Redigerer Ålens svømmeblæremark (avsnitt)

== Utseende og levevis ==
De voksne individene lever utelukkende i [[Svømmeblære|svømmeblæra]] hos åler. Her lever de av blod som de får ved å bite hull i veggen på svømmeblæra. De er 3–6&nbsp;cm lange og har en brun farge, som kommer av at tarmkanalen er fylt med åleblod. Det kan være opptil 15–20 mark i ei svømmeblære.

Livssyklusen er, som vanlig blant parasitter, komplisert med flere ulike stadier. Nyklekkede larver vandrer ut av svømmeblæra til svelget og deretter gjennom tarmsystemet ut i vannet. Larven slår seg ned på bunnen der den blir spist av [[muslingkreps]] eller [[hoppekreps]]. Inne i verten påvirker den oppførselen slik at krepsen beveger seg sakte og er mer eksponert. Dette fører til at krepsen blir tatt av småfisk eller [[plankton]]etende ål. Hvis larven havner i en småfisk, må den igjen tas av en ål for livssyklusen skal fullføres.

Den er først og fremst et [[ferskvann]]sdyr, men frittsvømmende larver kan overleve i [[brakkvann]] med en [[Salinitet|saltholdighet]] på opptil 8–10 promille. Infiserte mellomverter som [[hork]], [[krøkle]] og [[svartkutling]] kan hjelpe arten med å spre seg i havvann.