Redigerer Tanberg

[[File:Tanberg 38-1.jpg|miniatyr|350px|Øvre Tanberg ([[gnr]]. 38/1 i [[Ringerike|Ringerike kommune]]) er hovedbølet etter det historiske [[høvding]]setet som beskrives i [[sagalitteratur]]en og gamle [[diplom]]er.]]
'''Tanberg''' ([[gnr]]. 38) er en gammel [[matrikkelgard]] som lå i [[Norderhov|Norderhov herredskommune]] fram til [[1. januar]] [[1964]], da kommunen ble slått sammen med flere andre til den nye storkommunen [[Ringerike]]. Tanberg var i sin tid [[høvding]]sete for de såkalte '''Tanbergmennene''' (av norr. ''Þornbærgsmænn''), som begge nevnes første gang i skriftlige kilder i et [[diplom]] datert [[13. desember]] i [[1304]] [[Bergen]].<ref name="DN. IV 63"/>

Høvdingene på Tanberg var kjent som Tanbergmennene og hadde makt og innflytelse langt utenfor Ringerike. Noen av dem var [[jarl]]en og [[lendmann]]en [[Alv Erlingsson (eldre)|Alv Erlingsson den eldre]] (''Álfr af Þornbergi''), sønnen hans [[baron]] [[Erling Alvsson]], og sønnesønnen hans jarl [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson den yngre]].

== Beliggenhet ==
[[Fil:Norderhov kirke fra Stavhella.jpg|miniatyr|Utsyn fra [[Stavhella]] mot [[Norderhov kirke]], [[Ringåsen]], [[Steinssletta]] og [[Tyrifjorden]] med [[Holleia]]]]
Tanberg ligger i et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse. Dette er et fulldyrket slettelandskap, der de største og eldste gårdene typisk ligger på mindre høyder i landskapet. Området omfatter [[Steinsletta]] og lanskapet ved [[Norderhov kirke]] som stiger slakt og jevnt opp mot Tanberg i nord. Innenfor dette landskapet er det flere mindre åser og høydedrag, som er delvis skogkledde. I kulturhistorisk sammenheng har dette landskapet fått kulturminneidentiteten K478 av [[Riksantikvaren]].<ref name="KulturminneID K478"/>

Tanberg har blitt delt flere ganger. '''Øvre Tanberg''' (gnr. 38/1) er hovedbølet etter det gamle Tanberg som beskrives i [[sagalitteratur]]en og gamle historiske kilder. Den ligger strategisk plassert og utgjør fortsatt et areal på {{nowrap|12456,81 [[dekar|daa]]}}, hvorav cirka {{nowrap|850 daa}} er [[dyrket mark]] og {{nowrap|11 600 daa}} er produktiv [[skog]]. '''Nedre Tanberg''' (gnr. 38/4) har blitt skilt ut fra Tanberg på et mye senere tidspunkt og utgjør er areal på {{nowrap|156,93 daa}}, hvorav cirka {{nowrap|98,85 daa}} er dyrket mark og {{nowrap|58,08 daa}} skog.

== Etymologi ==
[[Fil:Nedre Tanberg gård, Osloveien 115, Ringerike.jpg|miniatyr|Nedre Tanberg ([[gnr]]. 38/4 i [[Ringerike|Ringerike kommune]]) er skilt ut fra det opprinnelige Tanberg og er av nyere dato.]]
På [[norrønt (språk)|norrønt]] var navnet ''Þornberg''. Det første leddet er ''þorn'', et hankjønnsord som betydde tornebusk. Navnet betyr altså ''berg som det vokser tornebusker på''. Navnet uttales tradisjonelt ''tann'bær'', og folk som bærer navnet skriver seg gjerne ''Tandberg'', med referanse til navnet på den nå nedlagte [[Tandbergs Radiofabrikk]].

Tanberg nevnes første gang i skriftlige kilder som ''Þornbærgi''.<ref name="DN. IV 63"/> Seinere dukker navnet opp i formene ''Þornberg'', ''Þornsberg'' i [[1337]] (DN. VI 174),<ref name="DN. VI 174"/> ''Þonberg'' i [[1460]] (DN. III 618),<ref name="DN. III 618"/> ''Tonberg'' i [[1473]] (DN. IX 337),<ref name="DN. IX 337"/> ''Thanberg'', ''Thenberg'' i [[1528]], ''Tonnberg og T. vestre'' i [[1542]], ''Tandberrigh'' i [[1578]], ''Tondberg'', ''Thand-berg'' i [[1604]] og [[1617]], ''Thanberig'' i [[1657]] og ''Tandberg'' i [[1723]]. [[Latin]]ske dokumenter omtalte gården som ''Mons Spinæ''.

== Nyere historie ==
Noen har antydet at de to gamle matrikkelgårdene Tanberg og [[Hesleberg]] (gnr. 37) opprinnelig kan ha utgjort én gård, urgården Berg.<ref name="Dale (2010)"/> I 1528 bodde Amund og Torsten på Tanberg, som da må være delt. De betaler 1 lodd sølv hver seg i skatt. Østre Tanberg og Vestre Tanberg hørte i 1542 til [[Mariakirken i Oslo]] og oppsitterne måtte da betale 2 pund malt og 0,5 pund rugmel i skatt til kirken. I 1617 bodde Eløff på Vestre Tanberg og Sigvardt på Østre Tanberg. På Vestre Tanberg tilhørte bygselen sognepresten ved [[Hallvardskatedralen|Halvardskirken i Oslo]], som var [[domkirke]]. Østre Tanberg var da [[kanonikat|kanonigods]], med Hans Anderssøn i Oslo som forvalter. I 1660 betaler begge gårdene 2,5 skippund tunge i skatt, til sine respektive benefiserte. Til Vestre Tanberg lå da også ødegården Hellen, men en fjerding skyld. Ved reskript av [[2. september]] [[1792]] ble Vestre Tanberg utlagt som militær sjefsgård, noe den var i over 100 år. I 1892 opphørte Vestre Tandberg, i matrikkelen kalt Nedre Tanberg, som statseiendom og gården ble solgt. I 1902 havnet den så i [[Olaf Færden]]s (1872–1913) eie. Færden, som også arvet [[Løken (Haugsbygd)|Løken i Haugsbygd]] etter sin far i 1905, hadde 1898 også fått kjøpt naboeiendommen [[Trøgstad (Norderhov)|Trøgstad]], og i 1908 kjøpte han også Østre Tanberg (nå kaldt østre). I 1913 ble boet etter Færden solgt til godseier [[Carl August Gulbranson]] sin datter, Ingeborg Dagny, gift Hvoslef <ref name="Lagesen (1935)"/> Hennes datter, Ingeborg Hvoslef giftet seg med skipsreder, Alf Mohn. Slekten Mohn besitter gården i dag.

Tilnavnet lever imidlertid fortsatt i manges minne og blir av og til referert til, spesielt i lokalhistorisk sammenheng. Tanberg var imidlertid ikke alene om bli kalt sjefsgård. I det lokalhistoriske [[heftet Ringerike]] fra 1947–48 står det å lese på side 21–22 at [[Kulerud]] (gnr. 34/1) var artillerikompaniets sjefsgård, [[Sørum (189/18)|Søndre Sørum]] (gnr. 189/18 i Hole) var sjefsgård for Modum infanterikompanis sjef, og at Tandberg var sjefsgård for Ringerikes infanterikompani. Ved Kulerud og Østre Sørum ble imidlertid ikke dette tilnavnet hengende ved gårdene.

Det er blitt solgt unna en del tomtearealer fra Øvre Tanberg på [[Hvervenmoen]] og i [[Dalsbråten]].

==Eldre historie==
Det har stått ei [[høgendeskirke]] på Tanberg – '''Tanberg kirke''' (av. norr. ''Þornbærgs kirkiu''),<ref name="DN. IV 63"/> kanskje ei enkel lita [[stavkirke]]. Det er vanskelig å si noe mer konkret om kirken, for det er funnet svært få spor etter den. I kildene omtales den som både kirke og kapell.

Den 13. desember i 1304 kunngjorde kong [[Håkon V Magnusson]] for [[Oplandene|opplendingene]] at, kapellet som Tanbergmennene hadde latt reise til lettelse for seg stod til nedfalls.<ref name="DN. IV 63"/> Han bestemte at kirkens gods skulle legges til [[Mariakirken i Oslo]], hvor det skulle stiftes et særskilt [[alter]] og hvis [[prest]] daglig skulle synge en [[messe]] for Tanbergmennenes [[sjel]]er.<ref name="DN. IV 63"/> «Godset» var den [[landskyld]]a Tanbergmennene hadde gitt til [[hird]]prestene sine (altså lagt til [[mensalgods|mensa]]) og som [[sogneprest]]ene deretter hadde hatt inntektene av. Da Alv Erlingsson den yngre kom i unåde hos [[konge]]n og måtte rømme landet, la kronen under seg alt han eide – også Tanberg.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>

Øvre Tanberg ligger på oversiden (nordøstsiden) av [[Europavei 16 (Viken)|E16]], mens gården vi i dag kaller Nedre Tanberg ligger på nedsiden (sørvestsiden) av veien. Denne gården er imidlertid ikke den samme som sjefsgården, men et bruk av nyere dato. Sjefsgården er synonym med dagens Tanberg.

== Kulturminner ==
På høyden over Tanberg ligger Tanbergmoen med det store [[gravfelt]]et [[Stavhella]], øst-nordøst for gården. Feltet består av minst 25 [[rundhaug]]er fra [[jernalderen]]. Alle er klart markerte og ser ut til å være steinblandede. De fleste er flate på toppen. Haugene måler 8–18 meter i diameter og er omkring 0,5–1,8 meter høye.<ref name="KulturminneID 71125"/>

På grensen mellom de to gårdene Øvre Tanberg (38/1) og Hesleberg (37/1) over Stavhella ligger sporene etter [[Den bergenske kongevei]].<ref name="KulturminneID 81466"/> Dette er den gamle ferdaveien over [[Krokskogen]]. Kongeveiene, som kan hevdes å være datidens [[riksvei]]er, skulle ha en viss [[standard]].

==Se også==
* [[Liste over gårder i Ringerike]]
* [[Tanbergmoen]]
* [[Stavhella]]
* [[Galgefurua]]
* [[Hverven]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang – Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. Riksantikvaren, 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>

<ref name="Dale (2010)">[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2411&Category.ID=1366 Kristoffer Dale. 2010. ''Tanberg på Ringerike – et lendmannsete og dets lokale maktgrunnlag i vikingtid og middelalder.'' Terra Buskerud] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2411&Category.ID=1366 |date=20140726100258 }}. Besøkt 17. mai 2010</ref>

<ref name="DN. III 618">Diplom av 22. mars 1460, Thonberg. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310004?page=225 DN. III 618. Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI]</ref>

<ref name="DN. IV 63">Diplom av 13. desember 1304, Bergen. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001?page=71 DN. IV 63. Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI]</ref>

<ref name="DN. IX 337">Diplom av 11. mars 1473, Thonberg. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310008?page=343 DN. IX 337. Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI]</ref>

<ref name="DN. VI 174">Diplom av 11. juli 1337, Ringerike. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091312011?page=181 DN. VI 174. Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI]</ref>

<ref name="KulturminneID 71125">{{Kulturminne|71125-1|71125 Stavhella, Gravfelt}}</ref>

<ref name="KulturminneID 81466">{{Kulturminne|81466-1|81466 Kongeveien (sør) - Klekken - Tandberg, Veganlegg}}</ref>

<ref name="KulturminneID K478">{{Kulturminne|k478|Steinsletta - Norderhov (K478), Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse}}</ref>

<ref name="Lagesen (1935)">{{ Kilde bok | forfatter = Lagesen, A. | utgivelsesår = 1935 | tittel = Ringerikske slekter III | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607161 | side = 369–384250 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat|Tanberg}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Ringerikes historie]]