Redigerer Østervåg (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:2009-Ostervaag.JPG|right|thumb|250px|Jul i Østervåg. {{Byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]Den østre delen av Østervåg gikk i middelalderen og noe senere under navnet [[Arnegård]]. Den vestlige delen av området (ved [[Breigata (Stavanger)|Breigata]]) ble kalt for Bakken.

Fra Østervåg gikk «Gaten til Østervåg» (dagens [[Steinkargata]]), som forbant Østervåg med [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og [[Skagen]]. [[Sølvberggata]], [[Hølleberggata]] og [[Søregata]] forbinder Østervåg med [[Arneageren]] og [[Sølvberget (Stavanger)|Sølvberget]]. Mot den gamle Kuholmen ([[Holmen (Stavanger)|Holmen]]) går [[Øvre Holmegate]] og [[Nedre Holmegate]].

I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved.<ref>DN II nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str=).</ref> Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om Østervåg eller [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Vi vet også at biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] hadde et naust og ildhus i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og at [[Gårdsbrygga]] i Vågen hørte til Kongsgård. Bispebrygga står på [[Arnegård]] sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen. 

[[Asbjørn Kloster]] arbeidet i sin ungdom hos kolonialhandler Villumsen, som også solgte brennevin i Østervåg. Dette dannet grunnlag for hans arbeid med avholdsbevegelsen.