Redigerer Æthelred II av England (avsnitt)

== Navnet ==
Fortellingen om Æthelreds beryktede tilnavn, angelsaksiske ''Æþelræd Unræd'', forklarer langt på vei hvordan hans omdømme og respekt forfalt gjennom historien. hans fornavn, sammensatt av elementene ''æðele'' (tilsvarende norske edel og adel) og ''ræd'' (tilsvarende norske råd),<ref name="Bosworth">Bosworth-Toller: ''Anglo-Saxon Dictionary'', med ''Supplement'', s. 1124 ([http://www.bosworthtoller.com/ online utgave])</ref> Fornavnet er typisk for sammensatte navn for de som tilhørte kongefamilien i [[Wessex]], og det er karakteristisk at det rimer med navnene på hans forfedre, som Æthelwulf («edel-ulv»), Ælfred («alve-råd»), Edvard («rik-beskyttelse»), og Edgar («rik-spyd»).<ref>Schröder, Edward (1944): ''Deutsche Namenkunde''</ref> Hans tilnavn ''Unræd'' er vanligvis oversatt til dagens engelsk som «The Unready» (mindre ofte, men mindre forvirrende som «The Redeless»), men ettersom dagens betydning av «unready» ikke lenger er likt [[middelalderen]]s angelsaksiske motpart, skjuler oversettelsen meningsinnholdet i det angelsaksiske begrepet. Bosworth-Tollers ''Anglo-Saxon Dictionary'' definerer [[substantiv]]et ''unræd'' på ulikt vis, men det synes alltid å ha vært benyttet nedsettende.<ref name="Bosworth" /> Generelt har det betydningen «ondt råd», «dårlig plan», «dumhet». Bosworth-Toller nedtegner det ikke direkte som beskrivelse av en person; hovedsakelig beskriver det beslutninger og handlinger, og en gang gjelder det graden av [[Satan]]s falskhet (se [[Syndefallet]]). Elementet ''ræd'' i ''unræd'' er elementet i Æthelreds navn som betyr «råd». Således er ''Æþelræd Unræd'' en [[vits]] i betydningen «Edelt råd, intet råd». Tilnavnet har alternativt blitt oversatt som et [[adjektiv]]: «dårlig-rådet», «dårlig-forberedt», «ubesluttsomt», dermed «Æthelred den dårlig rådgitte».

Tilnavnet synes å beskrive den dårlige kvaliteten til de råd som Æthelred fikk gjennom sin tid som konge, tilsynelatende til de rundt ham, i særdeleshet det kongelig råd som var kjent som [[Witenagemot|Witan eller Witenagemot]]. Selv om tilnavnet ikke i seg selv antyder noe særskilt respektabelt om kongen, er det nedsettende i det ikke faktisk rettet mot kongen, men om de rundt ham som var forventet å gi den unge kongen god ''ræd'' (= gode råd). Historikere, både i middelalderen og i moderne tid, har i mindre grad fokusert på hva tilnavnet forteller om kongens rådgivere og isteden fokusert på framstillingen det gir av en tabbepreget, usikker, og uskikket konge. Ettersom tilnavnet først ble nedtegnet på 1180-tallet, mer enn 150 år etter Æthelred var død, er det tvilsomt at det bærer med seg antydninger om hvordan kongen ble sett på av sine samtidige eller nære samtidige.<ref>Keynes (1978: «The Declining Reputation of King Æthelred the Unready», s. 240–241</ref>

I vurderingen til Chris Wickham, professor ved Universitetet i Oxford, var Æthelred en av de mest kraftfulle konger på 900-tallet, som greide å avslutte kontrollen til alle av de store adelsfamiliene over deres besittelser i to tiår etter 985, og selv om dette til sist ikke var til hans fordel, er det betydningsfullt at han opprettholdt styrken til å presse dem alle inn i privat liv til tross for den militære krisen i perioden.<ref>Wickham, Chris (2009): «Problems in Doing Comparative History» i: Skinner: ''Challenging the Boundaries of Medieval History'', s. 15, 22, 27.</ref>