulatingslova | isbn = 8279590226 | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011306082 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vest-Oppland og Valdres | isbn = 8205131937 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062624003 | side = }}</ref> [[Opplandene]] hørte under [[Eidsivatinget]].<ref name=":4" /> 

Øvre Telemark og [[Numedal]] (del av Søndre Oppland) hørte til Eidsivatinget. Det politiske og rettslige skillet mellom Opplandene og Viken hang trolig sammen med vesentlig dansk innflytelse i Viken i tidlig middelalder. De kirkelige og rettslige grensene var for en stor del sammenfallende der Hamar bispedømme (etablert på 1100-tallet) tilsvarte i hovedtrekk Eidsivatingslagen (Opplandene, Øvre Telemark, Numedal, Krødsherad og Ringerike). Det er uklart om Romerike og [[Solør]] hørte rettslig til Eidsivatinget og kirkelig til Oslo bispedømme, og grensen for Eidsivating ble trolig flyttet nordover i middelalderen. De nordligste bygdene i [[Østerdalen]] ([[Tynset]], Alvdal, [[Kvikne]], Folldal) hørte i middelalderen til Nidaros bispedømme. Oslo bispedømme omfattet i år 1223 Viken.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002746|tittel=Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder|etternavn=Ødegård|fornavn=Marie|forlag=Cappelen Damm Akademisk|isbn=9788202632267|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2021}}</ref>
[[File:Bilveg ved Halnefjorden.JPG|thumb|[[Riksveg 7]] på [[Hardangervidda]] nær vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet]]
I inndelingen av Norge som er gjort i [[Historia Norvegiæ]] fra slutten av 1100-årene er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (''maritima''), fjellsonen eller Opplandene (''zona montana'') samt samenes land:<ref name=":5" /> «Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer.» (''[[Historia Norvegiae]]'', oversatt av [[Halvdan Koht]]).<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref>

Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («[[Oslofjorden|Viken]]»).{{tr}} Men dette gjaldt ganske sikkert ikke Opplandene (det indre Østland) som alt hadde egne selvstyrte småkongeriker uten særlig dansk innflytelse.

Frem til omkring 1800 ble alt nord og vest for [[Langfjella]] regnet til «[[Nordenfjells|nordenfjeldske]]», menst områdene øst for Langfjella og sør for Dovre var [[Sønnenfjells]]. Denne inndelingen av landet ble brukt til omkring slutten av 1700-tallet. Til 1700-1800-tallet reiste man fra Østlandet «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn», av dette kommer betegnelsen «nordmannavegar» for ferdselsveiene over [[Hardangervidda]]. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Grensen i Agder mellom nordafjells og sønnfjells var mer uklar ([[Lindesnes]] og [[Åna-Sira|Åna Sira]] har vært nevnt som grenser). [[Eilert Sundt]] skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved [[Egersund]]. [[Erik Pontoppidan]] noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. [[William Thrane]] skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av [[Christiansand stift]] (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/ihs/regionene|tittel=Regionene|besøksdato=2017-02-25|fornavn=Christian|etternavn=Fossen|språk=nb|verk=www.ntnu.no}}</ref>) og hele Bergen stift.<ref>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref name="NoHistLeks">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304141|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forfatter=[[Steinar Imsen]]|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|isbn=82-456-0552-2|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|side=337|kapittel=Sønnafjellske Norge|utgivelsesår=1999}}</ref>

I 1964 ble bygda Innset i [[Orkdalen]] overført fra Hedmark til [[Sør-Trøndelag]].<ref name="Norge1986">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304067|tittel=Norge. Bind 5. Sørvestlandet, Sørlandet, Østlandet.|forlag=Cappelen|isbn=8202090067|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1986}}</ref>