Vis kilden til Tromsø

:''Se også [[Tromsø (by)]] og [[Tromsø (tettsted)]]
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Tromsø <br/><small>{{Språk|sme|Romsa}}</small> <br/><small>{{Språk|fkv|Tromssa}}</small>
| ordførernavn = [[Gunnar Wilhelmsen]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Marlene Berntsen Bråthen]]
| varaordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| varaordførerår = [[2019]]
| regjeringspartier =  
}}
{{Samleboks|

[[Fil:Tromsø sjøboder.JPG|thumb|Det historiske havneområdet i Tromsø sentrum.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Midnattssolindrehavn.gif|thumb|Midnattssol over indre havn]]
[[Fil:Panorama fjellheisen.jpg|thumb|Panorama over Tromsø, bilde tatt fra Fløya. Viser det meste av byen Tromsø.]]
}}
'''Tromsø''' ([[nordsamisk]]: ''Romsa'', [[kvensk]]: ''Tromssa'') er en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Troms fylke]]. Tromsø kommune er den mest folkerike kommunen i [[Nord-Norge]] og den niende største kommunen i Norge.

Kommunesenteret, byen [[Tromsø (by)|Tromsø]], har flere regionale senterfunksjoner: sykehus, universitet, sete for i [[Nord-Hålogaland bispedømme]] og [[Arktisk råd]] og kontorer for [[Statsforvalteren i Troms og Finnmark]]. Tromsø hører til [[Troms politidistrikt]], [[Nord-Troms tingrett]] og [[Hålogaland lagmannsrett]].

Tromsø kommune hadde 79 421 innbyggere per 1.1.2025. Det sentrale byområdet består av flere [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]-definerte [[tettsted]]er. Tromsø tettsted på Tromsøya hadde {{Tettsted|8011|ref}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}, [[Tromsdalen]] {{Tettsted|Tromsdalen}} innbyggere og [[Kvaløysletta]] {{Tettsted|Kvaløysletta}} innbyggere.<ref name="ssb.no" /> Innbyggertallet for disse tre tettstedene samlet var 70 480 innbyggere per 1. januar 2025. I tillegg inngår også de mindre tettstedene Kjosen ({{Tettsted|8019}}) og Movik ({{Tettsted|8018}}) i byområdet.

Byens største arbeidsplasser er [[Universitetet i Tromsø|UiT Norges arktiske universitet]] (UiT) og [[Universitetssykehuset Nord-Norge]]. [[Framsenteret]] ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annet [[Norsk Polarinstitutt]], som har sitt hovedsete i Tromsø. [[Nordlysobservatoriet]] ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet [[Kongsberg Gruppen]] som henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. [[Norges Råfisklag]] og [[Norges sjømatråd]] har sine hovedkvarter i Tromsø. Også [[SpareBank 1 Nord-Norge]] har sitt sete i byen. Videre ligger [[Skatt nord]] og flere mindre institusjoner i Tromsø.

Tromsø en utpreget tjenesteytingskommune med noe over 3/4 av kommunens yrkesaktive ansatt i offentlig og privat tjenesteyting eller forretningsvirksomhet.<ref>[https://snl.no/Troms%C3%B8_-_n%C3%A6ringsliv/ Store Norske Leksikon-Næring]</ref>

Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 2008 da søndre del av Reinøya ble overført til Karlsøy kommune. Den største endringa skjedde 1. januar 1964 da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene [[Tromsøysund]], Kvaløy-delen av [[Hillesøy]] (Senja-delen til Lenvik) og det meste av [[Ullsfjord]] (Svensby-området til Lyngen). [[Tromsøregionen]] består av kommunene Tromsø og [[Karlsøy]], og er siden 2003 en av 16 [[byregioner i Norge]].<ref name="storby">[http://www.regjeringen.no/en/dep/krd/documents/white/Propositions/20022003/Stmeld-nr-31-2002-2003-/10.html?id=403087 St.meld. nr. 31 (2002–2003), Storbymeldingen]  {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/en/dep/krd/documents/white/Propositions/20022003/Stmeld-nr-31-2002-2003-/10.html?id=403087 |date=20130524194432 }} besøkt 6. april 2011</ref> Tromsøregionen har {{Kinfo/bef/Norge|inndeling=kommune|kode=M1902|M1936}} innbyggere per {{Bek|d}}. Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og [[Balsfjord]] i [[Tromsø-områdets regionråd]].<ref>[http://www.tromso-omradet.no/om-regionradet/ Tromsø-områdets regionråd]</ref>

== Geografi ==
Tromsø har sjøgrense mot Senja i sørvest og landegrense mot [[Balsfjord]] i sør, [[Storfjord]] i sørøst, [[Lyngen]] i øst og [[Karlsøy]] i nordøst.

=== Byområdet ===
[[Fil:Tromsø tettsted 2015.png|thumb|left|Tettbebyggelsen i Tromsø ligger fordelt på flere [[tettsted]]er, både på [[Tromsøya]], på fastlandet ([[Tromsdalen]]) og på [[Kvaløysletta]]. De største var tidligere definert som tettstedet Tromsø.]]
Byens sentrum ligger på sørøstsida av [[Tromsøya]], ei grønn og lav øy på 21&nbsp;km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159&nbsp;[[meter over havet|moh.]], nord på øya. Midt på øya ligger vannet [[Prestvannet]], som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Tromsøya forbundet med [[Kvaløya]] med den {{formatnum:1220}} meter lange [[Sandnessundbrua]]. På Kvaløya ligger bydelen [[Kvaløysletta]], som ligger umiddelbart over brua. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016&nbsp;meter lange [[Tromsøbrua]] og den 3500 meter lange [[Tromsøysundtunnelen]]. Bydelene på fastlandet heter [[Kroken (Tromsø)|Kroken]], [[Lunheim]], [[Tomasjord]], [[Tromsdalen]] og [[Solligården]].

=== Tettsted ===
Statistisk Sentralbyrå bruker en tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, presenteres som tre tettsteder: Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta. Innbyggertallet for disse tre, altså Tromsø by, var 70 480 innbyggere per 1. januar 2025<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/#relatert-tabell-4/ SSB Tabell 4]</ref><ref>[https://www.ssb.no/statbank/table/04859/ SSB Tromsø]</ref>

{|class="wikitable"
! Nr !! Tettsted !! Folkemengde !! Areal ([[Kvadratkilometer|km²]])
|-
| 1 || Tromsø || align="right" | {{Tettsted|Tromsø}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Tromsø}}
|-
| 2 || [[Tromsdalen]] || align="right" | {{Tettsted|Tromsdalen}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Tromsdalen}}
|-
| 3 || [[Kvaløysletta]] || align="right" | {{Tettsted|Kvaløysletta}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Kvaløysletta}}
|-
| 4 || [[Ersfjordbotn]] || align="right" | {{Tettsted|Ersfjordbotn}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Ersfjordbotn}}
|-
| 5 || [[Kjosen (Tromsø)|Kjosen]] || align="right" | {{Tettsted|Kjosen}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Kjosen}}
|-
| 6 || [[Movik]] || align="right" | {{Tettsted|Movik}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Movik}}
|-
| 7 || [[Sommarøy]] || align="right" | {{Tettsted|Sommarøy}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|Sommarøy}}
|-
| 8 || [[Ramfjord|Fagernes]]|| align="right" | {{Tettsted|8015}} || align="right" | {{Areal norske tettsteder|8015}}
|}

=== Befolkning i tettsted respektive landsbygd ===
Per 3. kvartal 2025 hadde Tromsø kommune 79 806&nbsp; innbyggere. I 2017 bodde 66&nbsp;281 i tettsted, 7&nbsp;940 på landsbygda og for 320 personer var det ukjent om de bodde i et tettsted i kommunen eller om de bodde på landsbygda. Andelen bosatte i tettsted utgjorde da 88,9&nbsp;%.<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/#relatert-tabell-2/ SSB Tabell 2]</ref>

=== Øyene utenfor ===
Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. I tillegg til Kvaløya ligger deler av [[Ringvassøya]], Norges sjette største øy og deler av [[Rebbenesøya]], innenfor kommunegrensen. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer. Blant dem har [[Sommarøya]], [[Hillesøya]], [[Vengsøya]] og [[Håkøya]] en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har [[Sandøya (Tromsø)|Sandøya]] tre innbyggere og [[Musvær]] fem. Øya [[Tussøya]] i sørvest har også kun en håndfull innbyggere.

På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til [[Botnhamn]] på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er [[Ersfjordbotn]], [[Tromvik]] og [[Kvaløyvågen]], samt tettstedene [[Kaldfjord]] og [[Eidkjosen]] som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.

Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter [[Auvær]]. Øya [[Gåsvær (Tromsø)|Gåsvær]] nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. [[Risøya (Tromsø)|Risøya]] var bebodd inntil for få år siden.

=== Fastlandet innenfor ===
[[Fil:Tromsdalen afternoon sun.jpg|thumb|[[Tromsdalen]] sett fra sentrum. I bakgrunnen ses [[Tromsdalstinden]]]]
Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden [[Ramfjorden]], samt bygda [[Andersdal]]. Nord for byområdet ligger bygdene [[Tønsvik]], [[Vågnes]] og [[Skittenelv]]. Det høyeste fjellet på halvøya er [[Hamperokken]] (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av [[Ullsfjorden]]. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene [[Oldervik (Tromsø)|Oldervik]], [[Breivikeidet]] og [[Sjursnes]]. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene [[Lakselvbukt]], [[Olderbakken]] og [[Jøvik]]. På grensa mellom Tromsø og [[Lyngen]] kommune ligger [[Lyngsalpan]] og Troms og Finnmarks høyeste fjell, [[Jiehkkevárri]] (1834 moh.). Den nordøstlige delen av [[Malangshalvøya]], i området rundt [[Vikran]], ligger i Tromsø kommune.

=== Delområder ===
Tromsø kommune er delt inn i 20 statistiske delområder fordelt slik (innbyggertall 2015):
* På Tromsøya: [[Tromsø (delområde)|Tromsø]] ({{formatnum:7482}}), Sommerlyst ({{formatnum:7615}}), Nordre Tromsøya ({{formatnum:7980}}), Mortensnes ({{formatnum:9211}}), Søndre Tromsøya ({{formatnum:5729}})
* Sentralt på fastlandet: Kroken ({{formatnum:4752}}), Tomasjord ({{formatnum:5466}}), Tromsdalen ({{formatnum:5051}}), Reinelva-Hundbergan ({{formatnum:3164}})
* Sentralt på Kvaløya: Kvaløybyen ({{formatnum:9416}})
* Øvrige på fastlandet: Fastlandet nord (549), Ramfjordområdet ({{formatnum:1197}}), Malangshalvøya (294), Ullsfjord (796)
* Øvrige på øyene: Kvaløya sørøst (831), Malangskjeften (630), Kattfjord (324), Ersfjord-Røssholmdjupta (476), Kvaløya nordvest (630), Øyene nord (715)
* Bosted ikke oppgitt (373)

=== Klima ===
{{Klimatabell|
|sted= Tromsø
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= -5
| Feb maks C= -4
| Mar maks C= -2
| Apr maks C= 1
| Mai maks C= 5
| Jun maks C= 9
| Jul maks C= 14
| Aug maks C= 13
| Sep maks C= 10
| Okt maks C= 3
| Nov maks C= 0
| Des maks C= -3

| Jan min C= -9
| Feb min C= -9
| Mar min C= -7
| Apr min C= -4
| Mai min C= 1
| Jun min C= 5
| Jul min C= 9
| Aug min C= 8
| Sep min C= 5
| Okt min C= 1
| Nov min C= -3
| Des min C= -6

| Jan nedbør mm=82
| Feb nedbør mm=81
| Mar nedbør mm=103
| Apr nedbør mm=88
| Mai nedbør mm=58
| Jun nedbør mm=78
| Jul nedbør mm=50
| Aug nedbør mm=62
| Sep nedbør mm=80
| Okt nedbør mm=92
| Nov nedbør mm=85
| Des nedbør mm=89
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/norway/northern-norway/tromso været i Tromsø]<!-- kilde (valgfri) -->}}

== Historie ==
[[Fil:Tromsø Skansen.JPG|thumb|Skansen er en middelalderborg midt i Tromsø sentrum.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

Tromsøya ble isfri for ca 10 500 år siden. Arkeologiske funn viser 11 000 år gammel bosetting. I Tønsvika like ved Tromsøya har det blitt funnet omfattende spor etter bosetning fra eldre steinalder.<ref>[http://www.nordlys.no/nyheter/article2279822.ece Unike steinalderfunn], Nordlys.no</ref> I noen av fjordområdene rundt byen har det eksistert samiske boplasser. Høvdingen [[Ottar fra Hålogaland]], som levde på slutten av 800-tallet, er antatt å ha bodd sør for dagens Tromsø kommune. Han omtalte seg selv som boende «lengst nord av alle nordmenn».<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/04/520192.html Ottar fortalte om det ukjente «Norge»], Dagbladet.no</ref> I det islandske sagaen ''Rimbegla'' fra 1100-tallet heter det seg at Malangen skilte [[norrøn]] fra samisk bosetning, men det har også vært noe spredt norrøn bosetning nord for dette. Blant annet finner man både samiske og norrøne spor fra jernalderen på søndre Kvaløya, som f.ks båtgravene på Hillesøy, og gårdsanlegg i Grøtfjord.<ref name="nou200714">{{Cite web| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/67.html?id=584636 | title=Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms | publisher=[[regjeringen.no]] | series=[[NOU]]| date=3. desember 2007 | accessdate=20. juli 2014}}</ref><ref>[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/soer-kvaloeya-fornminner Sør-Kvaløya - fornminner] {{Wayback|url=http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/soer-kvaloeya-fornminner |date=20120501010953 }}, Kulturminneløypa.no</ref> På selve Tromsøya finnes graver fra vikingtiden av norrøn opprinnelse, i tillegg til en rekke enkeltfunn. Blant annet ble et tveegget sverd, en stridsøks, samt øvrige redskaper funnet i en grav på Søndre Langnes [https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/59900]. I tillegg har en større vikingskatt, datert til år 900-1100 e.kr, blitt funnet noen hundre meter lengre opp på selve øya [https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/108560].

=== Kirkested og norsk utpost ===

I [[Håkon Håkonsson|Håkon Håkonssons]] saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet».<ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref> Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet. Det antas at  [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Troms%C3%B8_domkirke kirken i Tromsø] har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de enste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.

I et konstitusjonsbrev fra [[Klemens V|pave Klemens V]] av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «''Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos''».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1885 | tittel = Norges gamle Love indtil 1387 | utgivelsessted = Christiania | forlag = Trykt hos Grøndahl & Søn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808050 | side = 366}} </ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>

[[Fil:EidisHansen.JPG|thumb|Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet servering]]Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bysiden.no/sted/Troms%C3%B8/places/info/ |tittel=Bysiden-Distrikt |besøksdato=2017-06-04 |arkiv-dato=2017-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904012329/http://www.bysiden.no/sted/Troms%C3%B8/places/info/ |død-lenke=yes }}</ref> For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på [[Prostneset]]. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium. Tradisjonelt mener historikerne at enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og i innlandet til [[Skibotnelva]] eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med [[Kolahalvøya]].<ref name="nou200714" /> Denne grensen er trukket i tvil. Det påpekes at tidligere rakk den norske kongens interesser langt østover på Kola, og at det finnes dokumenteter som viser at grensen gikk fra Henøyene eller Kareltuven, vest for [[Fiskerhalvøya]], ytterst i Varangerfjorden, og langs Petsjengaelven.<ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>

I løpet av de neste par hundre år ble Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby.

1609 var det [[hekseprosesser]] i Tromsø. 3 personer ble brent.<ref name="Visit Tromsø-Historie">{{Kilde www |url=https://www.visittromso.no/no/historie_tromso/ |tittel=Visit Tromsø-Historie |besøksdato=2017-06-02 |arkiv-dato=2017-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904062627/https://www.visittromso.no/no/historie_tromso |død-lenke=yes }}</ref>En ny kirke ble bygget rundt 1708–1710.<ref name="Store Norske leksikon-Historie">[https://snl.no/Troms%C3%B8/ Store Norske leksikon-Historie]</ref>

=== Bygrunnleggelse ===
I 1789 ble det bergenske handelmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på [[Skansen]], bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene [[Hammerfest]] og [[Vardø]] ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var [[Gibostad]] på Senja samt [[Gausvik]] og øya [[Kjøtta]] ved [[Harstad]]. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk [[kjøpstad]]sprivilegier undertegnet av [[Christian VII]] i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø. I 1803 sto en ny kirke ferdig, nåværende Elverhøy kirke. Den ble seinere flyttet i 1861.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

[[Lokalhistoriewiki]] har en oversikt over grenseflyttingene mellom landkommunen [[Tromsøsund]] og Tromsø by.<ref>{{kilde www | url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Troms%C3%B8s_historiske_grenser | tittel=Tromsøs historiske grenser | utgiver=lokalhistoriewiki.no | dato=8. desember 2018}}</ref>

[[Fil:Perspektivet_Museum.JPG|thumb|[[Perspektivet Museum]], opprinnelig bygd av handelsmannen Mack i 1838. Bergensempire]]

=== Langsom vekst ===
Byen ble formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke der før 1834. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar.<ref>[http://forsvaret.dk/SOK/Om%20SOK/Maerkedage/aug/Pages/default.aspx Søværnets mærkedage i august måned]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Kornlageret på Skansen ble reddet. I disse årene ble [[pomorhandelen]] med Russland stadig viktigere.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

Den første skuta gikk til ishavet i 1820. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etter hvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsø har fortsatt noe av den karakteristiske trehusbebyggelsen igjen, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

I 1830 hadde Tromsø 1200 innbyggere.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe «stykker» på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, [[Charlottenlund (Tromsø)|Charlottenlund]] og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder.<ref>[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=126962&fylke_nr= Stykkene på Tromsøya]</ref> I perioden var [[Sjøgata (Tromsø)|Sjøgata]] hovedgata, mens dagens [[Storgata (Tromsø)|Storgate]] var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.

=== «Nordens Paris» ===
Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysk turist, Georg Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboede høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.»,<ref>''Tromsø gjennom 10000 år'', bind 2, s. 156; Hartung, G. Rejse i Norge, s.148, Kristiania 1882</ref> mens [[Bjørnstjerne Bjørnson]] rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel».<ref>[http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Aktuelt2010/Blott-champagne-og-spetakkel/ NB-Spetakkel]</ref>
Siden [[Paris]] på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere for eksempel moteklær direkte fra Kontinentet i stedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, blant annet så heter moloene (pirene) i byen, sjeté. I nordre del av havnebassenget finner vi Nordsjeteen og i sør, Sørsjeteen.

=== Nedgang og så vekst ===
[[Tromsø Seminarium]] (senere lærerskole, og [[Høgskolen i Tromsø]]) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det [[Hammerfest]]. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. 1861 innvies Tromsø domkirke, som er en langkirke i nygotisk stil, tegnet av Christian Heinrich Grosch. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

[[Fil:Tromsø 1900.jpg|thumb|Tromsø like før år 1900, i bakgrunnen [[Tromsdalen]] (den gang lite bebygd).]]
[[Tromsø Museum]] åpnet i 1872 og Macks Bryggeri grunnlegges 1877.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> Første hurtigrute kommer til byen 5. juli 1893.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> Tromsø hadde 7 100 innbyggere i 1900.<ref name="Store Norske Leksikon-Bosetning">[https://snl.no/Troms%C3%B8_-_bosetning/ Store Norske Leksikon-Bosetning]</ref> 1902 startet avisen Nordlys. 1902 var også en stor brand i sentrum. Mange brygger brant ned.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sj%C3%B8gata_(Troms%C3%B8)/ Lokalhistoriewiki-Historie] {{Wayback|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sj%C3%B8gata_%28Troms%C3%B8%29/ |date=20150915132133 }}</ref> 1918 kom «Værvarslinga» i gang.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

=== Ekspedisjoner til Arktis ===
[[Fil:Polarmuseet.jpg|thumb|[[Polarmuseet]] ble åpnet 18. juni 1978, nøyaktig 50 år etter at [[Roald Amundsen]] dro ut på sin siste ferd. Bygningen var tidligere byens tollanlegg, og er nå fredet av [[riksantikvaren]].{{Byline|Lars Tiede}}]]
Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra [[Karahavet]] øst for Novaja Zemlja til [[Davisstredet]] vest for [[Grønland]] gjorde at tromsøværingene hadde god greie på, og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. [[Roald Amundsen]], [[Umberto Nobile]] og [[Fridtjof Nansen]] var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til [[Nordpolen]].

Nordlysobservatoriet ble åpnet 1928, og byen fikk fast flyforbindelse 1938.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

=== Andre verdenskrig ===
I 1940 ble Tromsø Radio og [[Simavik kraftverk]] bombet i april. I mai sendes 20 tonn gull fra Tromsø til England.<ref name="Visit Tromsø-Historie"/> Samme år var Tromsø det frie Norges [[hovedstad]] i tre uker mens [[Oslo]] og Sør-Norge var okkupert. [[Haakon VII|Kong Haakon]] og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren [[«Devonshire» (krysser)|«Devonshire»]] 7. juni 1940.
I Tromsø ble det etablert tre større fangeleir under andre verdenskrig. Det var «[[Sydspissen fangeleir|Sydspissen]]», «Krøkebærsletta» og «Isrenna». «Sydspissen» ble etablert 1941 og var en leir for politiske fanger. Blant de første som kom dit, var alle mannlige jøder i Tromsø. I leiren var det cirka 100–120 mann.

I 1942 ble det bygget en større leir, «Krøkebærsletta». Denne var både for politiske fanger og de som hadde vært med om militært motstandsarbeid. Her var det en del fanger som ble utsatt for en forferdelig behandling. 20. oktober 1943 ble åtte fanger dømt til døden og avrettede den 23. oktober. Antall fanger var rundt 250. Cirka 2 500 fanger passerte gjennom «Krøkebærsletta» på sin vei mot større leir. Det var ikke noen kvinnelige fanger.

På «Isrenna» ble det i 1942 etablert en leir for russiske krigsfanger. Her satt det 735 fanger da krigen var slutt. Både «Krøkebærsletta» og «Isrenna» ble etter krigen brukt som fangeleirer for blant annet landssvikere og medlemmer av [[Gestapo]].

Slagskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]] ble senket ved [[Håkøya]] utenfor Tromsø 12. november 1944. «Tirpitz» var det største tyske slagskip som noensinne var bygget, noe større enn [[«Bismarck» (1939)|«Bismarck»]]. Etter flere skader på skipet ble det liggende ved Håkøya rett utenfor Tromsø. Det var britiske [[Avro Lancaster|Lancaster bombefly]] som sto for bombinga. Over 1000 mann omkom. Skipet ble seinere hugd opp. Under [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen]] av [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] ble det på det meste registrert 7381 evakuerte den 14. november 1944. Samtidig var det ankommet om lag 6000 tyske soldater fra Finland, i tillegg til 8000 soldater tilhørende garnisonen i Tromsø.<ref>Pedersen, Gunnar: Krig og Okkupasjon</ref><ref>[https://snl.no/Tirpitz/ Store Norske Leksikon - Tirpitz]</ref>

=== Etterkrigstid ===
Den 7. april 1948 brant mange brygger og forretningsgårder ned i Sjøgate og Fredrik Langes gate.<ref name="Lokalhistoriewiki-Historie">[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sj%C3%B8gata_(Troms%C3%B8)/ Lokalhistoriewiki-Historie] {{Wayback|url=http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sj%C3%B8gata_%28Troms%C3%B8%29/ |date=20150915132133 }}</ref> I tida etter [[den andre verdenskrig]] ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. I 1950 hadde Tromsø 15 492 innbyggere.<ref name="Store Norske Leksikon-Bosetning"/> Fra 1960-årene skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1960 ble Tromsøbrua åpnet, broen mellom fastlandet og Tromsøya. I 1961 startet Fjellheisen, en gondolbane som går fra bebyggelsen nede i Tromsdalen og opp til Storsteinen (421 moh.) på fjellet ovenfor.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

I 1964 ble bykommunen Tromsø slått sammen med nabokommunene [[Tromsøysund]], [[Hillesøy]] og [[Ullsfjord]] og fikk sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca. 32&nbsp;000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt mer enn fordoblet.<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2016-12-06?fane=tabell&sort=nummer&tabell=286024/ SSB]</ref>. Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Tromsdalen kirke, «[[Ishavskatedralen]]», ble innviet 1965.<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/> 1969 var storbrannen i Tromsø. Samtlige trebrygger og 25 hus ble totalskadd i brannen.<ref name="Lokalhistoriewiki-Historie"/> 1970 bodde det 28 882 personer i Tromsø<ref name="Store Norske Leksikon-Bosetning"/>. Byens [[Universitetet i Tromsø|universitet]] ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972.

1974 åpnet bruen mellom Tromsøya og Kvaløya, [[Sandnessundbrua]]. Parkeringen inne i fjellet i Tromsø sentrum ble åpnet 1987. 1988 ble [[Nordlysplanetariet]] åpnet<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>. Det samme året ble [[Langnestunnelen]] åpnet, en tunnel som forbinder sentrum med Langnes handelspark og Tromsø lufthavn Langnes<ref name="Visit Tromsø - Historie">{{Kilde www |url=https://www.visittromso.no/no/historie_tromso/ |tittel=Visit Tromsø - Historie |besøksdato=2017-06-02 |arkiv-dato=2017-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904062627/https://www.visittromso.no/no/historie_tromso |død-lenke=yes }}</ref>. Den 2-3. juni 1989 avla pave [[Johannes Paulus II]] et besøk i Tromsø<ref name="Lokalhistoriewiki-Historie"/>. VM på skøyter, sprint, ble arrangert i Tromsdalen den 24.–25. februar 1990<ref>[http://www.n-s-f.no/filarkiv/wc2012/norge_sprint-vm.pdf/ NSF-VM] {{Wayback|url=http://www.n-s-f.no/filarkiv/wc2012/norge_sprint-vm.pdf/ |date=20160304191359 }}</ref>. 1991 åpnet [[Universitetssykehuset Nord-Norge]] (UNN). 1994 fikk Tromsø tunnel mellon fastlandet og Tromsøya, [[Tromsøysundtunnelen]]<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>. [[Polaria]], [[Polarmiljøsenteret]] og [[Norsk Polarinstitutt]] ble åpnet i 1998. 1999 ble det åpnet en tunnel mellom sentrum og sykehus og universitetsområdet, [[Sentrumstangenten]].<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>

=== 2000-tallet ===
I november 2005 ble nybygget til [[Hålogaland Teater]] og Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnet<ref name="Store Norske leksikon-Historie"/>. I 2005 fikk også Tromsø besøk av [[Nelson Mandela]] i forbindelse med en [[46664]] konsert i Tromsø. Konserten ble avholdt i bydelen Tromsdalen på fastlandssiden<ref>{{Kilde www |url=https://www.visittromso.no/en/History_Tromso/ |tittel=Visit Tromsø - 46664 |besøksdato=2017-06-03 |arkiv-dato=2017-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170909233029/https://www.visittromso.no/en/History_Tromso |død-lenke=yes }}</ref>. Erkebiskop Desmond Tutu, som er hedersdoktor ved Universitetet i Tromsø og vært i byen flere gang, var på ny i Tromsø i samband med en miljømarkering i 2007<ref>[https://www.nrk.no/troms/erkebiskop-i-lante-klaer-1.2598547/ NRK -[[Desmond Tutu]]</ref>. Samme året var tidligere president i USA, Bill Clinton, på besøk og holdt foredrag i Tromsø<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bill-clinton/jeg-har-sovet-litt-men-ikke-saa-mye/a/188070// VG - Bill]</ref>. Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, var på besøk i Tromsø 2012, i samband med nordområdediskusjoner<ref>[https://www.nrk.no/troms/streng-sikkerhet-om-clinton-besok-1.8173926/ NRK - Utenriksminister]</ref>. Den 1.-14. august 2014 ble den [[Sjakkolympiaden 2014|41. sjakkolympiaden]] arrangert i Tromsø<ref>[https://snl.no/sjakk-OL_2014/ Store Norske Leksikon]</ref>. 12. desember 2017 kunngjorde ordfører Kristin Røymo at Tromsø, som Norges første by, skulle bli plastfri.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kan Tromsø bli en plastfri by?|avis=Nordnorsk Debatt|url=http://nordnorskdebatt.no/article/kan-tromso-bli-en-plastfri|besøksdato=2018-06-04|språk=nb|arkiv-dato=2018-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180601171320/http://nordnorskdebatt.no/article/kan-tromso-bli-en-plastfri|død-lenke=yes}}</ref>

== Kommunikasjoner ==

==== Veier ====
Tromsø er endepunkt for [[Europavei 8 (Norge)|Europavei 8]], som går fra [[Åbo]] via [[Kilpisjärvi]], [[Skibotn]] og [[Nordkjosbotn]]. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasé med [[Europavei 6 (Norge)|Europavei 6]]. [[Fylkesvei 858]] går fra Kvaløysletta vest for Tromsø sentrum med tunnel Larseng-Vikran til Storsteinnes i [[Balsfjorden]]. Ved Tømmerelva øst for Storsteinnes krysser denne E6. [[Fylkesvei 91]] går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Tromsø, til Breivikeidet. Herfra går det ferge over [[Ullsfjorden]] til Svensby i [[Lyngen]] kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over [[Lyngen (fjord)|Lyngen]] til Olderdalen i [[Kåfjord]] kommune hvor den møter Europavei 6. [[Fylkesvei 863]] går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnelen til Hansnes i [[Karlsøy]] kommune.

==== Fly ====
<!--Planlagt av [[Bruker:Marcus]]-->
[[Tromsø lufthavn]] ligger på Langnes, ca. 4&nbsp;km fra sentrum. Flyplassen er Norges femte største, med over to millioner passasjerer i året (2014)<ref>[https://www.nordlys.no/flyplass/fly/langnes/dette-er-planen-for-nye-tromso-lufthavn/s/5-34-435970/ Nordlys - Flyplassen]</ref>. Tromsø er et viktig knutepunkt for flytrafikken i nord med blant annet tolv daglige avganger til [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn Gardermoen]].

[[SAS]], [[Widerøe]], [[Norwegian]], [[airBaltic]], [[West Air Sweden]] og [[Nordavia]] har ruteflyvinger til og fra [[Tromsø lufthavn|Tromsø]].

==== Båt og buss ====
[[Fil:Tromsø Kong Harald.JPG|thumb|Hurtigruteskipet [[MS «Kong Harald»|«Kong Harald»]] for sørgående under Tromsøsundbrua. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

[[Hurtigruten]] har daglige anløp av Tromsø. Grunnlegger av Hurtigruten, [[Richard With]], var fra Tromsø. Nord-Norgebussen går både sørover til [[Narvik]] og østover til [[Alta]]. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse sjøveien både sørover og nordover. Totalt tre hurtigbåtruter går fra Tromsø: en sørover til [[Harstad]] med anløp på [[Finnsnes]], en annen sørover til [[Lysnes]] på [[Senja]] med anløp på [[Vikran]] og [[Tennskjer]], og en nordover til [[Skjervøy]]. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i [[Lyngen]] kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra [[Brensholmen]] på [[Kvaløya]] til [[Botnhamn]] i [[Lenvik]] på [[Senja]]. Innad i kommunen går det ferge fra Bellvika på Kvaløya til Vengsøya. Tromsøs del av Rebbenesøya nås via fergeforbindelsen Mikkelvik&ndash;Bromnes i [[Karlsøy]] kommune.

Tromsøs busser kjøres under varemerket [[Troms fylkestrafikk]]. Bussene drives av [[Nobina Norge]], som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Tromsø, [[Karlsøy]] og delvis [[Balsfjord]].

== Næringsliv ==
De to største bedriftene (målt i omsetning), som har hovedkontor i Tromsø, er [[SpareBank 1 Nord-Norge]] og [[Norges Råfisklag]]. Forøvrig er selskapene i energikonsernet [[Troms Kraft]] betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Tromsø, da kun ca. 4&nbsp;% av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Romvirksomhet har fått betydelig industriell betydning, blant annet med to bedrifter tilknyttet [[Kongsberg Gruppen]] som tar ned satellittdata fra verdensrommet. [[Macks Ølbryggeri]] er sannsynligvis byens mest kjente merkevare. Fiskeindustrien har størst betydning og en rekke fiskeribedrifter i blant annet Kaldfjord, på Sommarøy, i Tromvik og i Kvaløyvågen eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.

En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Tromsø. I tillegg til private eksportforetak har [[Norges sjømatråd]], tidligere Eksportutvalget for fisk, sitt hovedkvarter i Tromsø.

Offentlige arbeidsplasser utgjør 50&nbsp;% av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er [[Universitetssykehuset Nord-Norge]], som 2017 hadde ca. 6300 ansatte<ref>[https://unn.no/ UNN - Ansatte]</ref>. Videre finnes [[Universitetet i Tromsø]] som 2016 hadde 16 000 studenter og 3400 ansatte<ref>[https://snl.no/Universitetet_i_Troms%C3%B8_-_Norges_arktiske_universitet/ Uit - Ansatte]</ref>. Videre [[Norsk Polarinstitutt]], [[Troms og Finnmark fylkeskommune]], [[Fylkesmannen i Troms og Finnmark]] og flere mindre institusjoner.

== Politikk ==
{{utdypende artikkel| Tromsø - tidligere kommunestyrevalg}}
[[Fil:Antiguo ayuntamiento, Tromsø, Noruega, 2019-09-04, DD 70.jpg|miniatyr|Det gamle rådhuset]]
Tromsø bystyre vedtok i 2011 å innføre [[parlamentarisme]] som styringsmodell for kommunen. Tromsøs første [[byråd]] var et flertallsbyråd utgått av [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]] og [[Venstre]] med til sammen seks byråder. 30. september 2015 annonserte den påtroppende kommuneledelsen bestående av [[Arbeiderpartiet]], [[Rødt]] og [[Sosialistisk Venstreparti]] at parlamentarismen vil bli avviklet og at det ble etablert et overgangsbyråd fram til 1. juli 2016.<ref>{{Kilde www|tittel = Avvikler parlamentarismen|url = http://www.itromso.no/nyheter/2015/09/30/Avvikler-parlamentarismen-11627085.ece|besøksdato = 2015-10-02|fornavn = Lena Verås|etternavn = Eriksen}}</ref>

Bystyret har 43 medlemmer.

=== Kommunestyrevalget 2019 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]
|parti6 =	[[Fremskrittspartiet]]
|parti3 =	[[Høyre]]
|parti10 =	[[Kristelig Folkeparti]]
|parti4 =	[[Senterpartiet]]
|parti2 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti9 =	[[Venstre]]
|parti8 =       [[Rødt]]
|parti7 =       [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti5 =       Nei til bompenger i Tromsø 
|parti14 =      [[Partiet De Kristne]]
|parti12 =      [[Kystpartiet]] 
|parti11 =      By- og Landlista
|parti13 =      [[Liberalistene]]

|parti1prosent = 	18,9
|parti2prosent =	16,0
|parti3prosent =	15,5
|parti4prosent =	11,0
|parti5prosent =	8,7
|parti6prosent =	8,6
|parti7prosent =	7,4
|parti8prosent =        5,2
|parti9prosent =        3,1 
|parti10prosent =       2,1
|parti11prosent =       2,1
|parti12prosent =       0,7
|parti13prosent =       0,5
|parti14prosent =       0,3
|parti1stemmer = 	7 110
|parti2stemmer = 	6 039
|parti3stemmer = 	5 842
|parti4stemmer = 	4 123
|parti5stemmer = 	3 272
|parti6stemmer = 	3 232
|parti7stemmer = 	2 776
|parti8stemmer =	1 943
|parti9stemmer =        1 185
|parti10stemmer =       787
|parti11stemmer =       783 
|parti12stemmer =       255
|parti13stemmer =       175
|parti14stemmer =       127
|parti1stemmerendring =	-2 842
|parti2stemmerendring =	+3 390
|parti3stemmerendring =	-937
|parti4stemmerendring =	+3 394
|parti5stemmerendring =	+3 272
|parti6stemmerendring =	-370
|parti7stemmerendring =	+1 301
|parti8stemmerendring = -2 845
|parti9stemmerendring = -459
|parti10stemmerendring = -257
|parti11stemmerendring = +296
|parti12stemmerendring = +56
|parti13stemmerendring = +175
|parti14stemmerendring = +127 	 	
|parti1prosentendring = -11,0
|parti2prosentendring = +8,1
|parti3prosentendring = -4,8
|parti4prosentendring = +8,8
|parti5prosentendring = +8,7
|parti6prosentendring = -2,2
|parti7prosentendring = +3,0
|parti8prosentendring = -9,2
|parti9prosentendring = -1,8
|parti10prosentendring =  -1,0
|parti11prosentendring =  +0,6
|parti12prosentendring =  +0,1
|parti13prosentendring =  +0,5
|parti14prosentendring =  +0,3
|parti1seter = 	8
|parti2seter = 	7
|parti3seter = 	7
|parti4seter =	5
|parti5seter =	4
|parti6seter =	4
|parti7seter =	3
|parti8seter =	2
|parti9seter =  1
|parti10seter = 1
|parti11seter = 1
|parti12seter = 
|parti13seter = 
|parti14seter = 
|parti15seter = 
|parti16seter = 
|parti1seterendring =	-5
|parti2seterendring =	+3 
|parti3seterendring =	-2
|parti4seterendring =	+4
|parti5seterendring =	+4
|parti6seterendring =	-1
|parti7seterendring =	+1
|parti8seterendring =	-4
|parti9seterendring =   -1
|parti10seterendring =  
|parti11seterendring =  +1
|parti12seterendring = 
|parti13seterendring = 
|parti14seterendring =  
|parti15seterendring =  
|parti16seterendring =  
|parti1formannskap =	 2
|parti2formannskap =	 2
|parti3formannskap =	 2
|parti4formannskap =	 1
|parti5formannskap =	 1
|parti6formannskap =	 1
|parti7formannskap =	 1
|parti8formannskap =	 
|parti9formannskap =       
|parti10formannskap =    1 
|parti11formannskap =   
|parti12formannskap =   
|parti13formannskap =   
|parti14formannskap =      	
|parti15formannskap =      	
|parti16formannskap =      	
|valgdeltakelse = 63,6
|sumstemmer = 	38 070
|sumseter = 	43
|sumformannskap = 11
|ordfører= [[Gunnar Wilhelmsen]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= 		[[Marlene Berntsen Bråthen]]
|varaordførerparti=	Sp
|merknader = Kilde: [https://www.valgresultat.no valgresultat.no] og [https://innsyn.tromso.kommune.no/sru?commission_id=200201277 Tromsø kommune]
}}

== Samfunn ==

=== Utdanning ===
[[Fil:Kongsbakken VGS juni 2010.jpg|thumb|[[Kongsbakken videregående skole]]]]
Byen var tidligere sete for lærerseminar og [[latin]]skole, men etablering og oppbygging av universitetet på 1970-tallet førte til sterk vekst.
* [[Universitetet i Tromsø|UiT Norges arktiske universitet]] &ndash; åtte fakulteter og 17 412 studenter (12 208 i Tromsø)<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/om/uitital|tittel=UiT i tal {{!}} UiT|besøksdato=2021-11-02|språk=nn|verk=uit.no}}</ref>, med særlig kompetanse på [[telemedisin]], [[fiskeriforskning]], [[samisk språk]], [[lingvistikk|teoretisk lingvistikk]], [[Aurora polaris|nordlysforskning]] og polarforskning generelt. Fra 2009 er den sammenslått med [[Høgskolen i Tromsø]], fra 2013 med [[Høgskolen i Finnmark]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2013/offisielt-fra-statsrad-15-februar-2013.html?id=714559 Offisielt fra statsråd 15. februar 2013]</ref> og fra 2016 [[Høgskolen i Harstad]] og [[Høgskolen i Narvik]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammenslaing-av-universitetet-i-tromso---norges-arktiske-universitet-hogskolen-i-narvik-og-hogskolen-i-harstad/id2423965/ Offisielt fra statsråd 19. juni 2015]</ref>
* Kunstakademiet i Tromsø -
* [[Utdanningshuset]] – [[fagskole]]utdannelse som juridisk kontormedarbeider og regnskapsmedarbeider.
* [[Imente Fagskole]] tilbyr utdanning innen [[interiør]], [[football management]], [[Turisme|reiseliv]], [[regnskap]], [[helse]], [[kontorfag]], [[grafisk design]], [[markedsføring]], [[operativ ledelse]], [[IT]] m.m.
* [[Exto]] &ndash; [[offshore]]utdanning innen teknologi, ingeniørfag og arkitektur, inkludert grunnleggende kurs i brønn- og boreteknikk.
* [[Tromsø Maritime Skole]] tilbyr skipsoffiserutdanning, både skipstekninsk og nautisk linje.
* [[Kirkelig utdanningssenter i nord|Kirkelig Utdanningssenter i Nord]] (KUN) tilbyr preste- kantor og kateketutdanning.

Flere videregående skoler: [[Kongsbakken videregående skole]] - [[Tromsdalen videregående skole]] - [[Tromsø maritime skole]] - [[Breivika videregående skole]] - [[Kvaløya videregående skole]] - [[Breivang videregående skole]] - [[NTG Tromsø]]

Se også [[liste over skoler i Tromsø]].

=== Media ===
Tromsø har to dagsaviser. [[Nordlys (dagsavis)|Nordlys]] er størst med et opplag på ca. 28&nbsp;000, mens [[lokalavis]]a [[Bladet Tromsø|Tromsø]] har et opplag på ca. 10&nbsp;000. I byen Tromsø er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15&nbsp;000 mot vel 9&nbsp;000 solgte eksemplarer.

Den kvenske månedsavisa [[Ruijan Kaiku]] med et opplag på rundt 600, har også sete i byen: Det samme har kulturavisa [[Grus (avis)|Grus]], studentavisa [[Utropia]], samt universitetsavisa [[Tromsøflaket (avis)|Tromsøflaket]] og gateavisa [[Virkelig Tromsø]].

==== Radiokanaler ====

Lokal stasjon [[Radio Tromsø]] – 105,6 og 106,9&nbsp;MHz

==== TV-kanaler ====
Oversikten består av TV-kanaler som kan mottas med [[digitalt bakkenett]], [[Kabel-TV|kabel]] eller [[Satellitt-TV|satellitt-mottaker]]. Kanaler man må abonnere på for å motta, [[IPTV]] og [[Web-TV]] er utelatt. Kun riksdekkende kanaler med over 90&nbsp;% dekningsgrad i Norge er tatt med på listen.<ref>[http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=tv&aspekt=&queryID=290 Oversikt over norske TV-kanaler], Media Norge</ref>

'''Riksdekkende''':
[[NRK1]] - [[NRK2]] - [[NRK3]]/[[NRK Super]] - [[TV 2]] - [[TVNorge]]

'''Regional''':
[[Nordnytt|NRK Nordnytt]]

== Kultur ==
De finnes over 700 lag og foreninger registrert i kommunen.<ref>[http://www.tromso.kommune.no/getfile.php/1305628.1308.ctvwsyrsrx/lagsoversikt+-+1.htm Lagoversikt] {{Wayback|url=http://www.tromso.kommune.no/getfile.php/1305628.1308.ctvwsyrsrx/lagsoversikt+-+1.htm |date=20160310111011 }}, Tromsø kommune</ref>

[[Fil:Tromsø library - 2005-09-13.jpg|thumb|[[Tromsø bibliotek og byarkiv|Det nye biblioteket]] i Tromsø]]

=== Kulturarenaer ===
Tromsø har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som [[Hålogaland Teater]], [[Nordnorsk Opera og symfoniorkester (NOSO)]], og [[Nordnorsk Kunstmuseum]]. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.

Videre kan nevnes [[Tromsø Filmklubb]], [[Tromsø Kulturhus]], [[Tromsø Kino]], [[Tromsø By|Tromsø By – Kulturmagasin]],
[[Studentsamfunnet Driv]], [[Tromsø byorkester]] og [[Verdensteatret]].

=== Festivaler ===
[[Fil:Verdensteatret_Tromso.JPG|thumb|Verdensteatret, Nord-Europas eldste kino i bruk, brukes under Tromsø Internasjonale Filmfestival]]
* [[Tromsø Internasjonale Filmfestival]] arrangeres i januar og Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF) arrangeres i juni
* [[Nordlysfestivalen]] for samtidsmusikk og klassisk musikk i januar
* [[Buktafestivalen]] er en rockefestival i [[Telegrafbukta]] i juli
* [[Døgnvillfestivalen]] var tidligere en årlig festival arrangert på Valhall friidrettsstadion i august/september
* [[Insomniafestivalen]] er en høstfestival for elektronisk musikk
* [[Ordkalotten]] er en litteraturmønstring i oktober
*[[RakettNatt]], festival som arrangeres i slutten av august
* Tromsø Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz i november
* UKM Tromsø er en ungdomsfestival som arrangeres i vinterferien
I juni arrangeres den årlige musikkonkurransen [[Top of the World International Piano Competition]] for klassiske pianister.[[Fil:Blaa-Rock-Café.jpg|thumb|[[Blå Rock Café]] er et kjent utested og konsertlokale i Tromsø]]

=== Sport ===
* TIL, [[Tromsø Idrettslag]], rykket opp i den øverste divisjonen for herrefotball for første gang i 1985, og vant cupfinalen i 1986 og 1996. Hjemmekampene spilles på [[Alfheim stadion]] like ovenfor sentrum.
* TUIL, [[Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag]] er et stort idrettslag som blant annet har et fotballag i 1.divisjon
* [[Idrettsforeningen Skarp|IF Skarp]], byens eldste fotballklubb stiftet 1919, som i 1985 bygde Norges første innendørs fotballbane.
* [[Idrettsforeningen Fløya|IF Fløya]] er byens ledende damelag, som flere ganger har spilt i den øverste divisjonen.
* [[Ballklubb Tromsø|BK Tromsø]] er byens elitelag i [[volleyball]] for kvinner og herrer.
* [[Tromsø Storm]] er byens elitelag i basketball for herrer.
* [[Tromsøstudentenes Idrettslag]] (TSI) er med sine 1800 medlemmer og om lag 20 undergrupper Nord-Norges største idrettslag, foreningen disponerer idrettshallen ''[[Kraft (idrettshall)|Kraft]]''.
* KSK, Kvaløya Sportsklubb
* [[Bravo Håndballklubb]]
* Tromsø svømmeklubb
* [[Tromsø karateklubb]]
* Ishavsbyen Kunstløpklubb
* [[Tromsø Hockey]]
* [[Tromsø Skøyteklubb]]
* Tromsø Turnforening
* BK 9000 og Tromsø Innebandyklubb er blant Tromsøs innebandylag
* Tromsø Golfklubb
* Tromsø Ryttersportsklubb, Norges største med over 80 hester på stallen og to ridehus
* [[Tromsø Trailblazers]] er en amerikansk fotballklubb i nasjonal andredivisjon
* [[Tromsø Bryteklubb]]

[[Tromsø Alpinpark]] er et alpinanlegg som ligger i bydelen [[Kroken (Tromsø)|Kroken]]

Tromsø ble valgt som norsk søkerby til [[Vinter-OL 2018|Olympiske leker i 2018]] før [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité]] trakk søknaden i oktober 2008.

'''Idrettshaller'''

Tromsø kommune har følgende idrettshaller: Gyllenborg idrettshall, Storelvahallen, Kroken idrettshall, Stakkevollan idrettshall, Tromsdalen idrettshall og Tromsøhallen.

'''Svømmeanlegg'''

Tromsø kommune har følgende svømmeanlegg: Alfheim svømmehall og Stakkevollan svømmehall.

'''Ishall og Kunstisbane'''

[[Tromsø ishall]] ble etablert i 2010 på [[Templarheimen idrettspark]], hvor Ishavsbyen Kunstløpklubb og Tromsø Hockey bruker hallen. [[Tromsdalen kunstisbane]] brukes av Tromsø Skøyteklubb.

== Severdigheter ==

=== Et fargerikt sentrum ===
[[Fil:Aurorakveilmottinden.jpg|thumb|right|Solstorm over Tromsø]]
Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for [[Trondheim]] og har mange maleriske partier med hus i [[empire]] og [[sveitserstil]], godt iblandet mer moderne [[arkitektur]]. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:
[[Fil:Iglesia de Nuestra Señora, Tromsø, Noruega, 2019-09-04, DD 71.jpg|thumb|Vår Frue Kirke]]
* [[Tromsø Domkirke]] fra 1861 er landets eneste [[domkirke]] i [[tre]] og verdens nordligste protestantiske domkirke.
* [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue Kirke]] fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop.
* [[Verdensteatret]] fra 1916 er [[Nord-Europa]]s eldste [[kino]] i bruk og har blant annet bevart orkestergrava fra stumfilmtida. <!--Referanse takk!!!-->
* [[Skansen (Tromsø)|Skansen]], byens eldste hus fra 1789 er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen, det eldste bevarte byggverket i Tromsø.
* [[Perspektivet Museum]] er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en fin gammel bygård fra 1838
* [[Polarmuseet]] i en gammel brygge fra 1837 portretterer Tromsøs fortid som sentrum for [[ishavsfangst]] og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene.
* Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet.
*[[Polaria]], [[Norsk Polarinstitutt]]s publikumsdel fra 1998 huser blant annet et stort selakvarium og viser filmen «Svalbard Arktisk Villmark» av [[Ivo Caprino]].

==== Utenfor sentrum ====
[[Fil:Catedral del ártico, Tromsø, Noruega, 2019-09-04, DD 33.jpg|thumb|[[Ishavskatedralen]] i Tromsdalen]]
* Tromsdalen kirke, kjent som «[[Ishavskatedralen]]», ble innviet i 1965 og har moderne [[arkitektur]]. Kirken har en av [[Europa]]s største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
* [[Fjellheisen (Tromsø)|Fjellheisen]] er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 [[moh]] som er et utsiktspunkt over øya og de omkringliggende øyer.
* [[Sherpatrappa]], er en steintrapp i Tromsdalen. Den går også opp til fjellet over bebyggelsen i dalen.  
* [[Tromsøbadet]], badeanlegg med 50 meters bane, diverse lekaktiviteter og dessuten en stor klatrevegg. Åpnet sensommeren 2019.<ref>[https://www.tromsobadet.no/aktuelt/pangstart-for-tromsobadet/ Tromsøbadet]</ref>
* Universitetsmuseet [[Tromsø Museum]] har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
* Byens strand, [[Telegrafbukta]] ligger ved de gamle husene i Troms Folkemuseum.
* «Totus Tuus» er et [[Karmelittordenen|karmelittkloster]].
* [[Elverhøy kirke]] er fra 1803. Den er flyttet to ganger og sto opprinnelig der dagens domkirke står i dag. I 1861 ble den overtatt av Tromsøysund kommune og flyttet til området ved gamle museet.
* Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra [[andre verdenskrig]]. Her er senkningen av [[slagskip]]et [[«Tirpitz»]], 12. november 1944, dokumentert. Like ved ligger Tromsøbrakka, med utstillinger om okkupasjonstiden i Tromsø.
* [[Tromsø arktisk-alpine botaniske hage|Tromsø botaniske hage]] verdens nordligste botaniske hage med et areal på 20 dekar.
* [[Nordnorsk vitensenter]] verdens nordligste vitensenter og planetarium. Begrenset åpningstid utenom sommersesongen.

==== Distrikts-Tromsø ====
* På [[Skavberg]] sør på Kvaløya finnes det [[Helleristningene på Skavberget|helleristninger]] som går 5 000 år tilbake i tid. 
* [[Rystraumen]], den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus, som var truet av rivning i Tromsø, gjenoppbygd.
* Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
* På [[Sommarøya]] ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra ca. 1890.
* [[Lyngsalpan]] fjellområde, øst for byen, med fjellet [[Jiehkkevárri]],  1&nbsp;834 moh.

=== Tusenårssted ===
[[Skansen (Tromsø)|Skansen]] er kommunens [[tusenårssted]]. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av [[Håkon Håkonsson]]. Det kan være fra 1000-tallet.

Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som [[tollbod]], bolig, skoler, [[epidemilasarett]], aldersheim og bymuseum.

== Kommunevåpen ==
[[Fil:Tromsø kommunes våpenskjold på Rødbanken.jpg|thumb|Byvåpenet som vist på lokale sparebankbygningen («rødbanken»).]]
Kommunens [[våpenskjold]] ble først foreslått i 1855,<ref>Kaltenborn, A. T.: «Om norske Byers Vaaben» i: ''Norsk Folke-Kalender for 1855''.</ref> og har siden 1941 hatt følgende [[blasonering]]: «I blått en gående sølv rein».<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/kommunevaapen/vaapen/tromsoe.html Kgl. res. 24.09.1941, Hallvard Trætteberg], Arkivverket.no</ref> Siden 1941 har byvåpenet hatt et skjold med en såkalt ''nyfransk'' form (se bilde) og omfattet en [[murkrone]] med fem tårn.

Kommunens administrasjon benytter i dag en strengt stilisert utgave av våpenskjoldet på offisielle dokumenter. Denne ble tegnet av Hallvard Trætteberg (1898–1987) og vedtatt ved kgl. resolusjon av 24. september 1941.<!--Uvirksam referanse fjernet – finnes det en annen?-->

== Kjente tromsøværinger ==

Se utfyllende atikkel: [[Liste over kjente tromsøværinger]]:

* [[Elling Carlsen|Carlsen, Elling]] (1819–1900), ishavsskipper, den første som seilte rundt Svalbard
* [[Jonas Lie|Lie, Jonas]] (1833–1908), forfatter. Bodde i Tromsø i sin barndom.
* [[Richard With|With, Richard Bernhard]] 1846–1930, skipsreder, Hurtigrutens «far»
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]] (1873–1965), [[professor]] (historiker), [[utenriksminister]] 1935-1941 i [[Regjeringen Nygaardsvold]]
* [[Cora Sandel|Sandel, Cora]] (1880–1974), forfatter
* [[Henry Rudi|Rudi, Henry]] (1889–1970), legendarisk fangstmann og isbjørnjeger
* [[Peter Wessel Zapffe|Zapffe, Peter Wessel]] (1899–1990), filosof, forfatter og fjellklatrer
* [[Arne Hestenes|Hestenes, Arne]] (1920–1995), journalist og forfatter
* [[Hermod Skånland|Skånland, Hermod]] (1925-2011), sosialøkonom, [[sentralbanksjef]] 1985-1994
* [[Willy Haugli|Haugli, Willy]] (1927–2009), jurist, politimester i Oslo 1985-94
* [[Ivan Kristoffersen|Kristoffersen, Ivan]] (1931-2016), mangeårig redaktør i [[Nordlys]]
* [[Arthur Arntzen (1937)|Arntzen, Arthur]] (1937–), komiker (Oluf i Raillkattlia), journalist og forfatter.
* [[Bjørn Hansen (1938−)|Hansen, Bjørn]] (1938-), journalist, utenrikskorrespondent ([[NRK]])
* [[Truls Fyhn|Fyhn, Truls]] (1945-2011), jurist, politimester i Tromsø 1994-2011
* [[Hans-Tore Bjerkaas|Bjerkaas, Hans-Tore]] (1951-), kringkastingssjef ([[NRK]]) 2007-2013
* [[Per Lysgaard]] (1958-), norsk [[keramiker]].

===Kjente artister fra Tromsø===
* Hans-Richard Floer Jensen (1927–92)<ref>https://www.itromso.no/pluss/eksklusiv/2017/10/19/Hans-Richard-Floer-Jensen-1927-1992-Operasangerens-foreldre-15473707.ece</ref>: utdannet ved [[København]]s operaskole, første norske [[tenor]] som fikk prøvesynge ved [[Metropolitan Opera|Metropolitan-operaen]] i [[New York City]], talsmann for [[transcendental meditasjon]].<ref>«Tromsø-tenor vil få oss til å meditere», ''[[Bergens Tidende]]'' 1. oktober 1966</ref>
* [[Sverre Kjelsberg]] : vokalist, bassist, gitarist, komponist og skuespiller, (1946–2016).<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/sverre_kjelsberg-39332/ Rockipedia-Sverre]</ref>
* [[Kirsti Sparboe]] : sanger og skuespiller, født 7.12.1946.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/kirsti_sparboe-69484/ Rockipedia-Kirsti]</ref>
* [[Ragnar Olsen]] : vokalist, komponist, billedkunstner, journalist, forfatter og multi-instrumentalist, f. 26.5.1950.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/ragnar_olsen-44280/ Rockipedia-Ragnar]</ref>
*  [[Steinar Albrigtsen]] : sanger, gitarist og komponist, født 4.1.1957 i Hammerfest, oppvokst i Tromsdalen.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/steinar_albrigtsen-41255/ Rockipedia-Steinar]</ref>
* [[Jørn Hoel]] : vokalist, gitarist og komponist, født 27.7.1957.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/jorn_hoel-58143/ Rockipedia-Jørn]</ref>
* [[Biosphere (musiker)|Biosphere]] : [[Geir Jenssen]], født 30.5.1962, elektronisk musikk.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/biosphere-4405/ Rockipedia-Biosphere]</ref>
* [[Anneli Drecker]] : sanger, født 12.2.1969, medlem av Bel Canto.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/anneli_drecker-12550/ Rockipedia-Anneli]</ref>
*  [[Espen Lind]] : sanger og komponist, født 13.5.1971 i Oslo, vokste opp i Tromsø.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/espen_lind-1594/ Rockipedia-Espen]</ref>
* [[Lene Marlin]] : popvokalist og låtskriver, født 17.8.1980.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/lene_marlin-11925/ Rockipedia-Lene]</ref>
* [[Dagny (artist)|Dagny]] : Dagny Norvoll Sandvik, født 1990, sanger, pop.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/dagny_norvoll_sandvik-17658/ Rockipedia-Dagny]</ref>

====Band====

* [[The Pussycats]] : dannet 1964, legender i norsk pop og rock.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/the_pussycats-15624/ Rockipedia-Pussycats]</ref>
*  [[Tobben & Ero]] : duo dannet 1969, bestående av [[Torbjørn Willassen]] (vokal, gitar) og [[Jan Ero Olsen]] (vokal, gitar).<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/tobben_-_ero-46615/ Rockipedia-Tobben-Ero]</ref>
* [[Frost (band)|Frost]] : Aggie Grøndal Peterson, født 1.8.1975, elektronisk musikk.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/frost_(band)-34184/ Rockipedia-Frost]</ref>
* [[Norgez Bank]] : punk-/nyrockband, startet i 1978.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/norgez_bank-10639/ Rockipedia-Norgez Bank]</ref>
* [[Bel Canto (band)|Bel Canto]] : ble dannet i Tromsø i 1986. Gruppen med den arktiske sounden.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/bel_canto-15456/ Rockipedia-Bel Canto]</ref>
* [[Boknakaran]] : visegruppe , dannet i 1994.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/boknakaran-51203/ Rockipedia-Boknakaran]</ref>
* [[Röyksopp]] :  technoduo, dannet 1998, bestående av [[Torbjørn Brundtland]] og [[Svein Berge]].<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/röyksopp-17090/ Rockipedia-Røyksopp]</ref>
* [[Turdus Musicus]] : gruppa ble dannet 1998.<ref>[https://www.rockipedia.no/artister/turdus_musicus-26954/ Rockipedia-Turdus]</ref>
* [[Vishnu (band)|Vishnu]] : startet i 2002. Rockeband.<ref>[http://www.side2.no/underholdning/det-neste-madrugada/3024666.html Side2-Vishnu]</ref>
* [[Pristine]] : etablert i 2006. Blues, med [[Heidi Solheim]] på vokal.<ref>[http://www.itromso.no/kultur/2016/04/01/Pristine-f%C3%A5r-platekontrakt-med-verdensledende-selskap-12543703.ece iTromsø-Pristine]</ref>
* [[LÜT]]: etablert i 2014

=== Kommunens hederspriser ===
Kommunen hedrer hvert år enkeltpersoner, lag og foreninger eller andre miljøer med flere priser og stipendier.
: se ellers [[Tromsø kommunes hederspriser og stipendier]]

=== Monumenter og minnesmerker ===
I Tromsø er det to statuer av [[Roald Amundsen]] og minnesmerke over [[Latham 47|Latham]]-flyet. Det er også statuer av kong [[Olav V]] og [[Haakon VII]] i parkene i sentrum.
:Se ellers [[Liste over monumenter i Tromsø]]

== Kulturelle referanser ==
;Litteratur
[[Fil:Morketidettermiddag.JPG|thumb|right|Tidlig ettermiddag i desember, sett fra øvre del av sentrum mot fastlandet]]
* [[Knut Hamsun]]s første roman ''[[Den Gaadefulde]]'' (1877) ble først utgitt i Mikal Urdal bokhandel i Storgata 106 i Tromsø.
* [[Jonas Lie]] bodde i Søndre tollbodgate 6, fra han var fem til han var tolv år gammel. Han skriver om byen i fortellingen «Susamel».
* [[Bjørnstjerne Bjørnson]] omtaler den storslåtte innseilingen til byen i teksten «En ny feriefart» fra 1869.<ref>«I selve sejlleden møter også undertiden en blid skjønhed midt i det store, for eksempel den brede insejling til Tromsø. Snefjællstort på begge sider, men nedentil flatt og fint utskytende i sundet, står landskapet med gårder og grønne enger; byen ligger under en stor høj, klædd med bjørkeskog, hvorutav invånernes mange sommerhus hvidner, og flag vifter.» Her gjengitt etter [http://runeberg.org/bjornson/1/0522.html Prosjekt Runeberg].</ref>
* Tromsøs hovedgate [[Storgata (Tromsø)|Storgata]] er trolig forbilde for [[Cora Sandel]]s Fjordgaten i boka ''[[Alberte og Jakob]]'' (1926).
* Byen Trollesund i bokserien ''His Dark Materials'' av [[Philip Pullman]] er angivelig basert på Tromsø.
* I 1977 sprengte to nynazister [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)s]] [[Oktoberbokhandlene|oktoberbokhandel]] i Tromsø som var omtalt i Jon Michelets bok ''Jernkorset'' som ble utgitt året før og hvor handingen var lagt til Notodden.  
* [[Unni Lindell]]s krimroman ''Rødhette'' (2004) handler om tre søstre fra Tromsø. Boka er en del av serien om etterforskeren Cato Isaksen.
* I 2006 publiserte [[Jorun Thørring]] ''Glassdukkene'', den første [[kriminalroman]]en i Norge med en samisk detektiv: førstebetjent Aslak Eira. Handlingen finner sted i Tromsø.

;Film
* Komedien [[Operasjon Sjøsprøyt]] (1964) følger motortorpedobåter på tokt til Tromsø, og størstedelen av filmen foregår i og omkring byen.
* Kriminalfilmen [[Insomnia (1997)|Insomnia]], som senere ble nyinnspilt i USA, hadde store deler av handlingen lagt til Tromsø.

=== Vennskapsbyer ===
[[Fil:Midnattssol-fra-Fjellheisen.gif|thumb|right|300px|Utsikt fra Storsteinen mot midnattssola]]Tromsø har 9 vennskapsbyer:<ref name="Tromso">{{Cite web|url=http://www.tromso.kommune.no/vennskapsbyer.121702.no.html|title=Vennskapsbyer|publisher=Tromsø kommune|accessdate=30. april 2012|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120814225720/http://www.tromso.kommune.no/vennskapsbyer.121702.no.html|archivedate=2012-08-14|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-12-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120814225720/http://www.tromso.kommune.no/vennskapsbyer.121702.no.html|arkivdato=2012-08-14|dødlenke=ja}} {{Wayback|url=http://www.tromso.kommune.no/vennskapsbyer.121702.no.html |date=20120814225720 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/nyheter/i/Kp0x6M/nuuk-er-tromsos-nye-vennskapsby|tittel=(+) Nuuk er Tromsøs nye vennskapsby|besøksdato=2026-01-06|dato=2018-10-20|fornavn=Silje Løvstad|etternavn=Thjømøe|språk=nb|verk=itromso.no}}</ref>

* {{Flagg|Finland}} [[Kemi]] (Finland, etablert 1940)
* {{Flagg|Sverige}} [[Luleå]] (Sverige, 1950)
* {{Flagg|England}} [[Grimsby]] (England, 1961)
* {{Flagg|India}} [[Pune]] (India, 1966)
* {{Flagg|USA}} [[Anchorage]] (Alaska, USA, 1969)
* {{Flagg|Kroatia}} [[Zagreb]] (Kroatia, 1971)
* {{Flagg|Guatemala}} [[Quetzaltenango]] (Guatemala, 1999)
* {{Flagg|Palestina}} [[Gaza]] (Palestina, 2001)
* {{Flagg|Grønland}} [[Nuuk]] (Grønland, 2018)
Fram til 26. Oktober 2022 hadde Tromsø vennskapsavtale med de tre russiske byene [[Arkhangelsk]], [[Murmansk]] og [[Nadym]], men i lys av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble disse avtalene sagt opp<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tromso-avslutter-vennskapsbyavtale-med-russiske-byer-1.16153548|tittel=Tromsø avslutter vennskapsbyavtale med russiske byer|besøksdato=2026-01-06|dato=2022-10-26|fornavn=Hanne|etternavn=Wilhelms|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="ssb.no">[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2014-07-01#content Befolkning og areal i tettsteder] (01.07.2014) ssb.no</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Nils M. Knutsen]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nordens Paris: vandringer i Tromsøs muntre liv og historie | isbn = 8299401607 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Angelica forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031404093 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sveinulf Hegstad | utgivelsesår = 1997 | tittel = Tromsø: byvandringer | isbn = 8278190372 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Troms fylkeskommune, kulturetaten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062406066 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Anne-Karine Sandmo]] | utgivelsesår = 1994 | tittel = Fra boplass til by: opp til 1794 | isbn = 8299320615 | isbn = 8299320607 | utgivelsessted = [Tromsø] | forlag = Tromsø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907695 }} Tromsøs historie bd. 1
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Astri Andresen]] | utgivelsesår = 1994 | tittel = Handelsfolk og fiskerbønder: 1794-1900 | isbn = 8299320623 | isbn = 8299320607 | utgivelsessted = [Tromsø] | forlag = Tromsø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022708170#11 }} Tromsøs historie bd. 2
* {{ Kilde bok | forfatter = Pål Christensen | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk: 1900-1945 | isbn = 8299320631 | isbn = 8299320607 | utgivelsessted = [Tromsø] | forlag = Tromsø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200030#11 }} Tromsøs historie bd. 3

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Tromsø}}
{{Wikinyttportal}}
* [http://www.tromso.kommune.no/ Tromsø kommunes offisielle nettsider]
* [https://snl.no/Troms%C3%B8 Tromsø] - Store norske leksikon
* Tromsø bibliotek og byarkiv [http://www.tromso.kommune.no/tromsoe-bykart-fra-1931.5128709-274454.html Historiske bykart fra 1875, 1903 og 1931 lenket til lokalhistoriske artikler] {{Wayback|url=http://www.tromso.kommune.no/tromsoe-bykart-fra-1931.5128709-274454.html |date=20150925153610 }}
* [http://www.tromso.folkebibl.no/hilsentromso/ Hilsen Tromsø, reisebeskrivelser fra Tromsø før år 1900] {{Wayback|url=http://www.tromso.folkebibl.no/hilsentromso/ |date=20070712071100 }}
* [http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=89 Arkitekturguide Tromsø. Universitetet i Tromsøs nettsted] (besøkt 29. november 2012)

{{Troms og Finnmark}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Portal|Tromsø}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tromsø| ]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Troms]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Troms og Finnmark]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]