Redigerer Ålesund (by) (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Romsdals amt nr 27- Kart over Ålesund, 1898.jpg|thumb|Byens utbredelse i 1898.{{byline|[[Kartverket]]}}]]
Navnet Ålesund og dagens bysentrum er lite omtalt i de eldste historiske kildene. For eksempel er Steinvåg (Steinvágr) nevnt i forbindelse med [[Olav den hellige]]s besøk i 1029, Erling Skakke i 1162, kong Sverre i 1184 og dronning Margrethe i 1264. Borgund (nå innenfor Ålesund kommune) og Giske er historiske steder. Borgund var en liten kjøpstad i mellomalderen, men mistet rolle som handelsplass. [[Hans Strøm]] nevner i 1766 Aalesund som et lite sund mellom Nørvøya og Aspøya, og beskriver bebyggelsen som «dorp» eller liten «bye».<ref name="Helland, Amund 1911" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald (1938-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hjemsted og by: Ålesund 1948-1998 | isbn = 8291450064 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090703060 | side = }}</ref> På 1700-tallet var området rundt Ålesundet, blant annet Brunholmen, tilhold for noen handelsmenn, for eksempel [[Hans Holtermann]].
[[Fil:Klipfiskberg, 1920 (7999414371) (cropped).jpg|thumb|Tørking av [[klippfisk]] i Ålesund. Foto i forbindelse med Stortingets Jernbanekomites besøk i Ålesund 9. september 1920. Mesteparten av den norske klippefisken produseres i tettstedet Ålesund.<ref name=":0" />]]
[[Fil:Båter ved havn i Ålesund - no-nb digifoto 20150211 00184 NB MIT FNR 16790 (cropped).jpg|thumb|Fiskebåter på havna, 1950-tallet. {{byline|[[Jac Brun]]}}]]
Fiske særlig vårfiske etter torsk i [[Borgundfjorden]] var vesentlig for fast bosetning i området. Torsken kan være skrei på vandring fra Barentshavet eller stasjonær kyst- og fjordtorsk.<ref name=":0" />

[[O.A. Devolds Sønner|O.A.Devold]] etablerte en fabrikk i sentrum. Deler av virksomheten ble i 1868 flyttet fra Ålesund til [[Langevåg]] og Devold etablerte spinneri der vannkraften i en liten elv ble utnyttet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ratvik, Hans | utgivelsesår = 1937 | tittel = Borgund kommune, 1837-1937: minneskrift | utgivelsessted = Ålesund | forlag = [Kommunen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090808025 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald (1938-) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Ålesund og Sunnmøre | isbn = 8290330294 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Nordvest | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500043 | side = }}</ref> Devolds fabrikk i Ålesund brant ned i 1904.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Byleksikon | isbn = 8291450056 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500106 | side = }}</ref> Da Devold etablerte seg i Langevåg var det bare noen gårder i området.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir (1944-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sunnmøre og sunnmøringen | isbn = 8252153380 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500083 | side = }}</ref>

Ålesund ble eget prestegjeld i 1858, og var inntil da annekssogn under Borgund.<ref name="rfr1">Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>

Ålesund har gitt navn til bosetningen [[Ny-Ålesund]] på [[Svalbard]]. Selskapet [[Kings Bay]] hadde hovedkontor i Ålesund.<ref name=":0" />

Joakim Anderssen satt i juryen ved verdensutstillingen i [[Philadelphia]] der [[Alexander Graham Bell]] viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonanlegg i Ålesund i 1884. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884. Sommeren 1877 ble telefon demonstrert i Bergen 22. juli 1877 og senere i Drammen og Kristiania.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bestorp, Evert | utgivelsesår = 1990 | tittel = Oslotelefonen 1880-1985 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Oslo teledistrikt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111512001 | side = }}</ref>

=== Stedsnavnet Ålesund ===
Det er ulike teorier til stedsnavnet Ålesund. Den mest kjente teorien, som også har vært størst utbredt på folkemunne, er en teori lektor [[Kristian Bugge]] lanserte i ''Aalesunds historie''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406079|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Kristian Bugge|dato=1923|språk=no|verk=Aalesunds Historie|forlag=|sitat=}}</ref> fra 1923. 

Denne teorien er at Ålesund fikk sitt navn via en sammensetning av ordene [[Europeisk ål|ål]] og [[sund]]. Ål fordi det ble sagt at sundet besto av ålegress som tiltrakk seg mye ål og dermed var rikt på ålefiske. Og ordet sund fordi sundet var et naturlig skille mellom [[Aspøy|Aspøya]] og [[Nørvøya]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406079|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Kristian Bugge|dato=1923|språk=no|side=37|verk=Aalesunds Historie|forlag=|sitat=}}</ref>. Denne teorien har derimot blitt utfordret flere ganger, spesielt på første halvdel av 1900-tallet. 

Petrine Stafset fra [[Aspøy|Aspøya]] presenterte en teori der hun hevdet at en måtte ta utgangspunkt i nærliggende stedsnavn for å finne opphavet til bynavnet<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-03-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|side=14|verk=Byvandring - Gater og steder i gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref>. Rett ved sundet lå Olsplass, i dagens [[Apotekergata]], som frøken Stafset mente at det i nærheten av også måtte ligge et sund, derav Olssund. Som det videre via lokale dialekter, især dialekter fra [[Skodje]] og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]], var vanlig å omgjøre ''o'' til ''å''. Derfra var ikke veien lang til Ålesund ifølge Stafset. Lektor Bugge forsvarte sin teori via ''Sunnmøre historielags tidsskrift'' fra 1927/28 at det i flere lokalområder rundt byen var vanligst å omtale Ålesund med åpen å-lyd som var i sterk kontrast til o-lyden som Stafset tok utgangspunkt i<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|side=14|verk=Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref>. I forhold til Olsplass og dens plassering i nærheten av sundet kontrer Bugge med at Olsplass ikke kan føres lenger tilbake enn 1700-tallet, men at navnet Aalesund med ”aa” kan spores helt tilbake til 1500-tallet, dette var noe han hadde belyst allerede i boken ''Aalesunds historie'' (1923) og brukte igjen som argument mot Stafset<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406079|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Kristian Bugge|dato=1923|språk=no|side=38|verk=Aalesunds Historie|forlag=|sitat=}}</ref>.

Flere andre teorier har blitt fremstilt, noen mindre historisk forankret enn andre. Byhistoriker [[Harald Grytten]] skrev i sin bok ''Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|verk=Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref> (1980) om en teori hentet fra boken ''Norske Stedsnavn/Stadnamn''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=|dato=1975|språk=no|verk=Norske Stedsnavn/Stadnamn|forlag=Grøndahl & Søn Forlag AS|sitat=}}</ref> (1975) der de skrev følgende om Ålesund: ''”Fyrsteleden i dette namnet kunne vera fiskenamnet ål, eller kanskje vel så rimeleg ål i tydinga stripe, (vass) renne”''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=|dato=1975|språk=no|side=86|verk=Norske Stedsnavn/Stadnamn|forlag=|sitat=}}</ref>. Det er den siste delen Grytten blir oppmerksom på, der ål ses i sammenheng med sunnmørske uttrykk som djupålen eller bare ålen som via sunnmørske målfører karakteriseres som en dyp og smal forankring i sjøbunnen der det i utgangspunktet er relativt grunt farvann. Denne frasen i en sammensetning med [[sund]], utgjør Gryttens teori. Som han selv sier det: ”... foreløpig i alle fall”<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|side=19|verk=Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref>.

===Bystatus===
Da Ålesund fikk ladestadsretter i 1793 ble dette avgrenset til området mellom Kipervika og Hellen. I 1824 byen utvidet til hele Aspøya og Steinvågneset i vest til Aksla i øst. I 1875 ble byen utvidet til en linje tvers over Nørvøya ved Borgundvegen 141. I 1923 ble kommunegrensen flyttet lengre inn på Nørvøya omtrent til Nørvasundet og Borgundgavlen, og utover Heissa ([[Hessa]]).<ref name=":0" />

Ålesund fikk full bystatus (kjøpstad) i 1848, den hadde då vært losse- og ladested siden 1793. Ålesund ble eget prestegjeld i 1858, og hadde inntil da vært annekssogn under [[Borgund]].<ref name="rfr1" /> Da Ålesund fikk privilegium som ladested bodde omkring 200 personer rundt sundet, mens det i 1848 bodde omkring 1300 personer innenfor Ålesunds daværende grenser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald (1938-) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Byvandring: gater og steder i det gamle og nye Ålesund | isbn = 8290330057 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Nordvest informasjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051 | side = }}</ref> Byen Ålesund vokste på denne tiden frem omkring selve Ålesundet, sundet som skiller Aspøya og Nørvøya. Bebyggelse var først konsentrert omkring sundet og Brunholmen, og spredde seg etterhvert bortetter de to øyene. På slutten av 1800-tallet hadde området omkring sundet fått et bymessig preg med regulerte gater og kvartal.<ref>Grytten, Harald (1978): Refleksjoner over fem Ålesunds-kart frå 1800-talet. Tidsskrift for 1978, Sunnmøre historielag, 54. årgang.</ref> 
[[Fil:S. 18. Aalsund ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7779755812).jpg|thumb|Ålesund i 1869 (foto fra [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)]]
Fra slutten av 1700-tallet var Ålesund tilhold for noen handelsmenn blant annet på Brunholmen og Hellen. For eksempel [[Hans Holtermann]]. I 1793 fikk Ålesund løyve til å drive innenrikshandel (inkludert Danmark). Handelsmenn måtte da til Bergen for å importere eller eksportere varer.<ref name="Helland, Amund 1911">Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug.</ref> Kjøpmennene i Bergen mente i 1818 at Ålesund ikke hadde behov for fulle byrette og at det var unødvendig å forsyne kysten med ein «tarm av småbyer»:
:«Søndmøringen har let for at søge til Bergen med sine fiskevarer, da reisen frem og tilbage kun udfordrer 14 dage, og ingen fartøier er bedre og mere seilbare end de søndmørske, som bevises deraf at de under krigen endog gjorde turer til Danmark efter kornvarer. (...) Fiskeriet på Søndmør er nu for ringe til at en kjøpstad for samme gjøres nødig; og til fiskeriet paa Storeggen kan ikke gives bekvemmere fartøier end de nu brugelige aabne baade, og havde man fundet dæksfartøier bekvemmere, vilde man ikke undladt at betjene sig af disse.» <ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.13.</ref>

Postmester og stortingsmann [[Peder Tonning]] og særlig [[Carl Rønneberg]] regnes som det moderne Ålesunds grunnleggere. De sørget for at Ålesund i 1824 fikk rett til å importere og eksportere varer, uten å gå om Bergen. I de neste tiårene vokste Ålesund samtidig som Bergens dominans over handelen avtok. I 1836 var Hellebroen bygget mellom Nørvøya og Aspøya. I 1841 ble det etablert egen [[sparebank]]. 13. april 1848 ble Ålesund kjøpstad ved vedtak i Stortinget. I 1849 fikk byen egen byfogd som var kombinert fut, magistrat og politimester, eget politimesterembete kom rundt 1870.<ref name="Helland, Amund 1911" />

Forfatteren [[Magdalene Thoresen]] beskrev i 1872 byen slik:
:«Det er et friskt syn at se denne lille kystby med sine nybyggede huse, strøet ud over de nøgne hauger, der ofte ligner skjær, og man faaer indtrykket af, at den er reist i en fart, bygget op af slumplykken og de stemninger, som følger med et raskt, farefuldt erhverv. Her gaar ingen jevn stillferdig overveielse gjennom noget; selv de store, svimlende pakhuse og enkelte pragtbygninger taler kun om gevinstens hurtige stigen og de dristige forhold til store spekulationer. Der er naturligvis ogsaa bygninger, som tydelig viser, at her bor velstanden i sin trygge indelukker, her voves ikke mere, her hviles! Men det meste giver dog indtrykket af den hurtige opkomst.»<ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.15.</ref>

===Brannen i 1904 ===
[[Fil:(87) - 689 - Restoring a burned city - Aalesund, an island port, and important cod-fish market, Norway stereofotografi - no-nb digifoto 20160621 00054 bldsa 0221 (cropped).jpg|thumb|Etter brannen, utsikt fra Aksla, halvpart av stereofoto]]
[[Fil:Aalesund efter Branden (5368930051) (cropped).jpg|thumb|Ålesund sentrum i ruiner etter brannen i 1904. {{byline|type=Postkort|Utgiver:Alb. Gjörtz/Nasjonalbiblioteket}}]]
Ålesund sentrum fikk sin nåværende form etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|brannen i 1904]]. Dette var en av de største brannene i Norge: Den ødela omkring 850 hus og 230 hus ble spart. Byen besto nesten bare av trebygninger. Minst 10&nbsp;000 mennesker ble husville (flere kilder oppgir 12&nbsp;000<ref name="rfr2">Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8</ref>); de fleste mistet alt de eide. Brannen krevde ett menneskeliv.<ref name="rfr2" /> Etter brannen fikk ålesunderne hjelp fra hele landet og fra utlandet, med særlig omfattende hjelp fra Tysklands keiser [[Wilhelm II]]. Bykjernen ble gjenreist på tre år i form av murbygg i særpreget [[jugendstil]]. Det ble ikke brukt standardtegninger, slik at hvert nye bygg fikk en individuell utforming. Også før den katastrofale bybrannen i 1904 var byen merket av brann. I februar 1880 brant hele sjøbukvartalet i Kippervika.{{tr}}

Kvart over to om natta den [[23. januar]] [[1904]] kom det første brannsignalet inn til brannstasjonen på Lihaugen. Brannen herjet utover natta, formiddagen og ettermiddagen før den ga seg. Brannen startet på Aspøya, i [[Aalesund Preserving Co.]]s fabrikk, som lå der [[Nedre Strandgate 39]] ligger i dag. Brannen sluttet like vest for det som i dag kalles [[Brusdalshagen]], det vil si [[Borgundvegen 39]]. Det siste og østligste huset som brant, stod der [[Borgundvegen 37]] står i dag.

===Folketall===
Folketallet i Ålesund by:<ref>Helland, Amund (1911): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt.'' Kristiania: Aschehoug, s.35.</ref>
{| class="wikitable"
|-
! År!! folketall!! merknad
|-
| 1801|| 226|| 
|-
| 1825|| 289|| 
|-
| 1835|| 482|| 
|-
| 1845|| 1157|| 
|-
| 1855|| 1856|| 
|-
| 1865|| 3658|| 
|-
| 1875|| 5783|| bygrensen utvidet
|-
| 1895|| 9300|| 
|-
| 1900|| 11770|| 
|-
| 1910|| 13836|| 
|}

Bydelen [[Aspøy]]a i Ålesund Sentrum er Norges tettest befolkede øy. Med et areal på {{Nowrap|0,6 km²}} og en befolkning på {{formatnum:3100}} gir det {{formatnum:5166}} personer {{Nowrap|pr km²}}.{{tr}}

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Ålesund_-_panoramio_(4).jpg|thumb|Landemerket Aspøya skole ble truffet av bomber to ganger under krigen, og ferdig reparert i 1951]]
Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 ble ikke Ålesund og Mørekysten umiddelbart besatt og var fritt område under kampene i Sør-Norge. Regjeringen og Overkommandoen på Østlandet brukte Ålesund kystradiostasjon til å kommunisere med Storbritannia, da ble både den og Vigra kringkaster bombet.<ref>Ruge, Otto og Olav Riste: ''Felttoget. General Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940.'' Oslo: Aschehoug, 1989.</ref> [[Aspøya skole]] tok fyr etter bombing 25. april 1940. Skolen ble likevel brukt som skole under okkupasjonen, den ble truffet av allierte bomber 28. mars 1945 og reparert etter krigen.<ref name=":0" /> Sundgata ble truffet av bomber 27. april. Byfjellet Aksla ble brukt til militære stillinger og sterkt befestet. Okkupasjonsmakten hadde også en sjøflybase på Sørneset.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 1995 | tittel = Da freden kom til Ålesund | isbn = 8291024022 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121708045 | side = }}</ref> Det var en kanonstilling ved Nygata i sentrum. Tueneset og vestenden av [[Ellingsøya]] var også befestet. Storhaugen på Aspøya var også militært anlegg under okkupasjonen.<ref name=":0" />

Gestapo kalte Ålesund for «Lille London» (Kleines London) på grunn av motstandsarbeidet som foregikk i området.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Englandsfarten | isbn = 8252109829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708155 | side = }}</ref> Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England. Det Flere «eksportgrupper» for [[Englandsfarten]] i byen.<ref name=":0" /> Blant disse [[Torsvik-gruppen]] som ble opprevet av provokatøren [[Finn Knutinge Kaas]]. Rinnanbanden avslørte ved provokasjon flere av disse gruppene.