Redigerer Åsta Holth (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hun var oppvokst på [[finnetorp]]et Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren [[Martin Vestlien]].  Av utdannelse tok hun hagebruksskole og kunst- og håndverk.

===Forfatterinne===
Hun var tidlig aktiv skribent for [[teater]] med ''I Luråsen'' ([[Noregs Ungdomslag]], 1929), ''Gurigjenta'' (1931), ''Byjåla'' ([[Noregs Boklag]], 1934) og ''Vegen fram'' ([[Arbeiderteatret]], 1935).

Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, ''Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger'' (novellesamling, [[Rosén forlag]], 1944), etterfulgt av diktsamlingen ''Porkkala-fela'' ([[Aschehoug]], 1946).  Deretter utkom trilogien om farsslekta ([[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei;
''Kornet og freden'' (1953), ''Steinen blømer'' (1963) og ''Kapellet'' (1967), også utgitt igjen som ''Finnskogtrilogien'' (2002).

Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): ''Guldsmeden'' (1958), om Berendt Plate, ''Presten'' (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og
''Johannes'' (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi ''Piga''. 

Novellesamlingen ''Nådens år'' utkom i 1982, deretter kom ''Fattigmanns kokebok'' (1985) og sivilisasjonskritikken ''Volva'' (1987). Hennes siste bok var ''Den blå hesten'' ([[Solør-forlaget]], 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.

Politisk var Holth Vestlien medlem i [[Norges Kommunistiske Parti]] og motstander av [[NATO]] og [[EU]].  Hun var en tid president i [[Republikken Finnskogen]].  Hennes liv er beskrevet i [[Sven R. Gjems]]' ''Åsta i våre hjerter'' (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003).

[[Randi Brenden]] har skrevet en artikkel i [[Norsk biografisk leksikon]], basert på hennes egen doktoravhandling (2004).  I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner [[Skule Vaksvik]].

Hun står bak dagens Finnskogsbunad.<ref>Åsta Holth [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005  Piga. Selvbiografi, Oslo 1979] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904005#149 side 144-45] «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»</ref><ref>[http://digitaltmuseum.se/011013836134 Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt.] Digitalmuseum.se.</ref>[[File:Spisning av nävgröt och stekt fläsk NMA.0027743 (cropped).jpg|thumb|Spisning av [[nävgröt]] och stekt fläsk. Foto Nils Keyland]]

En egen permanent utstilling kalt '''Åsta Holth-museet''' ble åpnet [[10. juli]] [[2004]]. Ved åpningen holdt [[Finland]]s [[ambassadør]] til Norge en tale <!-- ambassadørens tale ligger på Finlands ambassades nettsider: http://www.finland.no/public/default.aspx?contentid=128006&nodeid=39579&contentlan=10&culture=nb-NO--> der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av [[Norsk Skogfinsk Museum]], og er åpent for publikum om sommeren.