Redigerer Étienne Bonnot de Condillac (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Condillac ble født den 30. september 1715 i en familie av advokater som den yngste av tre brødre. Hans to eldre brødre, Jean og Gabriel, tok navn tilknyttet familiens eiendommer i [[Mably (Loire)|Mably]] i Loire, og begge var kjent som «Bonnot de Mably». Étienne identifiserte seg med en annen eiendom ved [[Condillac, Drôme|Condillac]] i [[Drôme]], og ble således kjent som «Bonnot de Condillac». Han ble utdannet på [[jesuittene]]s kollegium i [[Lyon]] og ved seminaret ''[[presteseminaret Saint-Sulpice|Saint-Sulpice]]'' i [[Paris]], og ble presteviet i 1740. Som sin bror gikk han inn i klostervesenet (1733–1740) ved kirken [[Saint-Sulpice]] i Paris og ble siden utpekt som abbed av Mureau.

I [[Paris]] var Condillac involvert i de sosiale sirklene til filosofen [[Denis Diderot]], en hovedpersonene bak [[Encyclopédie]]. Condillac utviklet et vennskap med [[Jean-Jacques Rousseau]] som stort sett varte livet ut. Det begynte sannsynlig ved at Rousseau var lærer til to av hans nevøer i Lyon. Sammen med en annen bror, Gabriel, som ble en velkjent politisk forfatter kjent som [[Gabriel Bonnot de Mably|Abbé de Mably]], introduserte Condillac sin venn Rousseau til sitt intellektuelle bekjentskaper.

Condillac kom til å dedikere hele sitt liv, med unntak av et mellomspill som hoffutnevnt lærer ved hoffet til [[hertugdømmet Parma]], til filosofi og tekning. Hans publikasjoner er ''Essai sur l'origine des connaissances humaines'' (1746), ''Traité des systèmes'' (1749), ''Traité des sensations'' (1754), ''Traité des animaux'' (1755), den omfattende ''Cours d'études'' (1767–1773) i hele 13 bind, skrevet for den unge hertug [[Ferdinand, hertug av Parma|Ferdinand av Parma]], barnebarn av kong [[Ludvig XV av Frankrike]]; ''Le Commerce et le gouvernement, considérés relativement l'un a l'autre'' (1776), og to posthume verker, ''Logique'' (1781) og det uferdige ''Langue des calculs'' (1798).

Som filosof tok han utgangspunkt i [[John Locke]] og utviklet en [[sensualismen|sensualistisk erkjennelsesteori]]. I ''Traitée des systèmes'' (1749) skjelnet Condillac mellom [[tegn]]: De tegn som bare tilfeldig knyttes til gjenstanden, naturlige tegn, og kunstige (eller betingede) tegn (som språk og skrift). Nøkkelen til [[erkjennelse]]ns hemmelighet ligger i å anvende disse tegnene på rett vis. Ved å dele opp kompliserte begreper i deres enkleste bestanddeler, unngår man feil.

I ''Traité des sensations'' (1754) tilbakefører Condillac alle sjelelige funksjoner (følelser, ønsker, viljesbeslutninger) til de fornemmelser som de har sitt utgangspunkt i. Han intellektualiserer fornemmelsene selv og de psykiske erfaringer. «Forstanden ser mer enn øyet», skrev Condillac.

I verkene ''La logique ou les premiers dévelopments de l'art de penser'' (1780) og ''La langue des calculs'' (1798) tok Condillac utgangspunkt i tesen om tankes og språks uatskillelighet, og forklarer språkutviklinger med handlinger. Ved å dele opp handlinger og betrakte dem ut fra deres kommunikasjonsbudskap (og dermed også en oppdeling av ideene som er disse handlingenes tegn) blir handlingenes språk en analytisk metode.

Condillac forstår viten som en logisk sikker slutning ut fra fornuftsgrunner, altså som noe mer enn bare sannsynlighet.