Redigerer «Fredericus Quartus» (avsnitt)

==«Fredericus Quartus»==
«Fredericus Quartus» er navngitt etter [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik den fjerde]], men var originalt kalt «Store Christianus Quintus» etter hans far [[Christian V av Danmark og Norge|Christian den femte]] som døde i august 1699 mens skipet var under bygging på hans foranledning. Ved sjøsettingen den 19. desember 1699 hadde sønnen etterfulgt sin far, og tro mot tradisjon var skipet navngitt etter den nye monarken. Konstruksjonstegningene bar skipsverftets sjef C. E. von Støcken (1664-1711)s navn, men det var Judichær som har tegnet dette skipet som deretter ble bygget under hans ledelse.<ref name=Orlogsskibe21/> Ornamentstegninger som var utarbeidet på nytt etter kongens død, viser blant annet akterskipet som hadde et halvdekk og [[poop-dekk|poopdekk]] i skansen ovenpå de tre batteridekkene. Det var tre gallerier på akterspeilet.

Skipet som var sjøsatt i 1700, kan ha sitt forbilde i den franske tredekkeren [[«Royal Louis» (1692)|«Royal Louis»]] som var sjøsatt i 1692 med et deplasement på 3928 tonn og en lengde på 176 fot (55,23 m med fransk fot på 0,324 m). Det danske Rigsarkivet i [[København]] er nemlig i besittelse av en kopi av konstruksjonstegningen som viser en tredekker med en høy skanse som hadde halvdekk og poopdekk.<ref>Gardiner. s 17</ref> «Fredericus Quartus» kan ha vært noe større med en lengde på 186 fot (57,9 m med dansk fot på 0,313 m), men den tyngste bestykningen i nedre batteridekk var 28 36-punds kanoner (dansk-norsk [[pund (masseenhet)|pund]] på 500 [[gram]]) mens «Royal Louis» hadde 30 48-punds kanoner (fransk ''livre'' eller pund på 367,1 til 500 gram). Meget få dansk-norske krigsskip fram til midten av 1800-tallet hadde så store 36-punds kanoner som en del av sin bestykning.

Om «Fredericus Quartus» har vært en vellykket konstruksjon for den dansk-norske flåten, har blitt diskutert ettersom det ikke hadde sett en aktiv karriere siden prøveturene sommeren 1701 under personlig overværelse av kongen. Allerede under prøveturen den 26. juni støtet skipet på en ukjent grunn sørøst for [[Dragør]], deretter er denne grunnen kjent som Quartusgrunden. Det viste seg at tredekkeren var altfor stor for de danske farvannene. Skroget lå så høyt over vannet at vinden kunne få det til å lene ned i sjøen, så det ikke var mulig å åpne kanonportene. Med en besetning på nesten 1000 mann var også tredekkeren for stort for den dansk-norske flåten som hadde en fast mannskapsliste på 4&nbsp;000 mann når den ikke utrustes for krig.

«Fredericus Quartus» er den første ''egentlige tredekker'' med tre slette kanondekk mellom stevnene i den dansk-norske fellesflåten, tidligere tredekkere som [[«Fortuna» (1566)|«Fortuna»]] fra 1566, [[«Tre Kroner»]] fra 1604 og [[«Sophia Amalia»]] fra 1651 hadde kun kanonporter i nedre og mellomste kanondekk. På nyere tredekkere fikk det øverste dekket kanonporter for tyngre kanoner istedenfor store skyteskår gjennom relingen. Tilsammen hadde skipet 110 stykker, fordelt på 28 36-pundere, 28 18-pundere og 28 12-pundere på nedre, mellomste og øvre kanondekk. I tillegg ble det satt inn 20 6-pundere og 6 4-pundere i skansen (akterskipet) og bakken (tidligere het forkastell, forskipet). Det hadde også den største [[skipsbesetning]] i flåtens historie siden «Fortuna» var utgått i 1601 med over 950 mann. Deplasementet er oppgitt på 1695 lester, hvilken kan betyr mellom 3&nbsp;400 og 4&nbsp;750 tonn om det danske [[lest (skipsvolum)|lest]]emålet var mellom 2 og 2,8 tonn per lest.