Redigerer «Mars» (1564) (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==
Den svenske kongen [[Gustav Vasa]] som grunnla den svenske flåten i [[1522]], utbygde det svenske flåtevesenets kapasitet til å bygge, sjøsette og bemanne fartøyer i løpet av sin regjeringstid, som en følge av erfaringene under sjøtogene i krigene fram til 1536. De fleste skipene var innkjøpt og oppbrakte fra utlandet i begynnelsen med etterfølgende defekter.<ref>Svenska Flottans Historia Bind 1 s. 48-50</ref> Den statlige skipsbyggingen begynte å ta form under ledelse av svenskekongen etter slutten på [[Grevefeiden]] i 1536, men det var ikke bygd mange skip på de nye orlogsverftene i Stockholm, Västervik, Kalmar og Åbo fram til 1550-årene.

I 1558 ble Kalmar, Kronobergs län og Öland gitt bort som [[len]] til kongens eldste sønn, hertug Erik som flyttet landets neste viktigste orlogsverft fra Kalmars skeppsgård under [[Kalmar slott]] til [[Björkenäs]] ettersom landhevingen gjorde vannet under slottet grunnere med tiden.<ref>{{Kilde www |url=http://hem.fyristorg.com/wikland/Bjorkenashistorik.pdf |tittel=Björkenäshistorik |besøksdato=2014-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714175425/http://hem.fyristorg.com/wikland/Bjorkenashistorik.pdf |arkivdato=2014-07-14 |url-status=død }}</ref> Det første storskipet som ble bygd på det nye orlogsverftet skal være [[«Sankt Erik»]], sjøsatt i 1560. I det samme året døde Gustav Vasa, og ble etterfulgt av sin sønn som ble kronet i juni 1561 som [[Erik XIV|Erik XIV av Sverige]]. Den unge regenten arvet over tretti skip etter sin far, deriblant det nye storskipet «Elefanten» som erstattet det gamle flaggskipet med det samme navnet.

En russisk-svensk konfrontasjon oppsto etter [[storfyrstedømmet Moskva]] underla seg [[republikken Novgorod]] i 1478 og [[republikken Pskov|Pskov-republikken]] i 1510, og kom fram til [[Finskebukta]] og [[Livland]] med den viktige handelshavnen [[Reval]]. Denne konfrontasjonen førte til åpen krig under [[den store russiske krig]] i 1554 til 1557 mellom Vasa og [[Ivan den grusomme]]. Denne ble bare avløst av en ny krig, [[Livlandskrigen]], på den andre siden av Finskebukta, da man sloss om kontrollen over Livland som i 1558 kom under angrep av russerne. Denne konflikten skulle i sin tur lede til konflikter mellom svenskene og andre maritime makter om handelen på [[Østersjøen]] i begynnelsen på 1560-årene.<ref>Det Första Stora Kriget s. 12-35</ref>

Den nye kongen av Danmark, [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] som etterfulgte sin far i 1559, kunne ikke tolerere den svenske ekspansjonen på [[Østersjøområdet]] på toppen av et spent forhold mellom hans kongedømme og det svenske kongedømmet, og innledet deretter samtaler med Polen og hansastaden [[Lübeck]] i 1562.<ref>Det Första Stora Kriget s. 42</ref> Den dansk-svenske fiendskapen førte til utbruddet av [[den nordiske syvårskrigen]] sommeren 1563.

Ved dette tidspunktet hadde Erik XIV besluttet å bygge et nytt storskip som skulle overgå farens nyeste flaggskip, og etter to års bygging ble det nye skipet sjøsatt mellom januar og august 1563. Sjøsettingen skjedde under ledelse av skipsbyggmester Hollinger (Holger) Olsson som hadde fått storskipet «Sankt Erik» sjøsatt og var med på å bygge «Elefanten» i Stockholm sammen med de andre skipsbyggmestre.<ref name = Glete1561>Glete - SvenskaOrlogsfartyg 1561-1570, s. 8</ref><ref>Svenska Flottans Historia Bind 1, s. 106</ref> Det nye skipet måtte til Stockholm for utbedringer og utrustning så det kunne komme i tjeneste som flaggskip. Det er meget lite skriftlig materiale om byggingen, bare at kjølstrekkingen kan ha foregått i 1561 og at skipet var sjøsatt senest 29. august 1563, for deretter å tilbringe vinteren 1563-1564 i Stockholm.<ref name = Glete1561/>