Redigerer «Tirpitz» (avsnitt)

== Nordover ==
«Tirpitz» ble bygd ferdig etter «Bismarck», og ble brukt mye på samme måte, i jakten på allierte handelsfartøy i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]], i [[De arktiske konvoiene|konvoier]] på vei til [[Murmansk]]. Som et resultat av de britiske kommandoraidene på norskekysten, som for eksempel [[Måløyraidet]] der kaptein [[Martin Linge]] falt, ble «Tirpitz» sendt til norskekysten og fjordene der. Etter senkningen av «Bismarck» valgte man en annen utseilingsrute fra [[Østersjøen]]. 12. januar 1942 seilte «Tirpitz» gjennom [[Kielkanalen]], og to dager senere forlot skipet i dypeste hemmelighet [[Wilhelmshaven]], under [[jager]]eskorte og i tåke. Det britiske [[admiralitet]]et fikk bortimot panikk. De hadde forlengst brutt den tyske sjømilitære koden, men «Tirpitz» seilte under total radiotaushet. Dermed var skipet helt forsvunnet.<ref>Kristian Ottosen: ''Theta theta'' (s. 39-40), Universitetsforlaget, Oslo 1983, ISBN 82-00-06823-4</ref>

=== «Tirpitz» i Åsenfjorden ===
{{Utdypende artikkel|«Tirpitz» i Åsenfjorden}}
Lørdag 17. januar 1942 fikk en motstandsgruppe i [[Bergen]] ved navn [[Theta-gruppen]] opplyst at «Tirpitz» befant seg i [[Åsenfjorden]], en sidefjord til [[Trondheimsfjorden]]. Samme dag fikk de rigget til radiosenderen sin i Dahms Elektriske i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten 18]], men på grunn av de dårlige atmosfæriske forholdene og strømrasjonering var det ikke før 23. januar at de lyktes i å få meldingen oversendt til [[London]] og forsvarsminister [[Oskar Torp]], som underrettet den norske eksilregjeringen. [[Winston Churchill]] sendte 25. januar et notat til [[Hastings Lionel Ismay|lord Ismay]]: «Å ødelegge eller bare å skade dette fartøy ville på dette tidspunkt være sjøkrigens største bedrift. Ikke noe annet mål kan sammenlignes med det … Den sjøstrategiske situasjon hele verden over ville endres, og herredømmet til sjøs ville være vunnet tilbake i [[Stillehavet]] … Hele krigens [[strategi]] knytter seg i denne tid til dette fartøy, som holder fire ganger så mange britiske slagskip lammet, for ikke å snakke om de to nye amerikanske slagskip som blir holdt tilbake i Atlanterhavet. Jeg betrakter saken som av aller høyeste viktighet og betydning. Jeg kommer til å nevne den i kabinettet i morgen, og den må overveies i detalj i forsvarskomiteens møte tirsdag kveld.» En uke etter at «Tirpitz» ankret opp i Åsenfjorden, lyktes det [[Royal Air Force]] å ta de første bildene av skipet; og etter at det brøt radiotausheten, kunne man fra engelsk side følge skipet nærmest fra dag til dag på grunn av kjennskapet til den tyske koden.<ref>Kristian Ottosen: ''Theta theta'' (s. 41-2)</ref>

«Tirpitz» ble liggende en stund i [[Fættenfjorden]], en sidefjord til Åsenfjord, og britiske bombefly utførte flere tokt mot skipet, og flere fly styrtet. Et [[Handley Page Halifax|Halifax]] styrtet i fjorden ved [[Malvik]]. Av et mannskap på seks overlevde fire. Flyvraket ble påvist på nytt i 2014.<ref>{{cite web|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10272524.ece|title=Studenter fant britisk bombefly på havets bunn|date=24. oktober 2014|publisher=[[Adresseavisen]]|accessdate=14. mars 2017|archive-date=2017-03-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20170315000933/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10272524.ece|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10472292.ece|title=Arnfinn og Torbjørn så bombeflyet styrte i 1942|date=25. desember 2014|publisher=[[Adresseavisen]]|accessdate=14. mars 2017|archive-date=2017-03-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20170315001354/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10472292.ece|url-status=yes}}</ref>

=== «Tirpitz» i Nord-Norge ===
Slagskipet utgjorde en trussel mot de allierte ishavs[[konvoi]]ene til [[Sovjetunionen]], og bandt opp ressurser for den [[Royal Navy|britiske marinen]]. «Tirpitz» gikk svært sjelden til sjøs, men tilstedeværelsen var en trussel i seg selv, og nok til at det i september 1943, mens skipet lå i [[Kåfjord (Alta)|Kåfjorden i Alta]], ble satt i gang en risikofylt operasjon med små [[miniubåt]]er ([[#Operasjon Source|operasjon Source]]). Sprenglegemer ble plassert under «Tirpitz», og man lyktes i å skade skipet slik at det måtte repareres og ikke lenger var sjødyktig. Seks av mannskapet på miniubåtene overga seg da ubåten måtte gå til overflaten.

«Tirpitz» og den tyske ishavsflåten hadde base i Kåfjorden ved Alta fra våren 1943. En radiosender i [[Porsa]] betjent av Rolf Storvik og [[Tryggve Duklæt]] rapporterte til London om skipsbevegelsene i fjorden. Etter den dristige operasjonen med dvergubåtene hadde skipet fått store skader. I slutten av september 1943 kom [[Torstein Raaby]] med radioutstyr til Alta, og etablerte etterretningsstasjonen med kodenavn «Ida» på [[Elvebakken (Alta)|Elvebakken]] i en veibrakke. [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]], som også hadde base i Kåfjorden, ble senket i [[Barentshavet]] [[2. juledag]] 1943 og mannskapet på nær 2000 omkom. Ved nyttår 1943-1944 var «Tirpitz» ikke kampklar. Den 10. februar bombet sovjetiske fly Kåfjord og Isnestoften uten å forårsake særlig skade. I mars 1944 gikk «Tirpitz» for egen maskin. Den 3. april 1944 kl 6:30 ble «Tirpitz» angrepet av 38 [[Fairey Barracuda|Barracuda]] støttet av 150 jagerfly, og minst tre bomber traff skipet uten å slå hull i skroget, men det var betydelige skader om bord. SIS-agentene Knut Moe og [[Anton Arild]] ble i september sluppet i fallskjerm ved Alta og rapporterte om «Tirpitz» til London. Den 15. september ble skipet bombet av britiske fly som opererte fra sovjetiske flyplasser.<ref name="Alta">Eikeset, Kjell Roger (1966-) (1998). ''Dramatiske tiår 1920-1964''. Alta: Alta kommune</ref> Den 15. oktober gikk «Tirpitz» for egen maskin 200 [[nautiske mil]] til Tromsø, og der ble «Tirpitz» [[16. oktober]] slept til Håkøya ved Tromsø. Dette ble skipets siste sjøreise.{{Sfn|Garzke & Dulin|p=268}}