Redigerer Æthelwulf av Wessex (avsnitt)

== Vurdering ==
[[Fil:Athelwulf.jpg|thumb|upright|left|Tegning av Æthelwulf fra 1700-tallet.]]
Som barn ble Æthelwulf gitt undervisning av blant annet [[Svithun av Winchester]]. Han etterfulgte sin far [[Egbert av Wessex|Egbert]] som konge i 839, og måtte raskt lede sine styrker i forsvaret mot [[Danelagen|danene]].

Historikerne har gitt ulike og motstridende vurderinger av Æthelwulf. I henhold til Richard Humble hadde han en bekymringsfull stil som konge. Han kom til tronen av Wessex ved arv. Han viste seg som særdeles religiøs, hemmet av liten politisk forståelse, og med altfor mange dyktige og ambisiøse sønner.<ref name="Humble">Humble, Richard (1980): ''The Saxon Kings''. London: Weidenfeld and Nicolson, s. 41</ref> I henhold til historikeren Frank Stenton synes Æthelwulf «å ha vært en religiøs og lite ambisiøs mann, og hvor engasjementet i krig og politikk var en liten ønskelig konsekvens av rang.»<ref>Stenton, Frank (1971): ''Anglo-Saxon England'' (3. utg.). Oxford: Oxford University Press, s. 245.</ref> Imidlertid mener Janet Nelson at hans tid som konge har blitt lite verdsatt i moderne forskning, og han faktisk la grunnlaget for Alfreds suksess, fant nye så vel som tradisjonelle svar, og sto bedre imot angrep fra nordmenn og daner enn mange andre samtidige angelsaksiske herskere.<ref name="DNB"/> I Simon Keynes’ syn «det var ham, mer enn noen andre, som sikret den politiske framtiden til sitt folk på 800-tallet, og som åpnet opp nye kommunikasjonskanaler som førte gjennom de frankiske riker og over Alpene til Roma.»<ref>Simon Keynes’ innledning til Blair, Peter Hunter (2003): ''An Introduction to Anglo-Saxon England'', Cambridge University Press, 3. utg., s. xxxiii</ref>