Redigerer Årnes kirke (avsnitt)

== Historie ==
Det er funnet indikasjon på en [[Jernalderen i Norge|jernalderkult]] ved Årnes kirke. Et [[kokegrop]]sfelt fra [[jernalder]]en ble kartlagt i arkeologiske utgravinger høsten [[1994]] i forbindelse med utvidelsen av Årnes kirkegård. Kokegropsfeltet lå på gården Årnes, som igjen ble skilt ut fra Runni alt i [[yngre jernalder]]. Navnet ''Runni'', gammalnorsk ''Runnin'', er en indikasjon på at området ble brukt som eng: Navnet stammer fra ''Runnvin'' og har endelsen ''-vin'', som i gårdsnavn betyr ''eng''. 

Det ble funnet 36 kokegroper på Årnes i et område på omtrent 10 ganger 40 meter. Som oftest tolkes kokegroper som rester etter rituelle måltider og fester, altså ikke en del av ordinær [[husholdning]]. Et så stort antall kokegroper på samme sted sannsynliggjør at dette var et rituelt viktig område for kulthandlinger i jernalderen. 

Etter [[germanere|germanske]] skikker var det vanlig med gudedyrkelse i hellige lunder, sier gamle skriftlige kilder. Området har trolig ikke vært brukt hovedsakelig for bosetting, da det mangler vanlige bosettingsspor som [[stolpehull]] og veggriller. Nabogården Drognes hadde en kirke i middelalderen i henhold til skriftlige kilder, og nærheten til kokegropene er interessant da det ikke var uvanlig å anlegge de første kirkene i Norge i nærheten av steder der rituell aktivitet ble praktisert i [[Hedenskap|hedensk tid]]. Slik ønsket man trolig å markere den kristne tro, og holde praktiseringen av de hedenske ritualene i sjakk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=|medforfattere= |artikkel= |redaktør= Gustafson, Heibreen & Martens |utgivelsesår= 2005|tittel= De gåtefulle kokegroper|utgave= |utgivelsessted= Oslo|forlag=Varia 58 |side= |url= |sitat= }}</ref><ref>Risbøl, Ole. 2005 ''Kokegroper i røyk og damp – et kokegropfelt i gårds – og landskapsperspektiv''</ref><ref>[[Kulturhistorisk Museum]], Fornminneseksjonen. [[Universitetet i Oslo]]. Oslo.</ref>