Redigerer Østgotere (avsnitt)

== Førhistorisk tid ==
{{Utdypende artikkel|Gotere}}
Tidlige historikere har hevdet at goterne opprinnelig stammet fra det sørlige Scandza (antagelig Skandinavia) og inn i Gothiscandza (antatt å være nedre regionen ved Wisła, Pommern, i dagens Polen), og derfra til kysten av Svartehavet. Dette baseres på opplysninger i den gotiske historikeren [[Jordanes]] som skrev sin «Goternes historie» (''De origine actibusque Getarum'') rundt 550. Denne opprinnelsesteorien er svært omstridt blant historikere i dag.

Goterne var en samlet nasjon slik de var nevnt i flere kilder helt opp til det [[3. århundre]] da de tydeligvis delte seg i østgotere og vestgotere. Begge stammene delte mange aspekter, særlig anerkjente de en skytsguddom som romerne kalte [[Mars (gud)|Mars]]. Denne såkalte «delingen», eller mer korrekt, den nye bosettingen av vestlige stammer i den romerske provinsen [[Dacia]], var et naturlig resultat av befolkningsveksten i området langs [[Svartehavet]] hvor disse østgoterne etablerte et stort og mektig kongedømme. [[Gepidene]] ble deres vasaller og rivaler. 

[[Hunerne]]s fremvekst rundt [[370]] førte østgoterne under deres herredømme. Den østgotiske herskeren [[Ermanarik]]s  selvmord i [[378]] nevnes av [[Ammianus]]. Ifølge [[Getica]] til [[Jordanes]] ble denne Ermanarik 110 år gammel.

I de neste tiårene bodde østgoterne på [[Balkan]] sammen med hunerne og ble en av de mange vasallene til hunerne som kjempet i Europa i [[slaget ved Chalons]] i [[451]]. Flere opprør mot hunerne ble slått ned, men innføringen av hunernes rytterkultur var en betydelig fordel.

Noen kilder nevner at [[gotisk språk]] fremdeles ble snakket sporadisk i [[Krim]] helt til det [[16. århundre]].