Redigerer Étienne Maurice Gérard (avsnitt)

== Biografi ==

=== Unge år og karrière ===
Étienne Maurice Gérard ble født ved Damvilliers, i [[Hertugdømmet Lothringen|Lorraine]]. Etter utbruddet av [[den franske revolusjon]]en sluttet han seg til en [[bataljon]] frivillige i 1791 og tjenestegjorde i felttogene under [[revolusjonskrigene]] i 1792–1793 under generalene [[Charles François Dumouriez]] og [[Jean-Baptiste Jourdan]].{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

I 1795 tjenestegjorde han under general [[Jean Baptiste Bernadotte]] som [[aide-de-camp]]. I 1799 ble han forfremmet til sjef for en [[eskadron]] (fransk: chef d'escadron) og i 1800 til [[oberst]].{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

=== Fremgang ===
Under Frankrikes kamp mot [[den tredje koalisjonen]] utmerket han seg i [[slaget ved Austerlitz]] og [[slaget ved Jena-Auerstedt]], i november 1806 ble han forfremmet til [[brigadegeneral]]. For hans innsats i [[slaget om Wagram]] ble han utnevn til [[baron]] av [[Det første franske keiserdømme]].{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

I [[Den spanske selvstendighetskrigen]] i årene 1810-1811 utmerket Gérard seg i slaget om Fuentes de Onoro. Under Napoléons [[Napoleons felttog i Russland 1812|invasjon av Russland]] deltok han i slaget om Smolensk og slaget om Valutino. I  [[slaget ved Borodino]] utmerket han seg så han ble forfremmet til [[generalmajor]] (fransk: Général de division). Han utmerket seg ytterligere ved den katastrofale retretten fra [[Moskva]].{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

=== Felttog i 1813–1814 ===
I [[den sjette koalisjonskrigen]] hadde han kommando over en [[Divisjon (forband)|divisjon]] og deltok i [[Slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] 2. mai 1813 og slaget ved Bautzen 20.-21. mai. Han deltok også i operasjonene til marskalk Jacques MacDonald og i [[folkeslaget ved Leipzig]] 16. til 19. oktober 1813 (hvor han hadde kommando over XI. [[Korps (forband)|korps]]) hvor han ble alvorlig såret. Etter slaget ved Bautzen ble han av [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]] utnevnt til [[greve]] av det franske keiserriket.{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

Under seksdagersfelttoget i 1814, og spesielt i slaget ved La Rothière og slaget ved Montereau utmerket han seg nok en gang.{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

=== Bourbonrestaurasjonen og julirevolusjonen ===
Etter Napoléons [[abdisere|abdikasjon]] og forvisning til [[Elba]] ble han under [[restaurasjonen i Frankrike]] av kong [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] hedret med [[Æreslegionen]] og den kongelige og militære Sankt Ludvigsorden (fransk: Ordre royal et militaire de Saint-Louis).{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

Etter Napoléons flukt fra Elba (perioden kjent som [[de hundre dagene]]) ble han av Napoléon utnevnt til [[pair av Frankrike]] og gitt kommando over IV. korps av nordarméen. I [[slaget ved Ligny]] den 16. juni 1815 gjorde Gérard en glimrende innsats. Om morgenen den 18. juni var han fremst i å råde marskalk [[Emmanuel de Grouchy]] til å marsjere til lyden av kanonene for å støtte Napoléon i [[slaget ved Waterloo]]. Gérards råd ble avvist og han deltok i stedet med sitt korps i [[slaget ved Wavre]].{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

Etter Napoléons fall og forvisning til [[St. Helena]] flyttet Gérard til [[Brussel]] og returnerte ikke til Frankrike før 1817. I årene 1822-1824 var han medlem av deputertkammeret (fransk: la Chambre des députés) og ble gjenvalgt i 1827.{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

Gérard deltok i [[Julimonarkiet|julirevolusjonen i Frankrike]] i 1830, hvorpå han ble utnevnt til krigsminister og [[marskalk av Frankrike]]. Grunnet dårlig helse gikk han av fra stillingen som krigsminister samme høst.{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

=== Felttoget i Belgia og senere ===
I 1831 fikk han kommando over nordarméen og etter [[den belgiske revolusjonen]] tvang han styrkene til [[Det forente kongeriket Nederlandene]] ut av [[Belgia]]. I 1832 kommanderte han styrken som beleiret festningen ved [[Antwerpen]].{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}

I juli 1834 ble han igjen utnevnt til krigsminister og leder for regjeringen og gikk av samme høst.{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}<ref>[http://www.napoleon.org/fr/salle_lecture/biographies/files/Gerard_Maurice.asp «GERARD, MAURICE-ETIENNE (1773-1852), GÉNÉRAL, MARÉCHAL»], fra nettstedet napoleon.org</ref> I 1836 ble han utnevnt til storkansler for æreslegionen (fransk: Grande Chancellerie de la Légion d'Honneur) etter marskalk Adolphe Édouard Casimir Joseph Mortier og i 1838 kommandant for nasjonalgarden for [[Frankrikes departementer|departementet]] Seine, en stilling han hadde inntil 1842. Han ble valgt til [[Frankrikes senat|senatet]] i [[Det andre franske keiserdømme]] i 1852 (før det ble formelt etablert) og døde samme år.{{Sfn|Chisholm|1911|p=764}}