Redigerer «St. Oluf» (1570) (avsnitt)

== Verdens største skip ==
De dokumenterte opplysninger om storskipet «St. Oluf» som generelt er ansett som en av de tre største krigsskipene i Danmark-Norge etter den nordiske sjuårskrigens slutt, har blitt mottatt med sunn skepsis i lang tid.

Det er kjent at lengden på kjølen som på et storskip fra 1500-tallet bare representerte opptil to tredjedeler av den totale lengden som en regel, skulle være på ''«70 norske alen»'' Skipsbyggerne skulle ha benyttet det norske alnet som hadde ulike alenmål gjennom tidene fra minst 47,4&nbsp;cm på tommelalen til 55,3&nbsp;cm på vanlig [[alen]]. Et kongelig vedtak hadde likevel siden 1541 besluttet at det sjællandske alnet på 63,256&nbsp;cm skulle være gjeldende i det dansk-norske kongeriket. Det er også kjent at ''fotsystemet'' ved bruk av [[Fot (måleenhet)|fot]] som lengdemål har også vært brukt om «St. Oluf», det er oppgitt en kjølslengde på 140 fot uten at man vet hvilken fot var brukt. En svensk opplysning i bokverket «Svenska Flottans Historia» fra 1940-årene ment at storskipet kan ha en lengde på opptil 88 meter.

Deplasementet på storskipet ifølge de samme opplysningene var også umåtelig stort selv sammenlignet med de samtidige storskipene som [[«Wohl Herr in Gottes Namen»]] og [[«Fortuna» (1566)|«Fortuna»]] i den dansk-norske fellesflåten. Den bedre kjente «Fortuna» som forresten var et artilleriskip med to lukket kanondekker og et åpent kanondekk mellom for- og akterkasteller, var på over 600 lester i deplasement. I sammenligning skulle «St. Oluf» ha 1200 lester som deplasement, dette ment et deplasement på 3600 tonn. Normalt er kommerse-lestmålet som var brukt for beregning av skipstørrelse, på 2 [[registertonn]] pr. [[kommerselest|kommerse-lest]]. Men det varieres gjennom tidene fra sted til sted, og lestmålet kan være på mellom to og tre tonn pr. lest.

Besetningen på «St. Oluf» ved krigstid når alle tilgjengelige ressurser skulle mobiliseres for utrustningen av en krigsflåte, skulle være på opptil 1500 sjømann og soldater. Under den nordiske sjuårskrigen hadde begge parter innsett behovet for et ekstra stort mannskap av menn under de til dels blodige sjøslagene, og sørget for å tettpakke skipene med så mange væpnede menn som mulig. Storskipet [[«Jægermester»]] som gikk tapt til svenskene i 1565, hadde over 1&nbsp;000 mann ombord sammen med admiral [[Otto Rud]]. «Fortuna» som erstattet den eldre «Fortuna» i 1566, hadde en besetning på 1&nbsp;159 mann.