Redigerer «Real» (avsnitt)

== Flaggskipet ==
[[Fil:Museo Mar%C3%ADtim_de_Barcelona_Real_17-05-2009_13-09-59.JPG|thumb|Modell av «Real».]]
Navnet «Real» («kongelig») er egentlige ikke et skipsnavn, men en kongelige tittel på skipet som fungerte som hovedkvarter og kommandosenter under strid for flåtens øverstkommanderende. Slike kommandofartøyer alltid var ment som viktige symboler for flåteorganisasjon eller kongedømme, og dermed gjerne var de største og meste bestykket i en flåte som utelukkende besto av galeier. Flaggskipet som var sjøsatt i 1568, levde opp til tradisjonen med tittelen ''Real'' som det største krigsskipet. Keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike]]t (1500–1558) hadde et flaggskip med 28 par årer som også het «Real».

Det nye flaggskipet som var sjøsatt i 1568, var et meget stort fartøy på 60 meter lengde og 6,2 meter bredde med en tomvekt på 237 tonn, som teknisk sett tilhørte galeitypen ''galea bastarda'', overdimensjonelle varianter av den alminnelige krigsgaleien ''galea sottil''. Den vanlige galeien i 1500-tallet kunne være opptil 42 meter langt, og hadde to forskjellige åresystemer, [[alla sensile]] med én mann per åre i en gruppe på to til fem per benke og [[a scaloccio]] med én åre per gruppe på mer enn fire menn. Alle storgaleier av type ''bastarda'' etter 1550 var utstyrt med det nye systemet ''a scaloccio'', og dermed skulle ha et større antall roere ombord. Det spanske flaggskipet som seilskip hadde to master, en mindre formast som tars ned før slag og en større stormast.

«Real» hadde 35 par årer, dermed 35 skråstilte benker mot midtgangen kalt ''corsia'' fra poopdekket med kahytten for befalen, med en besetning av roere kalt ''ciurma'' på 290 roere, seks menn per åre. Flertallet av roere ombord på admiralskipet var dømte forbrytere eller slaver, dermed måtte en større kontingent av marinesoldater være om bord for vakthold og oversyn på disse [[galeislave]]ne alene. Ombord hadde Don Juan en avdeling på 400 infanterister fra en ''tercio'' i [[Sardinia]].

Det var to forskjellige tradisjoner for den middelhavske galeien i 1500-tallet, ''«ponentina»'', den vestlige tradisjonen, for [[republikken Genova|Genova]], [[hertugdømmet Savoie|Savoie]], [[storhertugdømmet Toscana|Toscana]], [[Malta]], [[Spania]] og [[Pavestaten]], og ''«levantina»'', den østlige tradisjonen, for Venezia og Det osmanske riket. «Real» er en ''ponentina'' galei som gjerne var større og sløvere med større dypgang enn en ''levantina'' galei som i sammenligning var mer manøvrerbart. På grunn av sin størrelse og konstruksjon var det ikke mulig for flaggskipet å bevege seg sammen med slaglinjen, og måtte få hjelp av to andre galeier. 
[[Fil:Real_Galley_Replica_Barcelona.jpg|thumb|De tre lanterner på «Real».]]
Men det var mulig å identifisere flaggskipet på lang avstand ved å observere de tre svære lanterner montert akterut, som signalisere hva slags status skipet har. Alle kommandofartøyer måtte ha disse lanterner ombord for å kunne skille seg ut fra resten. Med slike lanterner ombord var flaggskipet dermed en ''«lanterna»''. Det var mulig for tyrkerne å finne det meste fornemste fiendeskipet som også var det meste ornamentert og oppsiktsvekkende.

I motsetning til de mange osmanske galeiene som aldri hadde mer enn tre kanoner, ofte bare ét skyts ombord, var de kristne galeiene gjerne kraftige bestykket med tre tyngre og seks lette skyts montert forut på baugen som sluttet mot en ''spiron''. Dette massive baugspydet som forstavnen sluttet i, fungerte også som en ''rostrum'' (rambukk) for å kutte av årene på fiendeskipet eller som en bro for å entre og kapre fiendeskipet med egne infanteri. Før slaget hadde Don Juan gitt en ordre om å sage av endestykkene for å kunne bruke artilleriet på meget nær hold.

Ovenpå artilleriet var det reist en permanent stridsplattform kalt ''arrumbada'' for marineinfanteriet. På denne og langs relingen på ''apostis'' utriggerne på begge sider ble det plassert flere dreibare kanonskytser for bruk av soldatene. Ombord på «Real» ble soldatene fordelt i flere grupper; en på 50 menn på stridsplattformen, 50 menn på ''corsia'' midtgangen som er skrogets høyeste punktet, 50 menn på hver side av baugen, 50 menn langs hver side av skipet, 50 menn ved kanonene akterut, og sist 50 menn på poopdekket. Under sjøslaget var soldatene langt mer utsatt for den fiendtlige ilden enn roere, spesielt under nærkamp, men de fleste hadde harnisk på seg. Dessuten var man bedre beskyttet med et brystvern langs sidene.