Redigerer
«Jødespørsmålet»
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Ifølge [[Holocaust]]-forskeren [[Lucy Dawidowicz]] var begrepet «Det jødiske spørsmål» da det ble introdusert i Vest-Europa et nøytralt begrep for den rolle den jødiske tilstedeværelsen og kulturelle særpreg hadde i forhold til den [[nasjonsbygging]]en og etablering av [[nasjonalstat]]ene, hvor nasjonalfølelse og dermed også nasjonalisme etter hvert ble viktig og forsterket av denne politiske prosessen.<ref>Lucy Dawidowicz, ''The War Against the Jews, 1933-1945'' (New York, 1975), sidene xxi-xxiii.</ref> En tidlig bruk av begrepet var allerede på 1700-tallet da [[det britiske parlamentet]] diskuterte jødiske statsborgerskapsloven i 1753.<ref name=odk>{{cite web |url = http://sicsa.huji.ac.il/bibkulka.html |title = Essay på grunnlag av innledningen til ''The ‘Jewish Question’ in German Speaking Countries, 1848–1914, A Bibliography'', i ''The Felix Posen Bibliographic Project on Antisemitism'' (Jerusalem: Hebrew University, 1994); besøkt 1. mars 2010 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20051125164845/http://sicsa.huji.ac.il/bibkulka.html |archivedate = 2005-11-25 }}</ref> Ifølge Otto Dov Kulka<ref>''Reminiscences of Otto Dov Kulka'' (Glen Rock, NJ: Microfilming Corp. of America, 1975), ISBN 0884555984 og 9780884555988, OCLC 5326379.</ref> ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], ble begrepet vanlig utover på [[1800-tallet]] da det ble brukt i diskusjoner knyttet til den jødiske frigjøring og likestilling med hensyn til [[borgerrettigheter]] i Tyskland (''Judenfrage'').<ref name=odk /> I boken ''Die Judenfrage''<ref>Bruno Bauer: ''Die Judenfrage'' (''Det jødiske spørsmål'') Braunschweig 1843</ref> fra [[1843]] hevdet [[Bruno Bauer]] at jødene bare kan oppnå politisk frihet dersom de forlater sin religiøse overbevisning, siden politisk frihet forutsetter en [[sekulær]], ikke-religiøs stat som ikke har rom for sosiale identifikasjoner som [[religion]]. [[Karl Marx]] skrev i artikkelen «Om jødespørsmålet» at statlig diskriminering av jødene ville forsvinne av seg selv når samfunnet frigjøres fra jødedommen (pengedyrkelsen).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = PaxLeksikon | isbn = 8253009836 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301039 | side = }}</ref> [[Theodor Herzl]]s bok ''Der Judenstaat'' («Jødestaten)», den politiske [[sionisme]]n hovedbok, hadde undertittelen ''Versuch einer modernen Lösung der Judenfrage'' («Forsøk på en moderne løsning på jødespørsmålet»).<ref name="Judaken" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter