Redigerer «Øster Riisøer 3» (avsnitt)

== Historie ==
Det var [[flåteranet i 1807]] som gjorde det nødvendig å bygge kanonjoller. I midten av august dette året, landsatte Storbritannia omtrent 30.000 soldater nord og syd for København. Fellesflåten var ikke utrustet og kunne ikke stoppe invasjonen. I tre redselsfulle netter i månedsskiftet august-september ble København bombardert. Over en tredjedel av byen ble ødelagt. Danskene ga opp og utleverte flåten; bestående av 15 linjeskip, 15 fregatter og over hundre andre fartøy.

Flåteranet førte Danmark-Norge over på fransk side i [[Napoleonskrigene]], og dermed i krig med Storbritannia. Det medførte at også norskekysten ble blokkert av britene.

I syv år var Norge adskilt fra Danmark. Det medførte at nesten ikke noe korn, og vel så viktig; nesten ikke noe salt, ble importert til Norge. Det var denne adskillelsen som førte frem til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvold i 1814 og Norges selvstendighet.

Mot britiske orlogsskip, var kanonjollene og kystfortene svært viktige. For i innenskjærs farvann – hvor det som oftest var lite vind – hadde jollene som rofartøy en taktisk fordel. Det er derfor ganske få tilfeller av at britiske fartøy var innenskjærs i norske farvann i løpet av årene 1807-14. Og de gangene de faktisk kom innenskjærs, gikk det ganske dårlig for britene; slik som ved [[slaget ved Alvøen]] utenfor Bergen 16. mai 1808. Britene flyktet hals over hode etter å ha blitt kraftig beskutt av fire kanonjoller og en kanonskonnert.

Kanonjoller var det ganske greit å bygge i Norge ved norske skipsverft. De var vant til å bygge treskrog av denne størrelsen. Også den viktigste utrustningen – kanonen – kunne produseres i Norge.