Redigerer År 2000-problemet (avsnitt)

==Bakgrunn==
Feilen besto i at [[datasystem]]er og logikk-basert [[elektronikk]] var basert på et tosifret årstall hvor kun de to siste tallene i et årstall var benyttet (som for eksempel 50 av 1950), og de to første av årstallet var underforståtte (som for eksempel 19 av 1950). Frykten var basert på at databeregninger av tid og varighet ville bomme med 100 år.

Advarselen mot defekten i datasystemene økte proporsjonalt med frykten for det samme fram mot [[millennium]]sskiftet, spesielt for at kritisk industri (elektrisitet og finans) og statlige bedrifter (sykehus, militære, kommunikasjon) ville stoppe opp og ikke fungere etter midnatt, 1. januar 2000. Frykten ble hisset opp av spekulasjoner i [[media]] på hva som ville skje og hvor store skadevirkningene kunne bli. Over hele verden sjekket og oppgraderte selskaper og organisasjoner sine datasystemer for å være best forberedt. Forberedelsene for År 2000-problemet hadde en betydelig effekt på dataindustrien. Det ble antatt at USA brukte mellom 150 og 225 milliarder dollar på tekniske oppgraderinger og forberedelser til tusenårsskiftet, mens Norge skal har brukt 30 milliarder kroner. Land som Russland og Kina skal kun har brukt en brøkdel av dette.<ref name=Dagbladet1/>

Da det nye millenniet var et faktum viste det seg at det gikk svært mye bedre enn hva en kunne frykte. Betydelige katastrofer som at atomreaktorer begynte å smelte, at passasjerfly falt ned fra himmelen eller at sykehus ikke hadde strøm inntraff aldri. Om det skyldes tiltakene eller at problemet var overdrevet kan være vanskelig å beregne.<ref name=Dagbladet1>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001000000606 Dagbladet - Årtusenets databløff? (4.1.2000)]</ref> For befolkningen som helhet ble År 2000-problemet en ikke-hendelse.