Redigerer Fiolin

{{Infoboks instrument
| navn = Fiolin
| bilde = Violin Details.jpg
| underskrift = En fiolin fra ulike vinkler
| familie = [[Strengeinstrument]]
| navn2 = Fele
| hornbostel_sachs = 321.322-71
| hornbostel_sachs_desc = Sammensatt [[kordofon]] med bruk av bue for å lage lyd
| oppfinnere = 
| utvikla = Utviklet. Tidlig på 1500-tallet
| register = [[Fil:Range violin.png|200px|center|Fiolinens spilleregister]]
| beslekta = Strykeinstrumenter ([[bratsj]], [[cello]], [[kontrabass]])
| musikere = 
| byggere = 
| artikler = 
}}[[Fil:Ole Bull (statue).jpg|thumb|[[Ole Bull]] (1810–1880), en av sin tids største fiolinvirtuoser. [[Stephan Sinding]]s statue av Ole Bull på [[Ole Bulls plass]] i Bergen ble avduket 1901.]]
En '''fiolin''' eller '''fele''' er et [[strykeinstrument]] med fire strenger som vanligvis er stemt i g(lavest), d<sup>1</sup>, a<sup>1</sup> og e<sup>2</sup> (høyest). Fiolinen er kjent som [[sopran]]en blant strykeinstrumentene fordi den er det minste og lyseste av dem. Fiolinen er et fleksibelt instrument som kan brukes til mange musikkstiler. Den lages som oftest av [[tre]], men kan også lages av [[karbonfiber]] som gir en mer høylytt klang.

En fiolinist holder som regel fiolinen vannrett utover fra halsgropen. En bruker venstre hånden for å holde strengene nede for å få ulike toner, og en kan skjelve med hånden for å få tonene til å vibrere (se [[vibrato]]). Man kan også berøre en strengs vibrasjonsnoder for å fremkalle flageolett-toner <small>(harmoniske toner)</small> som har høyere, og mer subtil klang. Det er mulig å spille toner på flere strenger samtidig, for å gi ut fulle akkorder. Høyre hånd brukes til å holde [[fiolinbue|buen]] eller til å plukke strengene med (se [[pizzicato]]). I andre tradisjoner enn den vestlige klassiske kan en holde fiolinen noe annerledes. Mange fiolinister bytter ofte til [[bratsj]] for å teste ut det, det er da mange bratsjister som spiller fiolin.

Fiolinen kan brukes som soloinstrument, i grupper eller i større [[orkester]]. Instrumentet er brukt innen mange sjangere. Det er spesielt viktig innenfor vestlig [[klassisk musikk]], [[jazz]], [[folkemusikk]], [[oldtime]], [[bluegrass]] (og andre eldre eller rotekte former for [[countrymusikk]]) og [[karnatisk musikk]], men fioliner blir også brukt i [[filmmusikk]], [[popmusikk|pop]] og [[rock]].

Fiolinfamilien, som inkluderer [[fiolin]], [[bratsj]] og [[cello]], ble utviklet fra instrumenter som [[vihuela]] og [[lira da braccio]] i [[Italia]] i første halvdel av [[1500-tallet]] &#8212; trolig omkring 1520. I løpet av de neste to hundre årene ble fiolinfamilien videre utviklet og perfeksjonert av kjente fiolinmakere som [[Amati-familien]] og [[Antonio Stradivari]].

[[Virtuos]]e fiolinister gjorde også sitt til å utvikle spillestilen. Fiolinen ble først holdt mot brystet, men økende vekt på [[posisjonsspill]] gjorde at en fant ut at å holde den under haka ga mer frihet. Teknikker som [[vibrato]] (skjelving), [[pizzicato]] (plukking) og å flytte hånden i ulike posisjoner over strengene (posisjonsspill) ble utviklet av folk som [[Arcangelo Corelli]], [[Antonio Vivaldi]], [[Giuseppe Tartini]] og den legendariske [[Niccolo Paganini]].

I [[Norge]] ble det utviklet en egen utgave av fiolinen, [[hardingfele]]. Den har fire spillestrenger og vanligvis fire til fem [[resonansstreng]]er. De siste gir et særpreget [[lydbilde]]. Hardingfeler er ofte rikt dekorert.

== Deler ==
Fiolinen har kropp, hals og hode. 
Kroppen består av bunn, sider (eller "sarg") og lokk. 
Hodet kalles gjerne «snekka» eller «sneglen», og holder strengene i den ene enden. Det tilsvarer hodet på en [[gitar]]. 
Det er fire strenger, stemt i henholdsvis G, D, A og E. 
Strengeholderen holder strengene fast i motsatt ende av hodet. 
Gripebrettet er der fiolinisten trykker ned strengene med fingrene. 
Stolen holder strengene opp fra lokket og gripebrettet.
Lydpinnen er inne i kroppen og bidrar til å forplante lydvibrasjonene fra lokket til bunnen. 
Bassbjelken er montert under lokket og har en viktig funksjon for forsterkning av dypere frekvenser. 
Hakebrett bruker mange fiolinister fordi det hjelper til å holde fiolinen på plass.
Stemmeskruene sitter i hodet og brukes til å stramme eller slakke strengene. 
Buen er en bøyelig og spenstig pinne med mange hår spent fast i hver ende. Stokken er tradisjonelt laget av tre, og hårene er fra hestehaler. Stokken kan også lages av andre spenstige materialer, f. eks. karbonfiber.

==Etymologi==
''Fele'' stammer fra norrønt ''fiðla'', som tilsvarer gammelengelsk ''fiðele'' (herav engelsk ''fiddle'', kjent fra sent 1300-tall), gammelhøytysk ''fidula'' (tysk ''Fiedel''). Opprinnelsen er usikker. Ordet er antatt å stamme fra middelalderlatin ''vitula'' (strenget instrument, herav gammelfransk ''viole'', italienk ''viola''). En annen mulighet er at ''vitula'' er avledet av germansk.<ref>https://www.etymonline.com/word/fiddle</ref>
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;''Fiolin'' er av nyere dato (1570-årene) og stammer fra italiensk ''violino'' (liten viola; ''viola da braccio'' = bratsj).<ref>https://www.etymonline.com/word/fiddle</ref>

Som regel brukes ''fiolin'' i forbindelse med [[klassisk musikk]], mens ''fele'' særlig brukes i folkemusikk og annen populærmusikk. De brukes også om hverandre, f.eks. av Per Spelmann i sangen av samme navn. En felespiller kan, som bluegrass-felespilleren [[Alison Krauss]], også ha utdannelse i klassisk fiolinspill.

== Se også ==
* [[Fiolinbygging]]
* [[Hardingfele]]
* [[Karnatisk fiolin]]
* [[Elektrisk fiolin]]
* [[Bratsj]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''The Contemporary Violin: ExtENDed Performance Techniques'', by Patricia and Allen Strange, ISBN 0-520-22409-4
* ''The Fiddle Book'', by Marion Thede, (1970), Oak Plublications. ISBN 0-8256-0145-2
* ''Latin Violin'', by Sam Bardfeld, ISBN 0-9628467-7-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=fiolin&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'fiolin'}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20080915135122/http://www.hf.uio.no/imv/om-instituttet/nfs/ Norsk folkemusikksamling] Feleverkene: Slåtter for vanlig fele (Universitetet i Oslo, Institutt for musikkvitenskap)

{{Instrumenter i symfoniorkester}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strykeinstrumenter]]
[[Kategori:Strengeinstrumenter]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]