Redigerer Æneiden (avsnitt)

== Innhold ==
''Æneiden'' beretter om helten Aineias' seilas fra [[Sicilia]] til «Hesperia» (dagens [[Italia]]). Dit drar han, på oppdrag fra gudene, for å grunnlegge byen Lavinia, et foreløpig nytt [[Troja]], og [[Roma]]s forløper. Han har av gudene fått i oppdrag å grunnlegge Romerriket, men på sin seilas driver han inn på den [[nordafrika]]nske kyst og møter der [[Kartago]]s [[dronning]] [[Dido av Kartago|Dido]]. De forelsker seg i hverandre, og Aineias slites i den klassiske konflikt mellom plikt og følelser, mellom den høye oppgave gudene gav ham og sin egeninteresse, kjærligheten til Dido. Plikten seirer. Han bryter forholdet til Kartagos dronning, som knust av sorg bestiger bålet og tar sitt liv. Dette er hovedinnholdet i 4. sang av ''Æneiden''. Aineias drar videre med sine menn til Italia og fullbyrder sitt oppdrag.

Med ''Æneiden'' skriver Vergil [[Romerriket]]s tilblivelseshistorie inn i en [[mytologi]]sk sammenheng. Han trekker paralleller mellom Trojas fall, angivelig rundt år 1100, og datidens Roma. Eposet fikk en viktig [[nasjonsbygging|nasjonsbyggende]] funksjon ved at det konstruerte et kulturpolitisk fellesskap, og Vergil refereres ofte til som «romersk [[skald|nasjonalskald]]»''. 

Før sin død skal Vergil ha bedt om at verket ble brent, men [[Augustus]] sørget for at ønsket ikke ble tatt til følge.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Virgil «Vergil», ''1911 Encyclopædia Britannica]</ref> Ifølge Aelius Donatus' ''Vergils liv'' fra 300-tallet var Vergil en perfeksjonist som under arbeidet med ''[[Georgica]]'' vanligvis dikterte en rekke vers han hadde tenkt ut om morgenen, og i løpet av dagen reduserte dem til noen få. «Selv sa han at han skapte sine vers ved å slikke dem som [[bjørner|bjørnen]]» [slikker sin pels].<ref>[http://virgil.org/vitae/ Donatus: «Vergils liv», om ''Georgica'' i kap. 22]</ref>