Redigerer Telenor

{{Infoboks firma
| firmanavn = 
| styreleder = Jon Omund Revhaug (2024)
}}

'''Telenor ASA''', engasjert internasjonalt med [[konsern]]navnet '''Telenor Group''', er et norsk [[teleselskap]] opprinnelig opprettet av staten i [[1855]] som ''[[Telegrafverket|Kongelige Elektriske Telegraf]]''. Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert [[aksjeselskap]] med selvstendig forretningsvirksomhet innen [[mobiltelefon]]tjenester, fastnett for [[telefoni]], [[bredbånd]] og [[internett]], videre [[TV]]-tjenester via [[kabel]], [[Kommunikasjonssatellitt|satellitt]], [[fiber]] og [[kystradio]] i Norge.

Telenor har i alt om lag 16&nbsp;000 ansatte i ni land. Statens eierandel i Telenor er 54&nbsp;% gjennom [[Nærings- og fiskeridepartementet]], og 5&nbsp;% gjennom [[Statens pensjonsfond – Innland]] (tidligere [[Folketrygdfondet]]). Telenor betjener ca. 172 millioner mobilkunder i Europa og Asia.

Navnet Telenor ble innført i [[1995]], og avløste [[Televerket]] ([[1969]]–[[1994]]), tidligere [[Telegrafverket]] og Telegrafvesenet. Det norske telemarkedet ble liberalisert i løpet av [[1990-tallet]] og Telenor ble børsnotert i [[2000]]. I [[2012]] ble navnet Telenor Group tatt i bruk for å beskrive konsernet, ikke minst i de landene hvor selskapets mobilvirksomhet drives under et annet merkenavn enn Telenor.

== Historie ==
:''For en oversikt over historien 1855–1969, se [[Telegrafverket]]''
:''For en oversikt over historien 1969–1994, se [[Televerket]]''
:''For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se [[Alfagruppen]].''
[[File:Emblem of the Norwegian Telegraph Administration.svg|thumb|left|Tele- og telegrafverkets emblem]]
Telenor ble dannet i [[1855]] som [[Telegrafvesenet]], og skiftet navn en rekke ganger, endelig til [[Telegrafverket]] i [[1933]], [[Televerket]] i [[1969]]{{Sfn|Jahren|1996|s=140}} og til Telenor i [[1995]] – etter at virksomheten var blitt omdannet til et statlig [[aksjeselskap]]. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: ''Kongelige Elektriske Telegraf'' (1855), ''Telegrafvæsenet'' (1866), ''Statstelegrafen'' (1906), ''Den norske Rigstelegraf'' (1914), ''Telegraphværket'' (1918–19), ''Telegrafvesenet'' (1919–33), ''Telegrafverket'' (1933–69), ''Televerket'' (1969-94, herav fra 1980 med kortformen ''Tele''), og endelig ''Telenor AS'' fra 1995.

Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner (1858), i en tid da det stod politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid. Dette var en ren økonomisk beslutning, siden kvinner var billigere arbeidskraft enn menn.{{Sfn|Jahren|1996|s=145}}{{Sfn|Rafto|1955|s=64}} Telegrafvesenet startet [[radio]]kommunikasjon i [[Lofoten]] i [[1906]], skipsradio fra [[Svalbard]] i [[1911]], og global skipsradio fra [[1930]]. Overgangen til Televerket markerer inngangen til æraen for personlig kommunikasjon gjennom [[mobiltelefon]]i fra [[1966]] og [[Kommunikasjonssatellitt|satellittvirksomhet]] fra midten av 1970-tallet, knyttet til bosettingene på Svalbard og i Nordsjøen. Televerket var på [[1980-tallet]] involvert i utviklingen av [[GSM]]-teknologien for mobiltelefoni.

[[Fil:Jeloy radio 01.jpg|thumb|[[Jeløy radio]], anlagt som kortbølgesender i november 1930 for å knytte sammen global skipsfart.]]
[[fil:Svalbard Skjæringa IMG 4094 Telenor.jpg|thumb|Telenor Svalbards hovedkontor i Longyearbyen.]]
[[Fil:Logo Telenor.png|thumb|Logo]]
Omstillingen av selskapet startet i [[1992]], da Televerket ble fristilt fra regjeringens styringsrett og fikk opptre stadig mer selvstendig i sine forretningsmessige valg. I løpet av få tiår gjennomgikk virksomheten en omdannelse fra å være direktorat, via [[særlovselskap]] til dagens status som børsnotert aksjeselskap. I [[Tormod Hermansen]]s lederperiode ble det igangsatt investeringer i selskaper utenfor Norge, første investeringer utenlands var eierposter i [[Russland]] og [[Montenegro]] i [[1992]] og [[1994]]. Fra 1. november 1994 ble selskapet også formelt omstilt fra forvaltningsbedrift til statlig [[aksjeselskap]], og fra 1. januar [[1995]] fikk virksomheten navnet ''Telenor AS''.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Østgårdsgjelten, Roar|tittel=Televerket satser 125 mill. ute|publikasjon=Aftenposten|dato=1994-12-15|side=29 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref>  I [[1996]] fikk Telenor klarsignal til å investere i [[Asia]], med oppkjøpet av [[Grameen Phone]] i [[Bangladesh]]. Dette året ervervet Telenor også en større aksjepost i [[Promonte]] i [[Montenegro]] og [[Cosmote]] i [[Hellas]], som begge fikk sterk kundevekst. Investeringer i [[Irland]] og [[Tyskland]] samme år ble kortvarige, i [[1999]]–[[2000]] ble alle daværende eiendeler i fastnettvirksomhet i Vest-Europa solgt, og salgsgevinstene ble investert i mobilvirksomheter i [[Asia]].

Konkurransen i fastnettet startet med opphevelse av Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder på [[1980-tallet]], og i mobilmarkedet da konkurrenten [[NetCom|NetCom GSM]] ble etablert i [[1993]]. I mars [[1994]] startet først NetCom, og en måned senere Telenor med utbygging av [[GSM]]-nett i Norge. Telenor hadde fortsatt [[monopol]] på fasttelefoni for private kunder fram til [[1998]]. Dette året startet den endelige liberaliseringen av telemarkedet som ledet til opphevelse av de siste monopolene. Disse omfattet blant annet enerettene til å tilby sluttbrukertjenester i kobberlinjene ([[LLUB]]) og hovedlinjene ([[bitstrøm-aksess]]), samt eneretten til å montere utstyr i telefonisentralene ([[telelosji]]) og enerettene til nummeropplysning og nettfakturering av sluttbrukeren.

4. desember [[2000]] ble Telenor [[børs|notert]] på [[Oslo børs]] og teknologibørsen [[Nasdaq]] i New York.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Valderhaug, Roar|tittel=Telenor på børs til bunnpris|publikasjon=Aftenposten|dato=2000-12-04|side=23 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref>  Dette skjedde etter at to år lange forhandlinger med [[Telia]] om fusjon strandet samme år. Svenskene hadde krevet et bytteforhold 70:30 i verdifastsettelse av selskapene i Telias favør, mens Telenor hadde krevet bytteforhold 60:40. Telia valgte på slutten av 2002 å slå seg sammen med finske [[Sonera]].<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Svensk-finsk telefusjon i havn|publikasjon=Aftenposten|dato=2002-11-19|side=22 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref> I tiden som har gått siden 2000, har Telenor forbigått Telia målt i både omsetning, overskudd, kundemengde og antall ansatte.

Telenor trakk seg fra Nasdaq-børsen i 2007.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Telenor ber om å bli strøket fra Nasdaq|publikasjon=Aftenposten|dato=2007-05-23|side=7 Økonomi|besøksdato=2014-01-20}}</ref>  [[Jon Fredrik Baksaas]] overtok stillingen som konsernsjef etter [[Tormod Hermansen]] den [[21. juni]] [[2002]].

I [[2003]] la Telenor en av verdens kraftigste fiberkabler fra [[Tromsø]] til [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]], noe som ga grunnlag for utvidelse av teletilbudet der og bedre dataoverføring for forskning og satellittovervåking.

Telenor har foretatt en sterk ekspansjon på [[mobiltelefon|mobilområdet]] etter børsnoteringen, med oppkjøp eller start av egen virksomhet i [[Malaysia]] (1999, 2002), [[Danmark]] og [[Thailand]] (2000), [[Montenegro]] (2004), [[Ungarn]] (2002), [[Pakistan]] (2005) og [[Serbia]] (2006). I [[2007]] annonserte regjeringen i [[Malaysia]] at Telenor måtte selge seg ned fra 61&nbsp;% til 45&nbsp;% i selskapet DiGi. Tilsvarende forsøk fra medeierne i Grameenphone om å tvinge fram en eierskapsreduksjon, har ikke lykkes. I [[oktober]] [[2005]] kjøpte Telenor aksjemajoriteten i mobilselskapet [[Vodafone|Vodafone Sverige]] ([[Telenor Sverige|Europolitan]], som tok navnet Telenor i [[april]] [[2006]]. Et annet stort mobiloppkjøp var  [[Telenor d.o.o.|Mobi63]] ved privatiseringen i Serbia, hvor Telenor overtok selskapet for 1,51 mrd [[euro]] [[31. juli]] [[2006]].

I [[januar]] [[2009]] gjorde Telenor sitt kanskje mest dristige oppkjøp, da det ble avtalt en 60&nbsp;% aksjeovertakelse i selskapet [[Unitech Wireless]], som har mobillisens i 22 av 23 mobilkretser i [[India]]. Per [[1. april]] [[2009]] hadde Telenor 31&nbsp;% % eierskap i selskapet, og eierskapet økte til 60&nbsp;% i 2010, og videre til 71&nbsp;% i 2012. Selskapet endret i 2009 navn til ''Uninor'' og etablerte virksomhet i 9 av de 23 teleregionene i India. Per 2013 driver selskapet virksomhet i 6 sirkler.

I april [[2013]] kjøpte Telenor mobilselskapet [[Globul]] i [[Bulgaria]] for 717 millioner euro<ref name="na24globul">{{Kilde www|forfatter=Pettersen, Erik|tittel=Telenor kjøper den nest største mobiloperatøren i Bulgaria|url=http://www.na24.no/article3615854.ece|utgiver=na24.no|dato=26. april 2013|besøksdato=5. januar 2014|arkiv-dato=2014-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140106041337/http://www.na24.no/article3615854.ece|url-status=død}}</ref>, og signaliserte sitt kandidatur for en av de to ledige mobilfrekvensene som sommeren 2013 tildeles i [[Myanmar]].

I 2004 inngikk Telenor en avtale med Samferdselsdepartementet om plikt til å tilby ulike grunnleggende teletjenester. Avtalen inkluderte blant annet en plikt til å tilby tilgang til [[telefonkiosk]]er, [[nummeropplysning]]stjenester og elektronisk [[telefonkatalog]]. Fra 1. januar 2016 har ikke lenger Telenor en plikt til å tilby tilgang til slike grunnleggende teletjenester.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/leveringspliktige-tjenester-for-telenor-oppheves/id2469416/ Leveringspliktige tjenester for Telenor oppheves]</ref>

En av Norges fremste jurister på [[menneskerettigheter]], [[Hanne Sophie Greve]], uttalte i 2025 at Telenors opptreden i [[Burma]] (også kalt «Myanmar» av det landets militærdiktatur og deres støttespillere) i verste fall kan dreie seg om [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Greve viste til [[NRK]]s avsløringer av hvordan selskapet delte sensitive persondata med militærjuntaen. Avsløringene viste at i tillegg til å systematisk stenge ned kanaler som gjorde sivilbefolkningen i stand til å kommunisere, planlegge motstand og gjøre opprør — dette kunne innebære å stenge ned hele mobilnettet — utleverte toppledelsen i Telenor samtalelogger, oppholdssteder, navn og adresser på hundrevis av [[motstandsbevegelse|motstandsfolk]] og [[demokrati]]forkjempere. Dette skjedde mange ganger og i over ett år. Greve ba om en offentlig gransking av Telenor.<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/_fuck-off_-telenor__-1.17290884|tittel=Fuck off, Telenor!|utgiver=NRK|forfatter1=Bjørn Olav Nordahl|forfatter2=Maria Hasselgård|forfatter3=Ruben Solvang|forfatter4=Andreas Staahl|forfatter5=Su Thet Mon|forfatter5=Karl Inge Paulsen|språk=norsk|dato=2025-08-23|besøksdato=2025-08-23}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/hanne-sophie-greve-i-strupen-pa-telenor-1.17532401|tittel=Telenor i Myanmar: – Må granskes!|forfatter1=Bjørn Olav Nordahl|forfatter2=Maria Hasselgård|forfatter3=Ruben Solvang|utgiver=NRK|dato=2025-08-20|besøksdato=2025-08-20|språk=norsk}}</ref> Leder for Telenor Asia og tidligere administrerende direktør i Telenors Burma-avdeling, [[Jon Omund Revhaug]], skrev i en kronikk på NRKs nettsider den 22. august 2025 at «ansvaret for marerittet i Myanmar hviler ene og alene på den brutale militærjuntaen».<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/marerittet-i-myanmar-er-ene-og-alene-juntaens-ansvar-1.17538041|tittel=Kronikk: Marerittet i Myanmar er ene og alene juntaens ansvar|forfatter=Jon Omund Revhaug|utgiver=NRK|dato=2025-08-22|besøksdato=2025-08-22|språk=norsk}}</ref> Ifølge Revhaug startet Telenor i landet med en drøm om demokratisering og modernisering, men at drømmen ble til et mareritt på grunn av [[Militærkuppet i Myanmar 2021|militærkuppet i 2021]]. Telenor solgte til slutt virksomheten sin i Burma, et salg som ble fullført i mars 2022. Majoritetseieren ble det lokale selskapet [[Shwe Byain Phyu]].<ref>{{kilde www|url=https://www.reuters.com/business/media-telecom/telenor-completes-myanmar-business-sale-be-paid-over-5-years-2022-03-25/|tittel=Telenor completes Myanmar business sale, to be paid over 5 years|utgiver=Reuters|forfatter1=Terje Solsvik|forfatter2=Gwladys Fouche|forfatter3=Jason Neely|språk=engelsk|dato=2022-03-25|besøksdato=2025-08-23|dødlenke=ja|arkivurl=https://web.archive.org/web/20221228163909/https://www.reuters.com/business/media-telecom/telenor-completes-myanmar-business-sale-be-paid-over-5-years-2022-03-25/}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.prio.org/comments/650|tittel=Telenor’s Exit from Myanmar: An External Review Is Needed|forfatter=Stein Tønnesson|utgiver=PRIO|dato=2022-05-29|besøksdato=2025-08-23}}</ref>

==Organisering==
{{utdatert|Avsnittet er utdatert. Den historiske selskapsoversikten kan muligens flyttes til historie-delen eller en egen liste.}}
===Telenor Norge===
Telenoreksperten var Telenor Norges supportsenter for [[ikt]]. Senteret hadde kompetanse på forbrukerelektronikk og pc og støttet også iPhone og mobilt bredbånd for Telenor. Senteret var lokalisert med resten av Telenors hovedkvarter på Fornebu. Senteret hadde om lag 70 ansatte og hjalp til med ulike problemstillinger innen IKT for bedrifter og private.

Telenoreksperten ble avviklet 02.03.2020.<ref>{{Kilde www |url=https://www.telenor.no/privat/kundeservice/telenoreksperten/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-03-02 |arkiv-dato=2020-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200302140031/https://www.telenor.no/privat/kundeservice/telenoreksperten/ |url-status=død }}</ref>

=== Telenor internasjonalt ===
[[Fil:Telenor_world_locations_2009.png|thumb|300px|Kart som viser Telenors operasjoner i ulike land.]]
[[Fil:Telenor Sweden.JPG|thumb|Telenor Sveriges hovedkvarter på Slussen i det sentrale Stockholm.]]
[[Fil:Promonte_Budva.jpg|thumb|Promonte-utsalgssted i badebyen Budva i det sørlige [[Montenegro]].]]
[[Fil:Telenor Serbia.jpg|thumb|upright|Telenor Serbias hovedkvarter i Novi Beograd, Serbia.]]
[[Fil:Telenor_Kalmar.jpg|thumb|Telenorbutikk i Kalmar, Sverige.]]

==== Mobil- og TV-selskaper etter marked====
Telenors strategi er å oppnå flertallsposisjon i fortrinnsvis mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med fokus på Europa og Asia. Selskapet har per 1. kvartal 2012 over 140 millioner mobilkunder i de forskjellige selskapene, eksklusive VimpelCom. Telenor er eier eller deleier i følgende mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med angivelse av operasjonsmarkeder i parentes: 
;Kontrollerte selskaper
* '''Telenor Norge AS''' (Norge)
* '''[[djuice]]''' (Norge, Danmark, Ungarn, Ukraina m.fl) Merkenavnet ble avviklet i 2017 og kundene ble overført til Telenor mobil.
* '''[[Dipper AS]]''' (Norge) (Mobilselskap for små og mellomstore bedrifter)
* '''[[Talkmore]]''' (Norge) (Mobilselskap for privat og bedrift)
* '''[[Telenor Broadcast Holding]]''' 
** [[Telenor Satellite]] (Norge)
** [[Canal Digital]] (Norge, Danmark, Sverige, Finland) (Satellitt for privat og bedrift)
** [[Norkring]]
* '''[[Telenor Danmark Holding]]'''
** [[Sonofon]] (Danmark)
** [[CBB Mobil]] (Danmark)
** [[Telenor Danmark]] (Danmark)
** [[Cybercity]] (Danmark)
* '''[[Telenor AB]]''' (Sverige)
** [[Telenor Sverige]] (Sverige)
* '''''[[Pannon GSM]]''' (Ungarn) - Solgt 2018''
* '''''[[Telenor d.o.o.]]''' (Serbia) - Solgt 2018''
** [[Telenor Banka]] d.o.o. (Serbia)
* '''''[[ProMonte]]''' (Montenegro) - Solgt 2018''
* '''''[[Globul]]''' (Bulgaria) - Solgt 2018''
* '''[[DiGi]]''' (Malaysia) (45&nbsp;%)<ref>Selv om Telenor etter malaysisk pålegg har måttet selge seg ned fra 61 % til 45&nbsp;% i DiGi, har Telenor fortsatt etter aksjonæravtalen flertall i selskapet.</ref>
* '''[[DTAC]]''' (Thailand)
* '''[[Grameenphone]]''' (Bangladesh)
* '''[[Telenor Pakistan]]''' (Pakistan)
* '''''[[Uninor]]''' (India) - Solgt 2018 ''
;Minoritetsposter
* '''''[[VimpelCom]]''' (Russland) (35,7&nbsp;% av aksjene, 42,94&nbsp;% av stemmene) - Solgt 2017-2018''
** ''Avløste eierposter i VimpekCom (Russland) og [[Kyivstar GSM]] (Ukraina)''
* '''[[NTV]]''' (Norge) (33,3&nbsp;%)
* '''[[RiksTV]]''' (Norge) (33,3&nbsp;%) (solgte seg ut av RiksTV i 2019)

Av disse er Telenor kun minoritetsaksjonær i tre av selskapene i utlandet – russiske Vimpelcom, thailandske DTAC, og malaysiske DiGi – samt i norske RiksTV og NTV (33,3 % eierandel i begge).

I 2005 kjøpte Telenor opp Vodafones virksomhet i Sverige, og i 2006 overtok selskapet mobilselskapet Sonofon og internettselskapet Cybercity i Danmark.

=== Eierinteresser ===
Oversikten viser Telenors samlede eierinteresser i større selskaper i Norge og utlandet:

;Mobilselskaper
*100 % av [[Djuice]] (norsk og europeisk mobiltilbyder, selskapet opphørte i 2017)
* 100 % av [[Talkmore]] AS (norsk mobiltilbyder)
* 100 % av [[Dipper]] AS (Internettbasert mobiltilbyder rettet mot bedriftsmarkedet)
*100 % av [[Maritime Communications Partner]] AS (mobilselskap i Arendal som tilbyr mobiltelefoni til sjøs)
* 100 % i [[AeroMobile]] (første selskap som lanserte GSM mobiltilbud om bord i fly)
*100 % av [[Telenor Sverige]] (tidligere Bredbandsbolaget, Glocalnet, Vodafone Sweden Europolitan)
*100 % av [[Telenor Danmark]] (tidligere Sonofon)
*100 % av [[Telenor Pakistan]] 
*62 % i [[Grameen Phone]] (Bangladesh)
*49 % i [[DiGi]], > 60&nbsp;% av stemmene (Malaysia)
*43 % i [[DTAC]], > 60&nbsp;% av stemmene (Thailand)
*95%  i [[DNA (selskap)|DNA]] [[Finland|Suomi]]
;Nylig solgte eierposter
*''36 % i [[VimpelCom]], 42,94&nbsp;% av stemmene (Russland) til 2017-2018.''
*''100 % av [[Pannon]] (Ungarn)  til 2018''
*''100 % av [[Telenor Serbia]] til 2018''
*''100 % av [[Promonte]] (Montenegro) til 2018''
*''100 % av [[Globul]] (Bulgaria) til 2018''
*''71 % i [[Uninor]] (India) til 2018''

;Bredbåndselskaper, oppkjøp siden 2000
*100 % av [[Bredbandsbolaget]] og [[Glocalnet]] i Sverige, 543&nbsp;000 abonnenter
*100 % av [[Cybercity]] i Danmark, 180&nbsp;000 abonnenter

;[[Telenor Broadcast Holding]] (100 %)
*100 % av [[Canal Digital]] 
**50 % av [[Allente]] (samarbeid med Viaplay Group)
*100 % av [[Telenor Satellite]] (operatør av tre geostasjonære satellitter på 1° vest)
*100 % av [[Norkring]]
*33,3 % i [[NTV]]
** [[RiksTV]]  (solgte seg ut i 2019)

;Øvrige media- og TV-selskaper
*47,8 % i [[A-pressen]]
*50 % i [[TV 2 Zebra]] (aksjeposten er en verdsetting av delingen av fotballrettigheter)
*99,6 % i [[ABC Startsiden]]

Telenor har eierforhold i alle plattformer for [[digital-TV]] i Norge: Canal Digital dekker [[satellitt-TV]], mens NTV/RiksTV har monopol på [[det digitale bakkenettet]] (eierskap frem til 2019). Telenor tilbyr [[IPTV]] over deres internettlinjer på Svalbard, samt for kunder tilkoblet over fiber på fastlandet.

;IT-selskaper
*30,2 % i [[Evry]], tidligere 52% av ''EDB Business Partner'' (Fornebu)

;Andre selskaper
*100 % av Telenor [[Connexion]] AB (Karlskrona)
*100 % av [[Telenor Objects]] AS (Oslo)
*100 % av [[Maritim Radio]] (Bergen)
*100 % av Telenor Svalbard AS (Longyearbyen)
*100 % av [[Telehuset]] (Oslo)
*100 % av Telenor Inpli (Helsfyr)
*100 % i [[Aeromobile]] AS (Fornebu)
*''Tidligere 100 % av [[Conax]] AS (Oslo) - solgt i 2016''

Telenor har i tillegg en rekke andre heleide datterselskaper i Norge.

==Virksomhet==
=== Mobiltelefoni ===
{{utdypende artikkel|Mobiltelefoni i Norge}}
Manuell mobiltelefonitjeneste ble lansert i Norge i [[1966]]. Telenor introduserte det automatiske [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]]-systemet (1G) i [[Norge]] i [[1981]], og i [[1993]] kom det digitale systemet [[GSM]] ([[2G]]). I [[2004]] ble [[UMTS]] ([[3G]]), gjort tilgjengelig for kommersiell bruk i landet. I oktober 2012 ble [[LTE]] [[4G]] lansert. I desember 2012 ble [[LTE]] [[4G]] tilgjengelig for mobiltelefoner. [[13. mars]] [[2020]] åpnet Telenor [[5G]]-nettet – som første mobiloperatør i [[Norge]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.telenor.no/privat/artikler/dekning/5g-nettet-er-aapnet/|tittel=Fremtidens mobilnett er her! Som første mobiloperatør i Norge har Telenor åpnet 5G-nettet for folk flest. Slik får du 5G.|besøksdato=2021-02-23|forfatter=Jens Harrison|språk=no|verk=www.telenor.no|arkiv-dato=2021-01-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210124121347/https://www.telenor.no/privat/artikler/dekning/5g-nettet-er-aapnet/|url-status=yes}}</ref>

Høsten 2010 startet Telenor mobil utskiftingen av hele [[2G]]- og [[3G]]-nettet, utbyggingen/oppgraderingen er ventet å ta halvannet år.<ref>[http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/nyheter/mobil/article3421884.ece Aftenposten.no] – ''Oslo først i verden med 4G-nett'' (nest siste avsnitt). Publisert og besøkt 14.12.09</ref> Samtidig legger de om frekvensene for mobilt brebånd med 3G-teknologi, til en del 900-frekvenser (tidligere brukt av GSM-nettet), noe som vil gi langt bedre dekning og kapasitet i distriktene.

===IP-telefoni===
Telenor lanserte noen av verdens første kommersielle tjenester for [[IP-telefoni]] i 1998 med egen nummerserie for sine internettkunder i underselskapet [[Telenor Nextel]]. Tjenesten ble kalt [[Interfon]], nåværende navn Softphone.

På slutten av 1990-tallet kjøpte Telenor flere utenlandske selskaper i en veldig ekspansiv periode, noe som delvis førte til store underskudd i Telenor Nextel i de internasjonale enhetene som var i startfasen.

I [[1999]] meldte Telenor at interessen for [[IP-telefoni]] var for lav, og at [[VoIP]]-marginene var for dårlige siden prisene på fasttelefoni gikk så raskt nedover. De ville derfor fokusere på inntekter fra fastlinjeabonnementer. De stoppet [[Interfon]]-tjenesten i [[2002]], men nummerserien og tjenesten figurerer fortsatt på prislisten deres. I [[2005]] var Telenor imidlertid nødt til å møte den voldsomme konkurransen fra [[IP-telefoni]]-operatører som [[Telio]] som raskt erobret store deler av markedet med moms-fritt tilbud administrert fra Sveits. Siden ble det fra [[2012]] innført momsplikt på IP-telefoni levert fra utlandet og konkurransen med Telio ble mer jevnbyrdig.

=== Bredbånd ===
Telenor leverer [[bredbånd]]stjenester. I [[2006]] er Telenors gamle [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]] 450&nbsp;MHz-frekvensene blitt gjenbrukt av det nye mobilselskapet Nordisk Mobiltelefon, som senere ble til telekomselskapet [[Ice Communication Norge|Ice]], for å sikre bedre utbygging av bredbånd i Norge på geografisk vanskelige steder for kabel- eller mikrobølgekommunikasjon. I 2007 lanserte Telenor en større fiberutbygging i de største byene, og den første utrullingen av [[WiMAX]] trådløst bredbånd i Sør-Trøndelag.

=== TV og medier ===
Telenors to første TV-[[Satellitt-TV|satellitter]] fikk navnene [[Thor III]] og [[Thor 5]]. Høsten 2009 ble selskapets tredje satellitt, [[Thor 6]], skutt opp fra [[Fransk Guyana]]. Det var i 2009 om lag 50 slike satellitter som til sammen dekket Europa.

Hver satellitt har kapasitet til om lag 200 TV-kanaler, og kapasiteten leies ut til Canal Digital og andre interessenter. Thor 5 og 6 vil utvide Telenors satsingsområde ved å åpne for belysning av landområder også i Midtøsten, og potensielt også Afrika.

I 1997 startet Telenor en rekke små, lokale kabelselskaper og dannet [[Canal Digital]] i samarbeid med den franske premiumkanalen [[Canal+]]. Selskapet skulle drive med distribusjon av TV-signaler over satellitt. Telenor kjøpte i 2003 ut franskmennene etter at de valgte å kvitte seg med den skandinaviske delen av virksomheten, og i 2004 fusjonerte de kabel-TV-operatøren Telenor Avidi inn i Canal Digital.

Telenor har gjennom sitt datterselskap Telenor Broadcast (som også eier Canal Digital) eierinteresser i Norges Televisjon (NTV) som har ansvaret for utbyggingen av digitalt bakkenett, og også i [[RiksTV]] som står for kanaltilbudet på det nye bakkenettet. Begge selskaper eies i samarbeid med [[NRK]] og [[TV 2]]. Telenor eier også 45 % av [[TV 2 Zebra]], som eier rettighetene til den norske [[Tippeligaen]], nåværende Eliteserien i fotball for menn. I tillegg eier Telenor 48 % av A-pressen, som igjen blant annet eier 50 % i TV 2 Gruppen. Telenor har også helt siden Canal+ entret det skandinaviske markedet, hatt sterke forbindelser til dem, selv om de tross flere forsøk ikke har noen eierinteresser i selskapet. Telenor har blant annet i likhet med samarbeidet med TV 2 rundt fotballrettigheter, også vært med å by på sportsrettigheter sammen med Canal+.

===Distribusjon===
Telenor er eneste eier i distribusjonskjeden [[Telehuset]], nåværende Telenor, som har telebutikker en rekke steder i Norge. Butikkjeden selger utelukkende Telenor- abonnement, [[Telia]] og andre konkurrenter har distribusjon gjennom andre detaljvarekjeder.
Telenor solgte Telehuset AS til Kjedehuset AS februar 2011.

===Kystradio===
Telenor driver [[Kystradio]]tjenesten i Norge, på vegne av Staten (gjennom avtaler med Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet). Telenor Kystradio er en enhet i Telenor som både driver kystradiostasjonene, infrastrukturen, radioinspeksjon, utsteder sertifikater, kursvirksomhet og representerer Norge i internasjonale fora. Det er i dag 2 kystradiostasjoner, [[Kystradio Nord]] og [[Kystradio Sør]], som er samlokalisert med [[Hovedredningssentralen]]e. Hovedoppgaven er nød- og sikkerhetssamband.

===Forskning ===
[[Televerkets forskningsinstitutt|Televerkets forskningsinstitutt (TF)]] ble grunnlagt av [[Nicolay Heinrich Knudtzon|Nic. Knudtzon]] på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] i 1967 som en avdeling i daværende Telegrafverket. Avdelingen flyttet i 2001 til Telenors hovedkontor på [[Fornebu]] utenfor [[Oslo]]. Telenor Research er i dag en del av omstillingsenheten i Telenor Group. Forskningsavdelingen har også enheter i [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Telenor Research utfører forskning og forskningsbasert rådgivning innen marked, teknologi, dataanalyse, innovasjon  og organisasjon.

=== Maskin-til-maskin-kommunikasjon ===
Selskapet [[Connexion]] ble etablert i [[Stockholm]] i [[2008]] for å virkeliggjøre Telenors satsing på [[maskin-til-maskin]]-kommunikasjon, også kalt «Connected Objects». Maskin-til-maskin eller ''«cloud computing»'' innebærer at maskiner, apparater, biler, lyspærer osv utstyres med [[Subscriber Identity Module|SIM-kort]] og kommuniserer sammen, eller styres av mennesker for å forbedre logistikk, energiforbruk eller andre virksomhetsfunksjoner.

===Ansatte===
Telenor-konsernet hadde per 2012 om lag 30&nbsp;000 medarbeidere på verdensbasis, hvorav ca. 4&nbsp;400 var ansatte i Telenor Norge. Ved utgangen av 2018, etter salg av virksomheter i Sentral-Europa, hadde konsernet totalt 20&nbsp;832 ansatte, hvorav 5&nbsp;164 i Norge (Telenor Norge, Telenor Broadcast Holding, konsernstaber).

===Markedsverdi===
Telenor er notert på Oslo Børs under tickeren ''TEL''. Sommeren 2007 gikk Telenor av Nasdaq-børsen i New York. Selskapets markedsverdi var per 16. desember 2009 kroner {{nowrap|136&nbsp;195&nbsp;663&nbsp;500}} (136,2 milliarder kroner).

==Direktører i Telegrafverket, Televerket og Telenor==
;Telegrafvæsenet, Telegrafverket
*[[1855]]–[[1892]]: [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]]{{Sfn|Jahren|1996|s=154}}
* [[1892]]: [[Jonas P. S. Collett]] (midlertidig bestyrelse [[2. august]] – [[20. november]])
*[[1892]]–[[1905]]: [[Jonas Severin Rasmussen]]{{Sfn|Rafto|1955|s=165}}
*[[1905]]–[[1921]]: [[Thomas Thomassen Heftye]] (omkom i en [[jernbaneulykke]])
*[[1921]]: [[Tore Olaus Engset]] midlertidig bestyrelse [[26. september]]- [[31. desember]])
*[[1922]]–[[1929]]: [[Niels S. Nickelsen]]
*[[1930]]–[[1935]]: [[Tore Olaus Engset]]
*[[1935]]–[[1938]]: [[Magne Hermod Petersen]]
*[[1940]]: [[Theodor Nikolai Kjeldsø]] (for [[Nord-Norge]] før landsdelen ble okkupert)
*[[1941]]–[[1945]]: [[Andreas Hadland]] (fra [[Nasjonal Samling]], innsatt av [[Vidkun Quisling]])
*[[1942]]–[[1962]]: [[Sverre Rynning Tønnesen]]<ref>Rynning Tønnesen var arkitekten bak den nye tellemåten i norsk, innført i 1951, «femtién» istedenfor «enogfemti», osv.</ref>
*[[1962]]–[[1968]]: [[Leif Andreas Larsen (1898–1978)|Leif Larsen]]
;Televerket
*[[1968]]–[[1980]]: [[Per Øvregard]] 
*[[1980]]–[[1991]]: [[Kjell Holler]]
;Telenor (konsern)
*[[1991]]–[[2002]]: [[Tormod Hermansen]]
*[[2002]]–[[2015]]: [[Jon Fredrik Baksaas]]
*[[2015]]–2024: [[Sigve Brekke]]
*2024: [[Benedicte Schilbred Fasmer]] (tiltrer i 2024)<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/benedicte-schilbred-fasmer-blir-ny-konsernsjef-i-telenor-1.16893513|tittel=Benedicte Schilbred Fasmer blir ny konsernsjef i Telenor|besøksdato=2024-05-23|dato=2024-05-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Kulturprisen «Grenseløs kommunikasjon» ==
Telenor deler årlig ut den internasjonale kulturprisen [[Grenseløs kommunikasjon]] («Telenors kulturpris») til én kunstner fra inn- eller utland.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok 
| ref= {{SfnRef|Jahren}}
| forfatter= Jahren, Finn
| utgivelsesår= 1996 
| artikkel= 
| tittel= Glimt fra Televerks-kulturen. 3 : Forholdet til kundene ; og Telegrafverket blir til Televerket  
| bind= 
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Norsk Telemuseum
| isbn= 8291335125 
| språk= Norsk
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070900026 }}
*{{Kilde bok 
| ref= {{SfnRef|Rafto}}
| forfatter= [[Thorolf Rafto|Rafto, Thorolf]]
| utgivelsesår= 1955 
| artikkel= 
| tittel= Telegrafverkets historie 1855-1955  
| bind= 
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= John Grieg
| isbn=  
| språk= Norsk
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101019 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{ose|TEL}}
* [https://web.archive.org/web/20090211060240/http://www.wikinvest.com/stock/Telenor_ASA_(TELN) Telenor på Wikinvest]
* [http://www.telenor.no/ Telenor Norges hjemmesider]

{{OBX-selskaper}}
{{Selskaper notert på Oslo Børs}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Telenor| ]]
[[Kategori:Fasttelefoni]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1855]]
[[Kategori:Mobiloperatører]]
[[Kategori:Norske teleselskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Bærum]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]