Redigerer Årestue (avsnitt)

==Geografisk variasjon==
I [[Setesdal]] på 1700-tallet var det vanlig med tredelt grunnplan i bolighus: forstue (ofte med jordgulv og bjelketak som dannet et loftsrom), stue der åren var og [[kove]] (lagerrom, soverom eller kammers). Det fantes også bolighus med bare ett rom. På prestegårdene var peis tatt i bruk på denne tiden. Rundt veggene var det vanlig med innkledde benker, kalt paller. Gavlveggen var ofte uten benker og hadde i stedet plass til langbord. På 1800-tallet ble årestuene i Setesdal etter hvert brukt til bolighus bare om sommeren, og det nye bolighuset var med peis, skorstein og glassvindu - disse ble kalt glasstoge eller skorsteinstoge. Disse «nystuene» ble først bygget rundt 1700. Den gamle årestuen ble også brukt til jul og andre fester i tråd med tradisjonen.<ref>Moe, Anne Kristin: Inne i en 1700-talls årestue. ''Museumsbulletinen'', nr 82(3), 2016.</ref>

I [[Litauen]] var det vanlig med laftede årestuer særlig i den vestlige delen av landet. Den litauiske årestuen hadde vanligvis jordgulv og et flettet røkfang over åren. Lengre øst ble [[røykovn|røkovner]] etter slavisk mønster innført tidligere. Åren ble etter hvert fortrengt av røkovnen som varmekilde (på 1500-1600-tallet), men åren ble ofte beholdt som lyskilde. Også i Polen og Slovakia ble åren erstattet av røkovn av russisk type.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie | isbn = 8209018507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005042 | side = }}</ref>