Vis kilden til Abai

'''Abai''' ([[gammelgresk]] Ἄβαι, ''Abai'', [[latin]] ''Abæ'') er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av [[Fokis]] i [[Hellas]]. Det var berømt i [[antikken]] for sitt [[orakel]] tilhørende [[Apollon|Apollon Abaeus]]<ref>Guden Apollons latinske tilnavn «Abaeusdet» er avledet fra stedsnavnet Abai (''Abae/Abæ''), jfr. Schmitz, Leonhard (1867): «Abaeus», i Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', 1, Boston, ss. 1</ref>, et av de som ble benyttet av blant annet [[Krøsus]], konge av [[Lydia]]<ref>[[Herodot]]: i.46</ref><ref>[[Hesykhios av Alexandria]]: s.v. Ἄβαι; og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' x. 35. § 1, &c.</ref>, og av [[Mardonios (persisk feltherre)|Mardonios]].<ref>Bell, Robert E. (1989): ''Place-Names in Classical Mythology''. ABC-CLIO. ss. 1. ISBN 0-87436507-4.</ref>

Byen var rik på skatter<ref>Herodot: viii.33</ref>, men ble ødelagt av [[Perserriket|perserne]] i løpet av [[Xerxes I av Persia|Zerxes]]’ invasjon av i år 480 f.Kr., og for andre gang av grekere fra [[Boiotia]] og ble da liggende i [[ruiner]]. Den [[Romerriket|romerske]] keiseren [[Hadrian]] fikk det gjenoppbygd.<ref>Smith, William (1850): ''A New classical dictionary of biography, mythology, and geography''. London: John Murray. ss. 1.</ref>

Orakelet ble imidlertid fortsatt konsultert, blant annet av folk fra [[Theben (Hellas)|Theben]] før [[Leuktra]] i år 371 f.Kr.<ref>Pausanias: iv. 32.5</ref> Tempelet synes å ha blitt brent ned for andre gang i løpet av [[tredje hellige krig]] (355-346 f.Kr.), og var i en meget forsømt og medtatt tilstand da det ble besøkt av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på [[100-tallet]] e.Kr.<ref>Pausanias: x. 35</ref>, skjønt en del reparasjoner foruten byggingen av et nytt tempel ble utført under keiser Hadrian.

Helligheten til helligdommen sikret bestemte privilegier for folket i Abai<ref>''Bulletin Corresp. Hell.'' 6 171.</ref>, og disse ble bekreftet av romerne. De polygonale (mangekantete) murene rundt [[akropolis]] kan fortsatt bli sett i en noenlunde tilstand på en sirkelformet åstopp stående rundt 150 meter over den jevne flaten Exarcho; en porthvelving gjenstår, og det er også spor etter bymurene nedenfor. Tempelområdet var på en utstikker på åsen, nedenfor byen. En tidlig terrassemur og en del levninger fra templene ble utgravet av den britiske skole i [[Athen]] i [[1894]], men ellers ble lite avdekket.

== Litteratur ==
*[[Hesykhios av Alexandria|Hesykhios]]: s. v. «Agcu»
*[[Herodot]]: viii. 33 
*[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: x. 35.1ff, etc.)

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Historie|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]