Redigerer Maria Quisling

{{Infoboks biografi
| bildetekst = [[Vidkun Quisling]] og Maria Quisling {{Byline|[[Riksarkivet]] (ukjent dato)}}
}}
'''Maria Quisling''' (født '''Marija Vasiljevna Pasetsjnikova''';{{efn|[[russisk]]: '''Мария Васильевна Пасечникова'''<ref>{{Kilde www|tittel = Читать "Из Харькова в Европу с мужем-предателем" - Юрьева Александра Андреевна - Страница 2 - ЛитМир|url = http://www.litmir.co/br/?b=218770&p=2|verk = www.litmir.co|besøksdato = 2015-10-20|arkiv-dato = 2015-11-17|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151117022022/http://www.litmir.co/br/?b=218770&p=2|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = ЗАМУЖЕМ ЗА ФЮРЕРОМ|url = http://www.sovsekretno.ru/articles/id/1964/|verk = www.sovsekretno.ru|besøksdato = 2015-10-21|arkiv-dato = 2015-11-17|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151117014821/http://www.sovsekretno.ru/articles/id/1964/|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Замужем за норвежским фюрером|url = http://www.istpravda.ru/digest/14697/|verk = www.istpravda.ru|besøksdato = 2015-10-21|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151009084420/http://www.istpravda.ru/digest/14697/|arkivdato = 2015-10-09|url-status=død}}</ref>}}<ref>{{Kilde bok|tittel = En fører blir til|etternavn = Dahl|fornavn = Hans Fredrik|utgiver = Aschehoug|år = 1991|isbn = 8257409049|utgivelsessted = Oslo|sider = 93|kapittel = }}</ref> 1900–1980) var ektefellen til [[Vidkun Quisling]].

== Tidlig liv ==
Quisling ble mest sannsynlig født i Kharkov mellom oktober og november 1900.<ref name=":0">[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.93</ref> Fødselsdatoen oppgis til 12. oktober 1900 med navnet skrives også Maria Vasiljevne Pasek.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Norsk biografisk leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032 | side = 213}}</ref> Det finnes lite informasjon om familien hennes, men hun har selv sagt at faren hennes var embetsmann.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.105</ref>

Maria Quisling hadde økonomiutdannelse fra Kharkovs Nasjonale Økonomiinstitutt.<ref name=":0" /> Hun ble kjent med Vidkun Quisling da han arbeidet sammen med [[Fridtjof Nansen]] på et nødhjelpsprogram i [[Sovjetunionen]].<ref name=":0" /> De møtte hverandre i Kharkov i [[1923]] og giftet seg samme år, selv om Vidkun allerede hadde giftet seg med [[Alexandra Voronin]]. Historikeren Hans Fredrik Dahl mener at Maria visste om dette ekteskapet, men aksepterte Vidkuns forklaring om at han giftet seg med Alexandra bare for å hjelpe henne ut av Russland.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.94</ref>

== Gift med Quisling ==
Ifølge Quisling ble de gift ved den norske legasjonen i Moskva 10. september 1923<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s. 95</ref>, men noen historikere sier at dette er feil siden Norge ikke anerkjente den nye sovjetiske regjeringen før 1924, og dermed ville ikke representanten i Moskva ha rettighetene til å utføre ekteskap. Det kan være at paret hadde et borgerlig ekteskap i Kharkov, men dette finnes det ingen dokumentasjon på. Det finnes heller ikke dokumentasjon på hvorvidt Vidkun var formelt skilt fra Alexandra.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.94–96</ref><ref>[[#Høiland|Høiland]] (1988), s. 94–96</ref> Historikeren Hans Fredrik Dahl mener at et ekteskap mellom paret ble utført i Kharkov den dagen, men han er usikker på hva slags.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.94–95</ref> Den samme dagen som ekteskapet fant sted fikk Quisling et [[nansenpass]].<ref name="Dahl 1991, s.96">[[#Dahl|Dahl]] (1991), s. 96</ref>

Quisling forlot senere Russland alene og ankom i [[Paris]] sent i 1923. Her møtte hun både Vidkun og Alexandra som hadde reist sammen.<ref name="Dahl 1991, s.96" /> De tre bodde sammen en kort periode ved Hotel Studia i [[Latinerkvarteret]]<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.99</ref><ref name="Dahl 1991, s.104">[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.104</ref> og reiste deretter til [[Wien]] og en del andre steder fra november til januar 1924.

I juni 1924 reiste Maria, Alexandra og Vidkun til Norge. Maria ble introdusert for Vidkuns familie, tilbragte en del tid med hans foreldre og begynte å lære norsk. Alexandra, som Vidkun året før hadde introdusert for familien som sin kone, ble nå referert til som et «barn» som han tok seg av. Alexandra forlot Norge for godt senere den sommeren.<ref name="Dahl 1991, s.104" /> Quisling dro tilbake til Frankrike i 1926, hvor hun møtte Alexandra igjen i selskap med andre russiske innvandrere.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.112</ref> Hun bodde i [[Normandie]] og i Paris på denne tiden.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.131</ref>

Etter at Vidkun ble legasjonssekretær i Moskva, ble Maria med dit i november 1928. Paret bodde der en periode sammen med lingvisten [[Olaf Broch]] og hans kone og senere med diplomaten [[Per Preben Prebensen|Per Prebensen]] og hans kone Ragnhild.<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.132–133</ref>

Mellom 1928 og 1929 kjøpte paret flere malerier og antikviteter samt sølvtøy og møbler.<ref name="ReferenceB">[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.154–155</ref> Vidkun brukte arvepengene han hadde fått fra moren sin for å kjøpe disse varene. Ifølge Maria kom moren hennes til Moskva med penger fra hennes far, men forfatteren [[Arve Juritzen]] har satt spørsmålstegn ved om moren hennes faktisk var i Moskva det året. På denne tiden var hun fattig og levde av økonomisk støtte fra Vidkun.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.285–289</ref><ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.38–39</ref>

I desember 1929 bosatte paret seg fast i Oslo, hvor Vidkun hadde kjøpt en leilighet i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 på [[Frogner (strøk)|Frogner]].<ref>[[#Dahl|Dahl]] (1991), s.139</ref> Mesteparten av de 200 maleriene som de hadde kjøpt, havnet i bankbokser siden Vidkun ikke klarte å selge de for prisene han forventet. Han trodde at maleriene var malt av kjente malere, men mesteparten viste seg å være kopier.<ref name="ReferenceB" />

== Involvering i NS og Quisling-regimet ==
[[Fil:Villa Grande Quisling-5.jpg|thumb|Villa Grande i 1945]]
[[Fil:Quisling library.jpg|thumb|Biblioteket i [[Villa Grande]]]]
Da [[Nasjonal Samling]] (NS) ble grunnlagt i 1933, ble Maria Quisling registrert som medlem av Vidkun. Hun var ikke veldig involvert i starten og hadde ingen politisk rolle.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 181 og 188</ref> Da [[Invasjonen av Norge|Tyskland invaderte Norge]], ble Vidkun lederen av det pro-nazistiske regimet.

I desember 1941 flyttet paret inn i [[Villa Grande]], som Vidkun ga navnet «Gimle». Bygget var påbegynt i 1917, men det sto uferdig lenge. Bygget ble ferdigstilt til paret, på ordre fra regjeringen. Quisling møblerte villaen selv, og møblene inkluderte mye av det paret hadde kjøpt i Moskva<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.202 og 205</ref>. Hun ansatte også tjenere, 12 på det meste, og handlet ofte ved [[Steen & Strøm]] og [[Glasmagasinet]]. På denne tiden var det ikke en klar linje mellom parets og statens penger.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.214–216</ref> Det ble holdt flere selskap i Villa Grande, blant annet i 1942 da Vidkun ble ministerpresident.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.209–210</ref>

Da okkupasjonen av Norge tok slutt, og Vidkun ble arrestert 8. mai, fortsatte Maria å bo i Villa Grande inntil 15. mai. Da ble hun beordret til å forlate villaen. Etter det flyttet hun inn med [[Frederik Prytz]]' enke.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.232–233</ref>

== Senere liv ==
[[Fil:Gjerpen kirke 20071014 01.jpg|thumb|Vidkun og Maria Quisling ble begravd ved [[Gjerpen kirke]]gård]]

=== Arrestasjon ===
Etter at Prytz' enke flyttet fra Oslo, hadde Maria ikke lenger et sted å bo. Regjeringen ga henne to rom i Villa Maihaugen på [[Vinderen]] i Oslo. I villaen bodde det tidligere en som hadde blitt arrestert for å samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. Flere andre ektefeller til andre NS-medlemmer fikk også rom der. Flere folk, både naboer og pressen, viste sterke negative reaksjoner ovenfor dette.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.259</ref>

29. august 1945 hadde ''[[Dagbladet]]'' overskriften «Hvorfor er Fru Quisling ikke i fengsel?»<ref name="ReferenceA">[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.267</ref> I artikkelen skrev journalisten at ingen andre har støttet tyskerne og nazistene som henne, og at hun fikk all slags fordeler fordi ektefellen hennes hadde makten. Han mente også at det var feil å behandle henne noe mildere enn noen andre.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.269</ref>

I februar 1946 ble Quisling tatt med for avhør ved [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]].<ref name="ReferenceA" /> Hun ble spurt om bakgrunnen sin, aktiviteter i Nasjonal Samling og livet under okkupasjonen. I mars ransaket politiet hjemmet hennes, og 31. mai 1946 ble hun arrestert.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.270–271</ref> Hun ble dømt for å ha vært medlem i Nasjonal Samling,{{omstridt}} ha representert regimet i okkupasjonstiden og for å ha oppmuntret Vidkun til å bruke penger fra staten til privat bruk.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.274</ref>

17. juni 1946 møtte hun opp i retten til forhør, hvor hun forklarte seg selv og benektet skyld. Saken fikk mye oppmerksomhet.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.273–274</ref> Hun ble sluppet fri 18. juni 1946 siden retten ikke fant tilstrekkelig grunnlag for å fengsle henne. Etterforskningen fortsatte, men 8. april 1948 fikk Quisling vite at alle anklagene mot henne hadde blitt droppet.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s.275–276</ref>

=== Etter Quislings død ===
Da Vidkun Quisling i [[landssvikoppgjøret]] høsten 1945 ble dømt til døden og henrettet for sine handlinger under krigen, levde hun resten av livet i en leilighet i Erling Skjalgssons gate på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo i det som var hennes og Vidkun Quislings hjem før krigen, men som ble [[beslag]]lagt av myndighetene noen år etter krigen. Også parets eiendeler ble beslaglagt, men i 1952 fikk hun tilbakeført det hun hevdet å ha brakt inn i [[bo]]et. Etter at hun døde, siden hun og Vidkun ikke hadde barn,<ref>{{Kilde www|tittel = Vidkun Quisling – Store norske leksikon|url = https://snl.no/Vidkun_Quisling|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-10-20}}</ref> ble eiendelene solgt på [[auksjon]] og verdiene satt i «[[Maria Quislings legat]]» som forvaltes av [[Kirkens Bymisjon]].

Ved dommen mot Vidkun Quisling ble innboet i leiligheten deres beslaglagt og senere gitt tilbake trolig fordi eiendelene sto i Maria Quislings navn.<ref name="Dagbladet" />

Quisling anmodet om å få utlevert urnen med Vidkuns aske i 1946, men forespørselen ble avslått. Hun spurte igjen to ganger i 1956 etter at lensmannen i Oslo hadde fått regjeringens tillatelse til å kaste Vidkuns aske i [[Oslofjorden]]. Begge forespørslene ble avslått. I 1959 ble anmodningen godtatt, og hun fikk utlevert urnen. Maria, Vidkuns kusine [[Andrea Margrethe Langaard|Margarethe Langaard]] og sognepresten i Frogner [[Asle Enger]] holdt en liten seremoni i Quislings hjem. 31. juni samme år ble urnen satt i jorden i Quislings familiegrav på [[Gjerpen kirke]]gård. Seremonien ble holdt hemmelig, og det ble ikke skrevet noen inskripsjon på urnen med Vidkuns navn.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 294–295</ref>

=== Alderdom og død ===
Senere i livet led hun av økende helseproblemer, hvilket førte til at hun var ofte på besøk hos både leger og psykologer. Hun led blant annet av [[reumatisme]], dårlig rygg, øyeproblemer og [[depresjon]].<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 297–298</ref> I hennes senere år viste hun også tegn på [[demens]] og ble dermed lagt inn på [[Ullevål sykehus]], og i 1978 flyttet hun til et gamlehjem ved [[Uranienborg]] hvor hun bodde inntil hun døde 17. januar 1980.<ref>[[#Juritzen|Juritzen]] (2008), s. 304</ref> Hun ble begravd i Quislings familiegrav på [[Gjerpen kirke]]gård. Maria Quisling hadde ikke etterkommere.<ref name="Dagbladet">''Dagbladet'', 1. mars 1980.</ref>

I 1976 skrev hun i testamentet sitt at pengene som ble igjen etter hennes død, skulle gå til å finansiere et legat, ''Vidkun og Maria Quislings legat''<ref>[[#Dahl3|Dahl]] (1999), s.418</ref>, som senere fikk navnet ''Maria Quislings legat''. Dette legatet gir penger til eldre som har store økonomiske problemer.<ref name=":1">{{Kilde www|tittel = En slant til jul fra fru Quisling|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-slant-til-jul-fra-fru-Quisling-6591067.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-10-20|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150415223449/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-slant-til-jul-fra-fru-Quisling-6591067.html}}</ref> Legatet har rundt 2,4 millioner kroner, og pengene gis ut etter forespørsel via søknad hver jul.<ref name=":1" />

Hun ga de dokumentene hun hadde igjen fra Vidkun til [[Universitetet i Oslo]].<ref>[[#Dahl3|Dahl]] (1999), s.417</ref>

Vidkun og Maria samlet kunst, innbo og andre verdigjenstander mens de bodde i Sovjetunionen på 1920-tallet. Vidkun hadde britisk diplomatpass som gjorde at han kunne ta med seg gjenstandene ut av Sovjetunionen. Etter at Vidkun var henrettet bodde hun alene og tilbaketrukket i en stor leilighet i Erling Skjalgsons gate. Da Maria Quisling døde var det uklart hvor stor verdi gjenstandene hadde (for eksempel om malerier var ektet [[François Boucher]]) og hvem de ville tilfalle.<ref name="Dagbladet" />

== Galleri ==
<gallery widths="170" style="font-size:90%">

File:Propagandatur i Telemark, 1936. (8616582744).jpg|Maria med Vidkun på «propagandatur» i Telemark sammen med partifeller i [[Nasjonal Samling]] (NS) på 1930-tallet.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}
File:Vidkun Quislings mor, Anna, begraves fra Gjerpen kirke, 13.5.1941. (8630034313).jpg|Maria med Vidkun Quisling i begravelsen til Quislings mor Anna ved [[Gjerpen kirke]] i Skien 13. mai 1941. [[Hirden]] står æresvakt. {{Byline|Riksarkivet}}
File:På Gimles terrasse. (8615478315).jpg|Quisling, kulturminister [[Rolf Jørgen Fuglesang]], skribent [[Halldis Neegaard Østbye]] og Maria på terrassen på [[Villa Grande|Gimle]], «førerresidensen» på Bygdøy der paret bodde 1941–1945.{{Byline|Riksarkivet}}
File:Maria, svigerinnen Ingerid og Vidkun Quisling på gården Jonsborg. (8616583716).jpg|Maria og Vidkun sammen med en svigerinne i en eng i [[Fyresdal]].

</gallery>

== Se også ==
* [[Vidkun Quisling#Quislings to ekteskap|Vidkun Quislings to ekteskap]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Quisling, Maria
  | redaktør= [[Øistein Parmann|Parmann, Øistein]]
  | utgivelsesår= 1980
  | artikkel=
  | tittel= Maria Quisling: Dagbok og andre efterlatte papirer
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo 
  | forlag=[[Dreyer]]
  | side=
  | isbn= 8209018779
  | id=
  | språk= Norsk (Bokmål)
  | kommentar=
  | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070304061
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= Høiland
  | forfatter= [[Oddvar Høidal|Høidal, Oddvar]]
  | utgivelsesår= 1988
  | tittel= Quisling : en studie i landssvik  
  | forlag=Universitetsforlaget
  | isbn=8200184013 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 
  |utgivelsessted = Oslo
  |språk = Norsk (Bokmål)
}}
* {{Kilde bok
  | ref= Dahl
  | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= En fører blir til
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= [[Aschehoug]]
  | side=
  | isbn= 8257409049
  | id=
  | språk= Norsk (Bokmål)
  | kommentar=
  | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= Dahl13
  | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1999
  | artikkel=
  | tittel= Quisling: A Study in Treachery
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= 
  | forlag= Cambridge University Press
  | side=
  | isbn=978-0-521-49697-1
  | id=
  | språk= engelsk
  | kommentar=
  | url=https://books.google.no/books?id=GaR-7WVcVjgC&pg=PA114&hl=en#v=onepage&q&f=false
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= Juritzen
  | forfatter= [[Arve Juritzen|Juritzen, Arve]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2008
  | artikkel=
  | tittel= Quisling privat
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Juritzen forlag
  | side=
  | isbn= 9788282050272
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2772395.ece «En slant til jul fra fru Quisling», ''Aftenposten'' 15. november 2008]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Quisling, Maria}}
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Kharkiv]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Familien Quisling]]