Redigerer Å jenta å jag (avsnitt)

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt upp på landevägen å ja.
Å jänta å jag, å jenta å jag, å allt upp på landevägen.
Där mötte ja henn e mårå så rar då sola ho sken på himmelen så klar,
å däjli som ljusan dagen ho var mett hjärta, hvar tog dä vägen.

'''2.'''Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt uti [[Ransäter kirke|Rannsätts körke]] å ja.
Å jenta å jag, å jänta å jag å allt ut i Rannsätts körke.
Där bliga ho på mej så himmelens blått å öya di sköt så blextrande brådt,
så allri ha mett hjärta tåcka salve fått ja messta gav mi hela störke.

'''3.'''Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt på messommersvaka å ja.
Å jenta å jag, å jenta å jag å allt på messommarsvaka,
där råka vi hvarann mä fräsande fröjd å allri nonsinn ha ja kännt mej så nöjd,
ja kasta mine ben i himmelens höjd å hoppa över alla taka.

'''4.'''Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt uti pålskedansen å ja.
Å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti pålskedansen.
Då tog ja tag så vackert uti hennas hand
för yja skömdes bort bå himmalen å land.
Hur dansen hadd gått te dä vesst ja int ett gran när som jag kom igjen te sansen.

'''5.'''å jenta å jag, å jenta å jag
å allt uti gröna lunden å ja,
å jenta å jag, å jenta å jag å allt uti gröna lunden.
Där sto ja mej en köss så rosande ro å tala om för henne hela mi nö
å fråga om ho ville dela mett brö å ho svara ja på stunden.

'''6.'''Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt ut i Rannsätts körke å ja.
Å jenta å jag å jenta å jag å allt ut i Rannsätts körke.
Där stog nu vi två ve allteret just å lova vår tro i nö å i lusst
å att te den allre sistaste pusst så troget hverandre dörke.

'''7.'''Å jenta å jag, å jenta å jag
å allt upp på landevägen å ja.
Å jenta å jag, å jenta å jag å allt upp på landevägen.
På livsens lannväg vannrer ja nu så gladeligen mä mi lelle hustru,
å allri nonsinn ska vi skeljas vi tu förrn döen går oss i vägen.
</poem>