Redigerer Sivilingeniør

[[Fil:Hanne_Kari_Fossum,_journalist_og_sivilingeniør,_programleder_Schrødingers_katt.jpg|thumb|Sivilingeniør [[Hanne Kari Fossum]] er programleder for NRK.]]

'''Sivilingeniør''' (forkortet '''siv.ing.''')<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/studier/gradsbenevnelser|tittel=Studier gradsbenevnelser NTNU - NTNU|besøksdato=2021-07-03|verk=www.ntnu.no}}</ref> er en [[profesjon]] og en tidligere [[akademisk grad]]. Tittelen, som er beskyttet,<ref name="lovdata">{{Kilde www |url=http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20051216-1574.html |tittel=FOR 2005-12-16 nr 1574: Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler |forfatter=Lovdata |utgiver= |utgivelsesdato= |besøksdato=2010-02-10}}</ref> betegner i [[Norge]] en person som har studert teknologi til tilsvarende [[mastergrad]] ved [[universitet]] eller [[høyskole]], gitt at graden inneholder en viss mengde studiepoeng i teknologiske eller naturvitenskapelige fag.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Masterprogram (sivilingeniør), 2-årig, Trondheim|avis=ntnu.no|url=https://www.ntnu.no/studier/mitk|besøksdato=2017-06-26|språk=no}}</ref> Det er to veier for å bli sivilingeniør. Enten gjennom en 5-årig utdanning, eller etter 3-2 modellen. En 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag etter rammeplanen eller annen likeverdig utdanning kan sammen med en 2-årig mastergrad oppfylle de faglige kravene.<ref name=":0" /> Et typisk studieløp vil da være en 3-årig bachelorgrad i teknologi, for å så bygge videre (gjerne med jobberfaring) med en 2-årig mastergrad i teknologi, naturvitenskap, eiendom, økonomi, eller en kombinasjon av de nevnte. Alternativt kan en bli sivilingeniør ved et femårig integrert studium, for eksempel ved en 5-årig mastergrad i Maskin- og energiteknologi, eller Kybernetikk og Robotikk ved NTNU.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/studier/mtmaskin|tittel=Maskin- og energiteknologi - master - NTNU|besøksdato=2026-01-20|verk=www.ntnu.no}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://www.ntnu.no/studier/mttk|besøksdato=2017-06-26
|fornavn=Christian
|etternavn=Fossen
|språk=nb
|verk=www.ntnu.no
}}</ref>

Kandidater med en engelsk bachelorgrad, f.eks B.Sc., B.Tech, B.A., B.Eng. hadde tidligere rett til å kalle seg sivilingeniør, se: Regler om rett til å bruke tittelen sivilingeniør for kandidater med utenlandske eksamener og grader. Fastsatt ved kongelig resolusjon 26. oktober 1960, med endringer 18. desember 1970.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1970-06-19-58|tittel=Lov om eksamener og grader ved universiteter og høyskoler - Lovdata|besøksdato=2026-01-20|verk=lovdata.no}}</ref>

Betegnelsen sivilingeniør bør ikke oversettes direkte (til for eksempel «civil engineer»), da dette på mange språk, deriblant engelsk og fransk, mer generelt betegner en [[Byggeteknikk|byggingeniør]] med vilkårlig [[akademisk grad]].

== Arbeid ==
En sivilingeniør er kvalifisert til å arbeide med flere forskjellige fagområder i offentlig og privat sektor, blant annet:
* Forskning
* Undervisning
* Utvikling av teknologiske løsninger
* Ledelse
* Prosjektarbeid
* Konsulentvirksomhet
* Rådgivning

== Master i teknologi ==
Som en konsekvens av tilpasninger til internasjonale forhold gjennom [[Bologna-prosessen]] får nyutdannede kandidater i dag tittelen ''master i teknologi'' heller enn siv.ing. Denne standarden ble vedtatt i [[2002]], som et resultat av [[Kvalitetsreformen]]. Ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] ble dette imidlertid sterkt kritisert, og 9. desember 2003 ble det vedtatt at kandidater fra teknologistudiene ved NTNU får graden ''Master i teknologi/sivilingeniør''.<ref>{{Kilde www|url= http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=3fd5e0ad8ed831.74055415|tittel= Siv.ing.betegnelsen reddet|besøksdato= 2008-09-21|forfatter= Universitetsavisa|utgivelsesdato= |url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20111216092226/http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=3fd5e0ad8ed831.74055415|arkivdato= 2011-12-16}}</ref> På den engelskspråklige utgaven av vitnemålet er tittelen ''Master of Science''. Også [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] opererer med graden ''Master i teknologi'' for den som tidligere ble kalt «sivilingeniør».<ref>{{Kilde www|url= http://www.umb.no/24147|tittel= Studietilbud - Er du interessert i teknologi?|besøksdato= 2008-08-12|forfatter= UMB|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20080729052917/http://www.umb.no/24147|arkivdato= 2008-07-29}}</ref> I den senere tid har det nå blitt ryddet i kravene for å bruke siv.ing-tittelen etter press fra institusjoner som NTNU og NMBU.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rydder i kravene for å bruke siv.ing-tittelen|avis=universitetsavisa.no|url=http://www.universitetsavisa.no/student/2016/01/21/Rydder-i-kravene-for-%C3%A5-bruke-siv.ing-tittelen-54510.ece|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Normannsen|fornavn=Sølvi Waterloo|dato=2016-01-21|språk=nb-NO|arkiv-dato=2017-07-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170718113416/http://www.universitetsavisa.no/student/2016/01/21/Rydder-i-kravene-for-%C3%A5-bruke-siv.ing-tittelen-54510.ece|url-status=død}}</ref> Derfor åpnet departementet i 2016 for at institusjonene selv kunne bruke de gamle betegnelsene, slik at en ferdig kandidat fra fagområdet teknologi fikk graden Master i teknologi/sivilingeniør foran studieprogrammets betegnelse.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-12-18-1865|tittel=Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler - Lovdata|besøksdato=2017-06-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Det er utdanningsinstitusjonene som tildeler de ferdige kandidatene retten til å bruke tittelen.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-16-1574?q=sivilingeni%C3%B8r#KAPITTEL_4|tittel=Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler - Lovdata|besøksdato=2021-04-14|verk=lovdata.no}}</ref> Kriteriene er ikke lovregulert, men i praksis vedtatt gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uhr.no/_f/p1/i9cfe4ecf-2a5e-4ba6-a4a1-ecaf62db355e/vilk_r_for_bruk_av_tilleggstittelen_sivilingeni_r_vedtatt_av_nrt_2016_sendt_institusjon_1.pdf|tittel=Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør (siv.ing.) på vitnemål|besøksdato=2021-04-14|arkiv-dato=2021-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210414095504/https://www.uhr.no/_f/p1/i9cfe4ecf-2a5e-4ba6-a4a1-ecaf62db355e/vilk_r_for_bruk_av_tilleggstittelen_sivilingeni_r_vedtatt_av_nrt_2016_sendt_institusjon_1.pdf|url-status=yes}}</ref>

Inntil 1999, kunne man med en [[Bachelor of Science]]-grad, om utdanningen oppfylte visse krav til innhold og omfang, få rett til å bruke sivilingeniørtittelen.<ref>{{Kilde www| url=http://www.ntnu.no/ntnu/old/du/1996/nr.2/sivinggraden.html|tittel=Sivilingeniør = Master of Science?|forfatter=Arne Asphjell|utgiver= Dagens Universitet Nummer 2|dato=1996-03-21|besøksdato=2008-08-11}}</ref>

== Utdanning ==
[[Fil:Wind turbine from student project at NTNU.jpg|thumb|240px|Vindturbin og generator laget av sivilingeniørstudenter ved NTNU. Bilde fra testing i vindtunnel.]]
For å kvalifisere til opptak på femårig masterprogram kreves det generell studiekompetanse med matematikk R2 (3MX) og Fysikk 1 (2FY), 2-årig teknisk fagskole og R2 '''eller''' fullført 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning.<ref>{{Kilde www|url=http://info.samordnaopptak.no/soeking_opptak/soekerinformasjon/opptakskrav/spesielle_opptakskrav |tittel=Spesielle opptakskrav - siving |forfatter=Samordna opptak |utgiver= |utgivelsesdato= |besøksdato=2008-09-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080903015617/http://info.samordnaopptak.no/soeking_opptak/soekerinformasjon/opptakskrav/spesielle_opptakskrav |arkivdato=2008-09-03 }}</ref> NTNU har fra 2007 innført en forsøksordning hvor det kreves minimum karakteren 4 i R2 for å kvalifisere til studiet.

En master i teknologi/sivilingeniørutdanning skiller seg fra en ren vitenskapelig utdanning ved at utdanningen inneholder en viss bredde innen fag som økonomi, matematikk, ledelse, fysikk, kjemi og teknologiske fag.

For å bli master i teknologi/sivilingeniør kan man studere ved [[Universitetet i Oslo]], [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]], [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] på Ås, [[Universitetet i Agder]],[[Universitetet i Bergen]], [[Universitetet i Stavanger]], [[Universitetet i Tromsø]], [[Universitetet i Sørøst-Norge]]
[[Høgskolen i Narvik]], [[Høgskolen i Telemark]], [[Høgskolen i Ålesund]], [[Høgskolen i Vestfold]], [[Høgskolen i Buskerud]] og [[Høgskolen i Østfold]]. Man kan bli sivilingeniør enten ved å velge et 5-årig løp eller ved å ta først en 3-årig [[bachelor i ingeniørfag|ingeniørutdannelse]], med full fordypning i matematikk for så bygge videre med en 2-årig mastergrad.

Sivilingeniører kan spesialisere seg innenfor følgende fagområder:

* [[Automatisering]]
* [[Bygg- og miljøteknikk]]
* Cybersikkerhet og datakommunikasjon (tidligere kalt kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet)<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/eksplosjon-i-sokertall-pa-cybersikkerhetsstudier/546338|tittel=«Eksplosjon» i søkertall på cybersikkerhetsstudier|besøksdato=2024-11-13|dato=2024-04-26|fornavn=Are Thunes|etternavn=Samsonsen|språk=no|verk=Digi.no}}</ref>
* Datateknologi
* Elektronikk
* Elektroteknikk
* El-kraft
* Energi og miljø
* Flyteknikk/romfart
* Fysikk og matematikk
* Geofag og petroleumsteknologi (tidligere kalt berg- og geoteknikk)
* [[Geomatikk]] (Geografiske informasjonssystemer eller Fotogrammetri/Geodesi)<ref>{{Kilde www|url=http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-geomatikk-sivilingenior-kart-satellitter-og-3d-modellering|tittel=Geomatikk|forfatter=UMB Stud|utgiver=|utgivelsesdato=|besøksdato=2010-12-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110116094630/http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-geomatikk-sivilingenior-kart-satellitter-og-3d-modellering|arkivdato=2011-01-16}}</ref> 
* Helse, miljø- og sikkerhet 
* Industriell design
* [[Teknisk kybernetikk|Industriell kybernetikk]]
* Industriell økonomi og teknologiledelse (kombinert med en av de tekniske retningene)
* Industriell kjemi- og bioteknologi
* Ingeniørvitenskap og IKT
* [[Teknisk kybernetikk|Kybernetikk og robotikk]]
* [[Marin teknikk]]
* Maskin/[[Produktutvikling og produksjon]]
* Materialteknologi
* Mekatronikk
* Nanoteknologi
* Petroleumsteknologi
* Risikostyring
* Romfysikk
* Romteknologi
* Satellitteknologi
* Teknologi og Sikkerhet i Nordområdene
* Tekniske geofag
* Undervannsteknologi

== Videreutdanning ==

Etter fullført sivilingeniørutdanning kan man ta en doktorgrad (PhD). Dette er normert til 3 års fulltidsstudier, eller 4 års studier inkludert 25 % undervisningsplikt. 

For å kunne få undervisningsstillinger i skolen, f eks som lektor må man ha påbygning med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette tar 1 år på fulltid eller 2 år deltid ved siden av jobb.

Flere sivilingeniører tar også videreutdanning innenfor økonomi og ledelse, gjerne en MBA grad, eller lignende studier, som Master of Technology Management (MTM) ved NTNU.

== Sivilingeniørutdanning i andre land ==
I Sverige er graden ''Civilingenjör'' 5-årig, og består enten av et 5 årig studieløp, eller 3 + 2 år. Tradisjonelt har [[Chalmers]] i Göteborg, [[Lunds tekniska högskola]], (LTH), i Lund og [[Kungliga Tekniska Högskolan]] (KTH) i Stockholm stått for flesteparten av de uteksaminerte svenske sivilingeniørene.{{tr}}

I Danmark er graden ''Civilingeniør'' også 5-årig, og består av enten et 5-årig studieløp, eller 3+ 2 år slik som i Norge og Sverige. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) er den mest kjente institusjonen som utdanner sivilingeniører i Danmark.

Ved tyske universiteter finnes graden ''Diplom-Ingenieur'', forkortet ''Dipl.-Ing.'' og oversatt til norsk som diplomingeniør. Graden tilsvarer norsk sivilingeniør eller mastergrad. Ikke minst på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet fikk mange norske studenter denne graden ved tyske universiteter. I USA finnes det ingen utdanning som direkte tilsvarer den norske sivilingeniørgraden, men normalt studerer man først 4 år til en Bachelor of Science grad innen electrical/mecanical/civil/etc. engineering. Denne graden må være godkjent av ABET, som akkrediterer ingeniørutdanning i USA. Etter fullført B.Sc grad kan man enten studere rett til en ''Ph.D.''-grad, noe som normalt tar 6 år, eller man kan studere til en M.Sc grad. Dette tar normalt 1,5 til 2 år, slik at total studietid frem til en M.Sc grad er 5,5 til 6 år. En amerikansk ''Master of Science''-grad (basert på en ABET akkreditert BSc), vil derfor kunne sammenlignes med en norsk sivilingeniørgrad innen samme fagområde.

== Historie ==
Tittelen har blitt gitt siden 1949,<ref name="caplex">{{Kilde www |url=http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9332183 |tittel=sivilingeniør |forfatter=CAPLEX |utgiver= |utgivelsesdato= |besøksdato=2008-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305000011/http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9332183 |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref> og opprinnelig var det [[Norges tekniske høgskole]] (nå NTNU) som hadde enerett på å utdanne sivilingeniører i Norge. Frem til og med kullet som ble tatt opp ved NTH i 1996, var sivilingeniørutdanningen 4,5 år lang. 

Fra 1985 kunne alle universiteter og enkelte høyskoler også tildele graden.<ref name="caplex" /> [[Norges landbrukshøgskole]] (NLH) i Ås, som nå har blitt til Norges Miljø- og biovitenskap (NMBU) og Universitetet i Tromsø ga sivilingeniørerutdannelse av henholdsvis 5 og 4,5 års varighet. Ved [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]] kunne man få sivilingeniør-graden istedenfor [[cand.scient.]]-graden om utdannelsens innhold oppfylte visse krav.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/mnfa/studie/studiehandbok/2000_2001/candscient.htm|tittel=Studiehåndbok for realfag 2000/2001 - Cand.scient.-/siv.ing.-studiet|forfatter=UiB - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet|utgiver=|utgivelsesdato=|besøksdato=2008-09-15|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20050927065144/http://www.uib.no/mnfa/studie/studiehandbok/2000_2001/candscient.htm|arkivdato=2005-09-27}}</ref>

== Se også ==
* [[Høgskoleingeniør]]
* [[Ingeniør]]
* [[NTH-ringen]]
* [[Ingeniørvitenskap og IKT]]
* [[Produktutvikling og produksjon]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/sivilingenior yrkesbeskrivelse av sivilingeniør]
* [https://web.archive.org/web/20070925163054/http://www.ntnu.no/studier/siviingarkitektteknologi Sivilingeniør-studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]
* [https://web.archive.org/web/20090203161917/http://www.umb.no/studier-imt/ Sivilingeniør 5-årig ved UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås]
* [https://web.archive.org/web/20111216102027/http://www.uia.no/no/vztlibrary/search?sc=study&attr1%5B%5D=5&hattr1=365&attr2%5B%5D=1&hattr2=362&nodeid=112&pn=81&sb=Finn Masterstudier i ingeniør- og teknologiske fag ved Universitetet i Agder]
* [http://www.sdsmt.edu Sivilingeniør-studier ved South Dakota School of Mines and Technology, USA]
* [http://www.tekna.no Tekna (tidligere NIF – Norske Sivilingeniørers Forening)]
* [http://www.nito.no NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ingeniørvitenskap]]
[[Kategori:Teknikk]]
[[Kategori:Akademiske grader]]

[[de:Diplom-Ingenieur]]
[[en:Sivilingeniør]]
[[es:Ingeniero civil]]
[[pl:Inżynier budownictwa]]