Redigerer Åpen tilgang (avsnitt)

==Modeller==
===Åpne institusjonelle arkiver===
Publisering av forskningen i åpne institusjonelle arkiver er den formen for åpen tilgang på internett som først fikk større utbredelse. Denne modellen omtales, hovedsakelig på engelsk, også som «grønn» åpen tilgang.

===Ekte åpen tilgang===
Ekte åpen tilgang innebærer at materiale gjøres tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag, hverken fra leser eller forfatter. Denne modellen kalles, hovedsakelig på engelsk, også «diamant»- eller «platinum»-åpen tilgang. Modellen har den fordelen at forlaget eller tidsskriftet har det samme insentivet som tradisjonelle forlag og tidsskrifter til å opprettholde høy kvalitet, at tilgangen til å publisere forskningsresultater er lik for alle forskere og ikke avhengig av økonomiske ressurser, og at leserne har fri tilgang til publikasjonene. I motsetning til publisering med forfatterbetaling er det ''leserne'' som ses på som sluttbrukere i publisering med ekte eller platinum-åpen tilgang. Ekte åpen tilgang-tidsskrifter er ofte utgitt av universiteter, vitenskapelige foreninger og lignende med ideelt formål, og er ofte avhengige av publiseringsstøtte fra forskningsråd, universiteter eller andre institusjoner for å dekke redaksjonskostnadene. Fremveksten av åpen kildekode-programmer som f.eks. [[Open Journal Systems]] har gjort det vesentlig mer overkommelig å drive denne typen tidsskrifter.

===Publisering med forfatterbetaling===
Noen regner også publisering der forfatteren må betale for å publisere som åpen tilgang og betegner dette som «gull»-åpen tilgang (''gold open access''); denne modellen kalles på engelsk ofte ''author-pays open access''. Denne sistnevnte publiseringsformen har fått mye kritikk og har siden 2010-årene i økende grad vært knyttet til [[røvertidsskrift]]er med tvilsom kvalitetskontroll som opererer på rent kommersielt grunnlag med et økonomisk formål. Modellen er kontroversiell dels fordi den tar bort forlagets insentiv til å opprettholde høy kvalitet gjennom den interessekonflikten den skaper hos forlaget, og dels fordi den flytter betalingsbyrden over fra store institusjoner som universiteter til de enkelte forfatterne og skaper hindre for å publisere forskningen, f.eks. for forskere ved institusjoner som ikke har råd til å betale for publisering, pensjonerte forskere og andre forskere uten tilgang til et slikt budsjett. Den har blitt kritisert for å behandle forfatterne som sluttbrukere, i stedet for å ta utgangspunkt i å lage et best mulig tidsskrift for leserne. Kostnadene for samfunnet ved publisering med denne modellen er minst like store eller større enn ved publisering i abonnementstidsskrifter; en rekke omstridte kommersielle forlag som [[MDPI]], [[SCIRP]] og [[Frontiers Media]] har spesialisert seg på åpen tilgang med forfatterbetaling, og har blitt kritisert både for lav kvalitet og for å være minst like profittorienterte som enkelte store abonnementsforlag var, samtidig som de fleste inntektene deres stammer fra offentlige forskningsbudsjetter. Størstedelen av redaksjonen i Wiley-tidsskriftet ''[[Diversity & Distributions]]'' trakk seg i 2018 i protest i etterkant av at forlaget hadde innført forfatterbetaling; et åpent brev undertegnet av en rekke forskere uttalte at forfatterbetaling er en publiseringsmodell som stenger en rekke forskere ute, og at de i stedet ønsket seg ekte («diamant»-)åpen tilgang.<ref>Pedro Abellán et al. (2018). «[https://oanarchy.wordpress.com/2018/09/04/to-the-editors-diversity-and-distributions-and-wiley-publishers/ To the Editors, Diversity and Distributions, and Wiley Publishers]»</ref> [[Simen Andreas Ådnøy Ellingsen]] har kritisert tilhengere av publisering med forfatterbetaling for å «[gå] rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag».<ref>«[https://www.universitetsavisa.no/ytring/2019/10/21/Faren-med-kommersiell-Open-Access-20215796.ece Faren med kommersiell Open Access] {{Wayback|url=https://www.universitetsavisa.no/ytring/2019/10/21/Faren-med-kommersiell-Open-Access-20215796.ece |date=20200610095033 }}», ''Universitetsavisa'', 21. oktober 2019</ref>

===Hybridvarianter===
Mange tidsskrifter tilbyr både tradisjonell publisering i abonnementsbaserte tidsskrifter og åpen tilgang-publisering. Tidsskrifter med hybridpublisering utgis ofte av veletablerte forlag som kombinerer sin tradisjonelle forretningsmodell med forfatterbetalingsmodellen.

===Uregulert åpen tilgang===
I økende grad publiseres materiale på internett uten å ta hensyn til nasjonal opphavsrett i ulike land. Svært mange vitenskapelige tidsskrifter gjøres tilgjengelige gjennom andre nettsteder, herunder nettsteder som eies av universiteter eller statlige aktører der respekten for vestlig opphavsrettstankegang står svakere, f.eks. i Kina. Mange forskere legger også ut arbeidene sine på nettsteder som f.eks. ResearchGate uten å ta hensyn til opphavsrettsavtalen med forlaget.
<!-- bør omarbeides tilLisensfri åpen tilgang en tekst i stedet for en liste

== Fordeler ==
* Tilgjengelig for alle med nettilgang
* Spredning til flere enn de som har tilgang på tradisjonelle tidsskrifter
* Bevaring
* Mer sitering

== Ulemper ==
* Hvem skal betale?
* OA-tidsskrifter har foreløping ikke samme tyngde som mange av de tradisjonelle tidsskriftene har
* Inntektsgrunnlaget for enkelte av dagens tradisjonelle tidsskrifter kan forsvinne -->