Redigerer Årsaker til migrasjon (avsnitt)

== Miljøendringer som årsak til migrasjon ==
Miljøendringer som kan føre til migrasjon kan deles opp i [[naturkatastrofe]]r, [[klimaendring]]er og menneskelige endringer. Når endringene fører til at det blir vanskelig å f.eks. fortsette [[jordbruk]] (utpining av jorda) eller skaffe [[brensel]] (avskoging) kan det medføre at folk ikke klarer å brødfø seg og dermed bestemmer seg for å migrere til et annet sted med bedre muligheter. Naturkatastrofer som [[oversvømmelse]] og [[vulkanutbrudd]] kan også tvinge folk til å migrere bort fra steder der de rett og slett ikke kan bo.
Disse ulike formene for miljøendringer kan påvirke migrasjon på ulike måter. Stillehavsøyene [[Niue]] og [[Tuvalu]] som begge er uavhengige stater er gode illustrasjoner på hvordan de tre nevnte typene miljøendring kan henge sammen.

Studier peker på at menneskelige utslipp av [[klimagass]]er fører til en økning av temperaturen på jorda. Dette skal føre til et mer ustabilt [[klima]] (mer storm) og et stigende havnivå. Den lavtliggende øya Tuvalu sitt landareal minker dermed, noe som gjør at folketettheten øker. Samtidig ble Niue i januar [[2004]] truffet av en syklon som gjorde 200 niuanere hjemløse ([[#Kilder|New Zealand Herald 2004]]), og førte til ut-migrasjon til [[New Zealand]]. Niue som har en befolkning på under 2000 får dermed folkemangel, noe som de har løst før, og ser ut til å løse nå ved å «importere» folk fra Tuvalu ([[#Kilder|ReliefWeb 2004]]). Slik kan altså menneskelige faktorer føre til klimaendringer som fører til naturkatastrofer som så fører til ut-migrasjon. Samtidig som statene samarbeider og stimulerer til migrasjon fra Tuvalu til Niue.

Vanligvis vil naturkatastrofene som oftest føre til midlertidig ut-migrasjon og deretter inn-migrasjon. Slik kan vulkanutbrudd i første omgang være veldig ødeleggende, men etter mange år bidra til fruktbar jord og inn-migrasjon. Jordskjelvet i [[Bam]] i [[Iran]] har i første omgang ført til stor ut-migrasjon ([[#Kilder|UNICEF 2004]]), mens det etterhvert som byen med hjelp fra myndigheter og andre organisasjoner ble bygd opp igjen, vil den oppleve stor inn-migrasjon når folk kommer tilbake til hjemstedet sitt.

I [[Afrika]] som er et forholdsvis stabilt kontinent med lite naturkatastrofer har dette lite å si for migrasjon. Men her har klimaendringer i Sahel-regionen som utløste en såkalt «forørkning» fått folk til å flytte til fuktigere områder, altså ut-migrere. Helt siden midten av [[1980-årene|80-tallet]] ser denne trenden ut til å ha snudd slik at det nå pågår en «avørkning» og familier som flyttet, reiser tilbake ([[Pierce 2002]]). Det skjer altså en inn-migrasjon.

Den mest aktuelle sammenhengen er likevel den mellom menneskelig skapte miljøendringer og migrasjon. Hvordan dette ofte henger sammen kan illustreres slik:
'''inn-migrasjon → miljøendringer → ut-migrasjon'''<br />
Et område kan være oppfattet som «ubrukt» eller spesielt attraktivt og får derfor inn-migrasjon. Dette kan føre til at naturressursene (altså miljøet) blir ekstensivt utnyttet og etterhvert degradert p.g.a. avskoging og utpining av jorda. Når jorda er så dårlig at den ikke kan dyrkes og folk ikke får tak i ved fører dette til ut-migrasjon. 
Miljøendringene er i dette tilfellet endringer som en kan betegne som negative, da de vanligvis ikke har noen positive effekter. [[Huambo]] i [[Angola]] er et område som kan vise hvordan miljøendringer kan føre til migrasjon. Dette området ble sett på som et veldig fruktbart område av den [[Portugal|portugisiske]] [[koloni]]makten som derfor satset mye på storskala [[jordbruk]] i provinsen på 50- til [[1970-årene|70-tallet]]. Dette medførte stor inn-migrasjon av [[Europa|europeere]] ([[Birkeland 2000]]). Det viste seg etterhvert at området ikke var spesielt godt egnet for jordbruk, og europeerne etterlot seg derfor utarmet land når de reiste ved Angolas uavhengighet. I tillegg til dette har skogen gradvis forsvunnet ettersom den er en ettertraktet vedkilde for lokalbefolkningen. Birkeland ([[#Kilder|2000:114]]) nevner eksempelvis en kvinne som «gave the lack of fertile land and the possibility of practising agriculture as her reason to flee further from Huambo to a less safe area». Det blir ikke her sagt at landet er så dårlig at befolkninga faktisk minker, men tilstanden er altså så dårlig at noen ut-migrerer.

Dette var et eksempel på «negative» menneskelige endringer som førte til ut-migrasjon, men endringer som ikke nødvendigvis er negative kan også føre til eller stimulere migrasjon. Det mest nærliggende eksempelet er byetablering og etablering av byggefelt. I slike tilfeller (som f.eks. [[Brasília]]) blir ofte miljøet komplett omformet fra et ruralt landskap til et urbant bebygd landskap. Om dette er negativt eller positivt vil ofte være opp til øynene som ser, å svare på. 
Et annet litt sjeldnere eksempel kommer fra [[Elfenbenskysten]]. Fairhead og Leach ([[#Kilder|1998]]) viser her at det ser ut som bøndene i savanneområdet dyrker jorda følger etter skogen. Når skogen har vokst seg tett flytter bøndene for å finne ny savanne som de kan dyrke. Dette blir nok ikke skikkelig langdistanse migrasjon, men det viser hvordan menneskelige miljøendringer som av de fleste blir oppfattet som positive også kan føre til ut-migrasjon.

«Negative» menneskelige miljøendringer som medfører migrasjon finner man mange eksempler på i avskogingen av [[tropisk skog]]. [[Avskoging]] skjer vanligvis for å skaffe jordbruksland, men ofte blir også avskogede områder gjort til jordbruksland som en konsekvens av avskoging. Tømmerveier og avskoging åpner områder for inn-migrasjon ([[#Kilder|WRI 2002]]), samtidig som utpining av jorda fører til ut-migrasjon og selve [[tømmerindustri]]en er et midlertidig foretak som fører med seg først inn- og så ut- migrasjon.
Men som før nevnt: uansett hva slags miljøendringer, hvor raske og hvor alvorlige de er, vil hver og ens avgjørelse om å emigrere avhenge av mange ulike faktorer som ikke nødvendigvis har med miljøendringer å gjøre.