Redigerer Åpen stemming (avsnitt)

== Ekstase og rammeslag ==
Det opereres tradisjonelt med opp til 20 ulike stemminger eller «felestiller» (klassisk: [[scordatura]]) i norsk tradisjonsmusikk. Stemmingene omtales som bl.a. nedstilt, oppstilt, trollstilt, huldrestilt eller rangstilt. En spesiell kraft lå det i å spille med gorlaus bass, hvor den dype G-strengen blir stemt ned til F, eller i noen tilfeller helt ned til E.

Også på middelalderharper er det, ifølge sagalitteraturen, antydet at en stilte om eller slo an en spesiell streng som gjorde musikeren istand til å fremkalle ekstatisk dans. Fenomenet er i ''[[Bósa saga ok Herrauðs]]'' omtalt som rammeslag. Liksom det i folkelig overleverte [[sagn]] blir påstått at musikken fullstendig kunne ta makten over mesterspelemennene, og at utøveren ikke kunne slutte å spille før det lyktes noen å rive instrumentet ut av hendene på dem.

Ryktet om at en hadde ofret et fenalår til [[nøkken]] eller [[fossegrimen]] for å bli mesterspillemann var gjerne noe som forfulgte de aller dyktigste. I eventyret om [[Veslefrikk med fela]] hevdes det derimot at kraften til å få folk til å danse lå i selve instrumentet og ikke i felespillerens overnaturlige evner: «Da skulle jeg ønske at jeg hadde en fele som var sånn at alle som hørte den spille måtte danse, enten de ville det eller ikke».