Redigerer «Gideon» (1584) (avsnitt)

==Skipsbyggerne==
Flere skipsbyggere, Hugo Beda fra England som hadde vært i Frederik IIs tjeneste i 1570 til 1592, Hans Madsen og Hans Katlin fikk æren for å ha bygget «Gideon», men det ble avslørt i ''Kancelliets Brevbøger'' fra Frederik IVs regjeringstid at skipsbyggeren kan ha vært Frederik II. Kongen overvåket personlig byggingen av skipet på det kongelige verftet på Bremerholmen, og sendte ut strenge forskrifter om hvordan det skulle bygges til byggemesteren som måtte følge disse. Hugo Beda ble først antatt å være skipsbyggemesteren, men hans byggeteknikk var «den engelske manéren» med en ''skjelettskonstruksjon'' med spanter som formgivende element, og undersøkelsene av vraket i 1990 viser at «Gideon» kan være bygget med «den hollandske manéren» som byggeteknikk. Et skip bygget med den hollandske byggeteknikken begynte som en ''skallskonstruksjon'' ved at et skall av planker var reist opp til slaget (mellom bunnen og skipssiden) før spantene ble reist.

Frederik II kan ha støttet seg på den hollandske konstruksjonsmetoden under byggingen av orlogsskipet, men det betyr også at Hugo Beda ikke kan være mannen som hadde ledet det daglige arbeidet med byggingen på verftet. Den andre skipsbyggeren med det «danske» navnet, Hans Madsen, egentlig har et engelsk etternavn, ''Matson''.<ref>Maritim Kontakt 28, s. 14</ref> Fra 1573 i et brev til Beda mente Frederik II at alle skip over en viss størrelse skulle bygges med «Kraueyle Værk», det kunne betyr bare [[kravellbygging]] eller en spesifisert byggemetode.<ref>Maritim Kontakt 28, s. 15</ref> Men funnene på vraket etter «Gideon» betyr at man ikke bare hadde engelskmenn som skipsbyggere for bygging av større fartøyer. Flere dansker var også skipsbyggere for kongen, blant annet Hans Katlin som fikk ansvaret for det kongelige verftet i 1574. Disse kan ha brukt den hollandske byggemetoden som ikke trengte stor teoretiske kunnskap hos skipsbyggeren. Helt siden 1488 hadde hollandske skipsbyggerne arbeidet for kongene i Danmark.<ref>Kravellbygging i Norge s. 14</ref>