Redigerer «Norske Løve» (1735) (avsnitt)

==Benstrup-saken==
Det forrige skipet med navnet ''[[Norske Løve]]'' ble utrangert i 1712, men det skulle gå lang tid fram til et nytt orlogsskip overtok navnet. Dette skyldes den økonomiske situasjonen etter [[Store nordiske krig|Elleveårskrigen]] i Danmark-Norge, statskassen var tom, og kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] hadde store problemer med å skaffe seg likvide midler for militærutgiftene. Orlogsflåten var nedslitt og i dårlig fatning etter de mange krigsårene, dessuten hadde stridigheter brutt ut mellom admiraliteten, kommissariatet og Holmens sjef (fabrikmester ansvarlig for skipsbyggeri).<ref>Bjerg, s. 85</ref> Administrasjonen måtte reformeres, men det var først etter [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s tronbestigelse i 1730 arbeidet skjøt fart. Ved dette tidspunktet hadde Benstrup overtatt posten etter den kjente skipskonstruktøren [[Olaus Judichær]] var tvunget til å gå av allerede i 1727.

[[Knud Nielsen Benstrup]] som overtok i oktober 1729, var den ene av fire sjøoffiserer som var sendt til utlandet for å bli utdannet innenfor orlogsskipsbyggeri.<ref name=Bjerg91>Bjerg, s. 91</ref> Benstrup som et resultat av sin utdanning i utlandet ble han meget sterkt påvirket av «den franske stilen» innenfor konstruksjonsprinsipper omkring byggeri av orlogsskip, og deretter foretrukket gode seilegenskaper på sine fartøyer som i sammenligning med «den engelske stilen» var noe dårligere som artilleriplattformer.<ref name=Bjerg91/> Den energiske grev [[Frederik Danneskiold-Samsøe]] som tok ledelsen i flåten, hadde sin utdanning innenfor skipskonstruksjon i England og dermed viet seg til «den engelske stilen».<ref name=Bjerg91/>

Før kjølstrekkingen av nr. 37 den 17. mai 1734 hadde Benstrup fullførte arbeidet på ti linjeskiper. Det siste skipet, den store [[tredekker (marinefartøy)|tredekkeren]] [[«Christianus Sextus»]] som ble sjøsatt i desember 1732, skulle utløse en skandale. Flåtens hovedbase først og fremst var København, med sitt operasjonsområde i [[Østersjøen]], og for å komme seg ut fra [[Øresund]] måtte ikke orlogsskipene ha større dypgang enn 22 danske fot (ca. 7 m). Etter det nye flaggskipet var sjøsatt, viste det seg at det stakk 6 fot dypere enn planlagt, hvilken vekket sterk kritikk fra Benstrups fiender som vant seg kongens støtte.<ref name=Bjerg92>Bjerg, s. 92</ref> Danneskiold-Samsøe forsøkt å bringe Benstrup under egen kontroll gjennom anklagene, men dette utviklet seg til en kollisjon mellom sterke personligheter som slåss for ulike konstruksjonsprinsipper.

I mellomtiden fortsatte Benstrup sitt virke som Holmens sjef, og fram til han ble satt under arrest i januar 1736 hadde han modifiserte konstruksjonen på tredekkeren for å redustere deplasementet og startet arbeidet på «nummer 37», som deretter skulle het «Norske Løve».<ref name=Bjerg92/> Mens striden pågikk mellom Benstrup og Danneskiold-Samsøe, ble det nye skipet sjøsatt den 9. februar 1735. I det samme året fullførte han også arbeidet på et 50-kanoners orlogsskip. Dette skipet ble det siste som var sjøsatt av Benstrup.

Krangelen gikk så langt at kongen beordret Benstrup arrestert og sendt til [[Kastellet (København)|Kastellet]]. Men Benstrup mistet ikke sin motstandsvilje, og etter hvert skulle den såkalte «Konstruktionsfeiden» bli en fagmessig slagmark mellom fagpersoner innenfor skipsbygging.<ref name=Orlogsskibe31>Orlogsskibe, s. 31</ref> Til slutt var det blitt så komplisert at Danneskiold-Samsøe måtte be kongen om å løslate Benstrup den 26. mai 1739.<ref name=Orlogsskibe31/> Men det hendte ikke før Danneskiold-Samsøe hadde sikret seg kontroll over skipsbyggeriet på Nyholmen i januar 1739.<ref>Orlogsskibe, s. 33</ref> Benstrup følte seg forulempet av hele saken, slik at han nektet å vende tilbake til arbeidet som skipskonstruktør for det kongelige verftet.

I mellomtiden hadde hans etterfølger D. Thura fullførte arbeidet på «Norske Løve» som ble satt i beseilingsprøve i 1737. Som et seilskip baserte på «den franske stilen» hadde linjeskipet skarpe linjer og en rundere skrogform som produserte gode seilegenskaper. Under seil viste det seg at «Norske Løve» var en suksess, hvilken forledet Danneskiold-Samsøes nye ''Konstruktion-Kommission'' som hadde overtatt styringen av skipsbyggeriet, til å bygge tre nye skip basert på konstruksjonstegninger av «Norske Løve». Det også hadde viste seg at man ikke hadde en erstatter av samme dyktighet som Benstrup, og dermed måtte Danneskiold-Samsøe sendte bud etter ham i [[Ebeltoft]].<ref name=Orlogsskibe34>Orlogsskibe, s 34</ref>

Benstrup reiste til København i foråret 1740 i forbindelse med byggingen av den nye skipsklassen, men gjorde det klart overfor Danneskiold-Samsøe i et brev datert den 15. mai 1740 at han ikke hadde hensikt om å gjenta sitt arbeid som skipskonstruktør.<ref name=Orlogsskibe34/> Deretter dro han hjemover til Ebeltoft hvor han døde i 1742. «Norske Løve» gav ham anerkjennelse som en meget dyktig skipskonstruktør som fikk gjenreising etter den turbulente ''Benstrup-saken'', og var så meget verdsatt av sin fiende at en representant fra orlogsflåten møtte opp for å hente tegninger og opptegninger i hans [[dødsbo]]. Dessuten hadde den franske skipsbyggingen et gjennombrudd ettersom engelske skipsbyggerne ble nødt til å kopiere franske krigsskip som et resultat av krigserfaringer allerede i [[1740]]. Dermed ble Danneskiold-Samsøes første skipskonstruktør en franskmann ved navn Laurent Barbé.<ref name=Orlogsskibe34/>