Redigerer «Mary Rose» (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==
[[Fil:Henry VIII (reigned 1509-1547) by English School.jpg|mini|Portrett av Henrik VIII fra 1509, året da han ble konge.]]
Ved slutten av 1400-tallet var [[England]] et relativt lite kongedømme i den europeiske [[periferi]]en. Det var lenge siden de store militære seirene mot de franske kongene i [[hundreårskrigen]] og bare den lille [[enklave]]n [[Calais]] var tilbake som et minnesmerke over de engelske kongenes franske besittelser gjennom flere århundrer. Det engelske kongedømmet hadde nylig gått gjennom [[rosekrigene]], en langvarig [[borgerkrig]] mellom slektene [[Huset York|York]] og [[Huset Lancaster|Lancaster]]. De ble avsluttet ved at seierherrene innledet et nytt kongelig [[dynasti]] da [[Henrik VII av England|Henrik VII]] inntok tronen, det ble begynnelsen på [[Tudor-dynastiet]].

Ved begynnelsen av 1400-tallet utvidet [[Henrik V av England|Henrik V]] den engelske flåten med flere krigsskip, deriblant den store [[«Grace Dieu»]]. Men mellom 1422 og 1509 ble det bare bygget seks krigsskip. Ved ekteskap mellom [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig VIII]] og [[Anne av Bretagne]] i 1491 oppsto en allianse mellom [[Bretagne]] og [[Frankrike]], det forverret Englands strategiske situasjon. Tross dette klarte Henrik VII gjennom sin regjeringstid å sikre en langvarig fredsperiode med en liten, men slagkraftig flåte.<ref>Rodger (1997), s. 153-156.</ref>

Ved begynnelsen av [[tidlig moderne tid]] var de tre ledende europeiske stormaktene Frankrike, [[det tysk-romerske riket]] og [[Spania]]. [[De italienske kriger]] som begynte i 1494, førte til en alliansepolitikk mellom stormaktene som skiftet over tid. Først, i 1508, var samtlige stormakter alliert i Cambrail-ligaen mot [[republikken Venezia]] i 1508. Deretter oppsto en ny allianse – [[Den hellige liga (Italia)|«den hellige liga»]] – rettet mot Frankrike. Gjennom de spanske besittelsene i [[Nederlandene]] hadde England tette økonomiske forbindelser med de spanske habsburgerne.

Med [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] fikk England  i 1509 en konge med ambisjoner om å gjenta de militære bedriftene som hans forgjengere hadde oppnådd ved slagene ved [[Slaget ved Agincourt|Agincourt]] og [[Slaget ved Crecy|Crecy]] mot den franske arvefienden. Seks uker etter at han ble tatt til konge giftet Henrik seg med den spanske prinsessen [[Katarina av Aragón]]. Deretter, i 1511, gikk den unge kongen med i ligaen for å kreve sin historiske rett som konge av både Frankrike og England. De andre i ligaen var hans svigerfar [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand II]], den tysk-romerske keiser [[Maximilian I]] og pave [[Julius II]].<ref>Marsden (2003), s.1; roger (1997), s. 164-165</ref>

Den flåten som Henrik VIII hadde arvet fra sin far, bestod bare av to større skip, karakkene [[«Regent» (1488)|«Regent»]] og [[«Sovereign» (1488)|«Sovereign»]] og en del mindre fartøyer. Bare noen få måneder etter Henriks tiltredelse bestilte han to store krigsskip: «Mary Rose» og «Peter Pomegranate» (også kjent som «Peter») på rundt 500 og 450 [[tonn]]. Denne opprustningen var muligens planlagt av forgjengeren Henrik VII like før hans død, det ble imidlertid sønnen som sto for gjennomføringen. I alt ble det i hans regjeringstid bygd et antall store krigsskip, deriblant [[«Henry Grace à Dieu»]] på 1&nbsp;000 tonn, også kalt «Great Harry».<ref>Marsden (2003), s. 1-2; Rodger (1997), s. 165-166.</ref> I 1520-årene hadde Henrik VIII dermed lagt grunnen for en flåte, ofte kalt Navy Royal som nåtidens [[Royal Navy]] stammer fra.<ref>Rodger (1997) s. 211</ref>