Redigerer Ñancahuazú-geriljaens opprør (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:Che Guevara bajo identidad Adolfo Mena González - 1966.jpg|thumb|left|Guevara forkledd som uruguayansk forretningsmann.]]
[[Fil:Alfredo Ovando.jpg|thumb|left|Alfredo Ovando Candía i 1970.]]
Sju år etter den kommunistiske seieren i [[den cubanske revolusjon]] ledet Guevara Cubas første afrikanske intervensjon i [[Kongokrisa]], hvor Guevara og hans lille ekspedisjon støttet geriljalederen [[Laurent-Désiré Kabila]]. [[Mobutu Sésé Seko]] tok makten i [[Zaïre]] i 1965, og siden Che var motvillig til å reise tilbake til Cuba brukte han de seks neste månedene på å reise rundt i verden. Guevaras tilholdssted i 1966 var ukjent for verden, og i sin [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]]-tale i [[Havanna]] i 1966 fortalte den cubanske forsvarsministeren [[Juan Almeida Bosque]] at Guevara «tjente revolusjonen et sted i [[Latin-Amerika]].» 

Kort tid senere ble det klart at Guevara hadde startet med å bygge opp sin geriljaorganisasjon i Bolivia, støttet av den cubanske [[kommunisme|kommunistiske]] regjeringen til [[Fidel Castro]]. Guevara hadde tatt seg inn i La Paz via [[Montevideo]] ved å posere som den [[uruguay]]anske forretningsmannen "Adolfo Mena González," som visstnok skulle jobbe for [[Organisasjonen av amerikanske stater]] i landet. Bolivia, "[[Amerika]]s hjerte," ble valgt til revolusjonsforsøket på grunn av landets sentrale posisjon i Sør-Amerika, og siden man derfra kunne spre revolusjonen til de tilgrensende landene. 

Bolivia ble i 1966 styrt av president [[René Barrientos]], som to år tidligere, da han selv var landets visepresident, hadde tatt makten i landet i et kupp hvor han styrtet daværende president [[Víctor Paz Estenssoro]], som hadde ført en sentristisk, sosial reformeringspolitikk. Den karismatiske [[mestis]]president Barrientos var populær blant vanlige bolivianere, blant annet fordi han snakket flytende [[quechua]], og han var også en staut [[Antikommunisme|antikommunist]]. Barrientos og [[Alfredo Ovando Candía]], det mindre karismatiske overhodet for den bolivianske hæren, styrte landet som militære presidenter fram til 1970. I Barrientos regjeringstid skal ifølge [[Amnesty International]] mellom 3 og 8000 mennesker ha blitt henrettet av presidentens dødsskvadroner. Bolivia var dermed på tiden for Guevaras kommunistopprør et politisk ustabilt land som mellom 1964 og 1982 ble styrt av en rekke militære offiserer.