Redigerer «Svenske Jomfru» (avsnitt)

== «Svenske Jomfru» ==
Det danske navnet på det erobrede skipet som var tatt like etter det var sjøsatt og skulle utbedres for ferdigstillelse, muligens kom av det tiltenkte svenske navnet, '''«Jomfrun»''', som kan være en henvisning på den svenske kongen [[Erik XIV]]s [[frieri]]et på den engelske dronning [[Elisabeth I]] i [[1557]].

I november 1557 dro et svensk orlogsskip til [[England]] med frieriet til dronningen fra svenskekongen. Det var den første av flere «friarresor» for den svenske flåten fram til mai 1563, som var ikke bare rettet mot den engelske dronningen. Elisabeth I avslo det svenske frieriet ettersom man betraktet [[Gustav Vasa]] og hans slekt som oppkomlinger. Den engelske dronningen var kjent som «jomfrudronningen» i sin samtid.

Det nye storskipet som ble bygd og sjøsatt i årene 1561 til 1563, var meget stort med et deplasement på ett tusen tonn, og en liste over de dansk-norske krigsskipenes bestykning i året 1567 viser at det var 68 forskjellige kanoner ombord på dette skipet, hvorav flere store «kartov» kanoner. En kartov som deles i hele, halv og trekvart, var de kraftigste typer innenfor skipsartilleriet i 1500-tallet.

Etter å ha blitt sjøsatt av svenskene i den vestsvenske landsdelen mot [[Skagerrak]] ved [[Älvsborg festning]], skulle det utbedres for å ha full utrustning og rigging. Men den dansk-norske kongen, [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]], allerede hadde sendte feidebrev som en krigserklæring til Stockholm den 31. juli 1563, og store styrker hadde marsjerte til svenskegrensen. Det første målet for danskene var den strategiske viktige festningen ved munningen av [[Göta älv]]. I midten av august rykket hærføreren Günther von Schwarzburg inn i Sverige med en sterk hær og ved 1. september hadde omringet den sterke festningen. Etter bare tre dagers beleiring overga kommandanten Erik Kagge seg til danskene.

Under felttoget mot Älvsborg festning hadde de danske styrkene tatt kontroll over omgivelsene inkludert verftet og havnestedet for den svenske flåtens avdelinger på Västerhavet (Skagerrak og [[Kattegat]]), allerede den 26. august kunne kong Frederik II personlige inspirerte de erobrede svenske krigsskipene. To dager før under et angrep ble et skip ødelagt og fire andre erobret, inkludert «Krabaten» på 900 tonn og «Svenske Jomfru» som nylig var sjøsatt fra beddingen.