Redigerer Ædgyth av England (avsnitt)

== Liv og virke ==

Navnet Ædgyths moderne variant er ''Edith'';<ref name="etymonline"> [http://www.etymonline.com/word/Edith «Edith»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Ankunft Ottos I. und Ediths in Magdeburg.jpg|thumb|left|Otto I og hans hustru Ædgyth ankommer ved Magdeburg. Maleri av Hugo Vogel 1898, Ständehaus Merseburg.]]

Ædgyth ble født i 910 som datter av den regjerende engelsk konge [[Edvard den eldre]], konge av det angelsaksiske riket Wessex, og hans andre hustru [[Ælfflæd av Wessex|Ælfflæd]]. Hun var dermed barnebarn til [[Alfred den store]]. I 919 ble hennes søster [[Ædgifu av Wessex|Ædgifu]] giftet til den den [[Vestfrankerriket|vestfrankiske]] kong [[Karl den enfoldige]].<ref>Lappenberg, Johann (1845): ''A History of England Under the Anglo-Saxon Kings'', Benjamin Thorpe, s. 88-89</ref> Ingen detaljer er kjent om Ædgyths liv før det kom anmodning fra den [[Østfrankerriket|østfrankiske]] kong [[Henrik I av Sachsen|Henrik Fuglefangeren]] som ønsket en allianse med den angelsaksiske kongen, som da var Ediths halvbror, kong [[Adalstein av England|Æthelstan]] (eller Adalstein).<ref> Æthelstan er i norsk historieskrivning kjent som [[Adalstein av England|Adalstein]] ved at han var fosterfar til [[Harald Hårfagre]]s sønn [[Håkon Adalsteinsfostre]]</ref>

Henrik Fuglefangeren ønsket å skape et nytt rike av de oppløste fragmentene av [[karolingerne]]s Tyskland. [[Lotharingia]] lå mellom Vestfranken og Østfranken, og arvingen til karolingerne var ved Æthelstans hoff. Grunnet frykten for et opprør i Lotharingia rettet mot ham og for å øke legitimiteten av sitt styre, fikk Henrik til søke en allianse med Æthelstan i 928. Henvendelsen fra Henrik om en brud til sin eldste sønn Otto var for en søster av Æthelstan.<ref name="Stenton_346"/> I henhold til både engelsk som tysk tradisjon sendte Æthelstan i 929 to søstre som Otto kunne velge mellom. Den eldste av dem, Ædgyth, ble Ottos valg.<ref>Schutz, Herbert (2010): ''The Medieval Empire in Central Europe: Dynastic Continuity in the Post-Carolingian Frankish Realm, 900–1300''. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 978-1-4438-1966-4, s. 40.</ref> Den yngre søsteren Edgiva giftet seg med en «konge i nærheten av Jupiterfjellene» (= [[Alpene]]), en fyrste så vagt beskrevet at han er vanskelig å identifisere, men mest sannsynlig var han [[Konrad III av Burgund]], kalt for den fredelig, men dette ekteskapet hadde ingen politisk betydning og i løpet av to generasjoner hadde selv den kongelige familie i England mistet alle spor av henne.<ref name="Stenton_346"/> Ekteskapet mellom Ædgyth og Otto, som ble gift i 930, var av langt større betydning.<ref>Reuter, Timothy (1991): ''Germany in the Early Middle Ages 800–1056''. Addison Wesley Longman. ISBN 978-0-582-49034-5, s. 319.</ref> 

=== Dronning ===
[[File:Edita 250.jpg|thumb|Detalj fra statuen i [[Magdeburgs domkirke]] som trolig forestiller dronning Ædgyth.]]
Ædgyth hadde mottatt som medgift inntektene fra området rundt Magdeburg, og som senere utgjorde det økonomiske grunnlaget for [[Magdeburg bispedømme]]. I henhold til [[Hrosvit|Hrosvit av Gandersheim]], tysk kantonesse og forfatter, var Edith en kvinne «av ren edel ansikt, grasiøst vesen og en sann kongelig framtoning» og knyttet Edith og hennes halvbror Æthelstan som etterkommere til den hellige [[Oswald av Northumbria|Oswald]]. En slik avstamming hadde antagelig til hensikt å fremme Edith og i forlengelsen også Ottos betydning og samtidig stimulere Ottos sjenerøsitet til byggingen av et kloster i [[Magdeburg]].<ref>Chance, Jane (2007): [https://books.google.no/books?id=flyHDAAAQBAJ&pg=PA143&dq=Hrotsvit+of+Gandersheim+%2B+Eadgyth&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Hrotsvit%20of%20Gandersheim%20%2B%20Eadgyth&f=false ''The Literary Subversions of Medieval Women''], Springer, s. 143, note 18</ref> Ædgyth var, som sin bror Æthelstan, engasjert i dyrkelsen av den engelske helgenen [[Oswald av Northumbria|Oswald]], og hun hadde med sin innflytelse bidratt til at enkelte klostre og kirker i Sachsen har blitt viet til denne helgenen.<ref name="Guardian"> Kennedy, Maev (20. januar 2010): [https://www.theguardian.com/science/2010/jan/20/alfred-great-granddaughter-remains-wessex «Remains of Alfred the Great's granddaughter returned / Coming home: the Saxon queen lost for 1,000 years»], ''The Guardian'', s. 5</ref>

I 936 døde Henrik Fuglefanger og hans eldste sønn Otto ble kronet til konge i [[Aachenkatedralen]]. En bevart rapport om seremonien av kronikøren [[Widukind von Corvey]]<ref>I den saksiske krøniken ''[[Res gestae saxonicae]]''</ref> nevner ikke om at hans hustru ble kronet ved dette tidspunktet, men i henhold til biskop [[Thietmar av Merseburg]]s krønike ble Ædgyth uansett salvet som dronning, men i en adskilt seremoni.

Som dronning ivaretok Ædgyth de vanlige plikter som kongedømmets førstedame. Hun refereres til i sammenhenger som angår gaver til klostrene og feiringer av kvinnelige helgener. I så måte synes hun å ha vært mer ivrig enn sin svigermor [[Matilda av Ringelheim]] (senere helgenerklært) som bare omtales en eneste gang i Ædgyths regentperiode. Det har sannsynligvis vært en viss rivalisering mellom [[benediktinerordenen]] [[Mauritiuskloster]] i [[Magdeburg]] som ble stiftet i 937 av Edith og Otto, og [[Quedlinburg]]-klosteret som ble innstiftet av Mathilda til minne om hennes avdøde ektemann Henrik. Ædgyth fulgte sin ektemann på hans reiser, men ikke i militære kampanjer. Mens Otto kjempet mot de opprørske hertugene [[Eberhard av Franken]] og [[Gilbert av Lotharingia]] i 939 tilbrakte hun tiden på [[Lorsch kloster]].

=== Død ===
[[Fil:DruckKaiserinEditha.JPG|thumb| Gravstedet for Ædgyth i Magdeburgs domkirke, illustrasjon fra 1896.]]

Ædgyth døde uventet i 946, bare 36 år gammel og hun opplevde ikke at hennes mann Otto ble kronet av paven til keiser i [[Det tysk-romerske rike]] i 962. Han giftet seg for andre gang med [[Adelheid av Det tysk-romerske rike|Adelheid av Burgund]] i 951.<ref>Campbell, Thomas (1907): [http://www.newadvent.org/cathen/01140c.htm «St. Adelaide»] i: ''The Catholic Encyclopedia'', '''1'''. New York: Robert Appleton Company</ref>

Ædgyths ekteskap førte til en ny periode med diplomatisk sameksistens mellom England og Tyskland som fikk betydelig innflytelse på engelsk kirkehistorie, og i særdeleshet i retningen til den engelske bevegelsen for klosterreformer. Tyskland hadde blitt kristnet av engelske misjonærer som [[Bonifatius]] fra Wessex. De to saksiske folkene likte å si at de var «av samme blod» og deres språk var fortsatt like nok til at de kunne forstå hverandre.<ref> Wood, Michael (17. juli 2010): [«The life of an Anglo-Saxon princess»], The Guardian</ref> [[Otto I av Schwaben]], Liudolfs sønn og Ediths barnebarn, døde i et slag mot [[muslim]]er i sørlige [[Italia]] i 982, og det ble nedtegnet av en kronikør ved Abingdon med den anmerkning at «han var sønn av Leodulf ætheling, som var sønn av Otto den eldre og av kong Edvards datter.»<ref name="Stenton_346"/> Den engelske kongefamilie holdt kontakt med sine slektninger i Tyskland, og en krønike av [[ealdorman]] Æthelweard, en etterkommer av kong [[Æthelred av Wessex]], var skrevet for Matilda, abbedisse av Essen, og barnebarn av Ædgyth.<ref name="Stenton_346"> Stenton (1971), s. 346</ref>