Redigerer Politisk parti


Et ''' politisk parti''' er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt  sammenfallende syn i [[politikk|politiske]] spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene. Dette ved å stille [[valgliste|liste]] med kandidat(er) ved frie politiske valg, eller på andre måter arbeide for retten til å kjempe om politisk innflytelse ved å stille til slike frie valg. Politiske partier organiseres noe ulikt fra land til land. Mange politiske partier er grunnlagt på en bestemt [[ideologi]], noen har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt, og andre har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt. I [[demokrati|demokratier]] blir politiske partier valgt til å styre av [[velger|velgere]]. Noen land har mange politiske partier, som [[Norge]] og [[India]], andre har få politiske partier, som [[USA]], og andre land har ett parti, som [[Folkerepublikken Kina|Kina]].

== Partistrukturer ==
Ulike jursdiksjoner har ulike partistrukturer. Partistrukturene bestemmes av antallet partier i systemet og hvor stor innflytelse hvert parti har. I demokratier styres partistrukturen i stor grad av valgsystemet i jurisdiksjonen.

=== Upartiske systemer ===
Enkelte politiske systemer har ikke politiske partier. I upartiske valg stiller hver kandidat for seg, og det finnes ingen formelle koalisjoner i den lovgivende forsamlingen. Upartiske systemer utvikler seg som regel politiske partier med mindre det eksisterer restriksjoner på partidannelse. De første valgene i USA var upartiske, og mindre land som Tokelau har beholdt en upartisk struktur. Upartisk struktur er mest vanlig på lokalt og regonalt nivå.

=== Ett dominerende parti ===
I '''ettpartisystemer''' holder ett parti den politiske makten. Noen systemer tillater mindre partier så lenge de aksepterer det store partiets styre. Strukturene i partiet og staten er ikke nødvendigvis like, men posisjonene i partiet kan ofte være vel så viktige som posisjonene i statsapparatet. De vanligste eksemplene på ettpartisystemer er [[Nord-Korea]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]], samt ulike fasciststater som [[Nazi-Tyskland]] (1934-45).

I '''systemer med ett dominerende parti''' tillates opposisjonspartier, men de har som regel ingen mulighet til å få regjeringsmakt, på grunn av politiske, sosiale, eller økonmiske forhold, eller mangel på støtte blant velgerne. Ett eksempel er [[People's Action Party]] i [[Singapore]].

=== Topartisystemer ===
I topartisystemer dominerer to partier i så stor grad at det blir umulig å oppnå representasjon for andre partier. I topartisystemer oppstår som regel ett koalisjonsparti på venstre fløy og ett på høyre, men partiene er ofte ideologisk inkluderende. [[USA]] fungerer i praksis som et topartisystem.

=== Flerpartisystemer ===
I flerpartisystemer blir flere enn to partier valgt til og representert i offentlige organer. Land som [[Norge]] og [[India]] har to store partier, men mindre partier blir ofte også representert. De mindre partiene kan holde maktbalansen i parlamentariske systemer, og dermed enten bli del av en koalisjonsregjering med ett av de store partiene, eller styre uavhengig av de store partiene.

I land med tre eller flere store partier, der ingen partier får flertall alene, er det vanlig å samarbeide om koalisjonsregjeringer. Dette er vanlig i [[Tyskland]] og [[Irland]].

==Finansiering av politiske partier==
Politiske partier har i hovedsak tre inntektskilder:
* Donasjoner og medlemsavgifter fra partimedlemmer og støttespillere,
* Organisasjoner som deler deres politiske idealer, eller som kan dra fordel av deres aktiviteter (for eksempel selskaper), eller
* Statlig eller offentlig finansiering

==Partistrukturer i ulike land==
{{norgesfokus}} 
=== Norge ===
Partiene i [[Norge]] vokste frem sammen med [[parlamentarisme]]n, som fikk sitt endelige gjennombrudd i [[1884]]. Det var [[Venstre]] som ble det første norske partiet, og som fikk knesatt prinsippet om at [[Statsminister|statsministeren]] må hente støtte for sin [[regjering]] i [[Stortinget]], og ikke hos [[Norges konge|kongen]]. [[Høyre]] ble etablert kort tid etter [[Venstre]]. I [[1887]] ble [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] stiftet, men dette ble ikke representert før ved [[Stortingsvalg|stortingsvalget]] i [[1903]].

Den historiske bakgrunnen for  betegnelsene «høyreparti» og «venstreparti» kommer fra representantenes plassering i det første [[Frankrike|franske]] [[Parlament|parlamentet]]. De [[Radikal|radikale]] hadde sine seter til venstre for podiet, mens de [[Konservativ|konservative]] satt til høyre. Senere har «sentrum» kommet til som egen politisk blokkbetegnelse og beskriver partier som legger seg mellom høyre- og venstresiden.

I moderne politikk er det som oftest partienes holdninger i økonomisk politikk, herunder skattepolitikk og fordelingspolitikk, som avgjør om det blir betegnet som et høyreparti eller et venstreparti.
Av partiene i det norske [[Stortinget]] regnes tradisjonelt [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] og [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som venstresiden. [[Senterpartiet]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]] og [[Venstre]] regnes som sentrumspartier, mens [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet|FrP]] regnes som høyresiden i politikken.

[[Miljøpartiet De Grønne]] hevder at den viktigste motsetningen nå er mellom en grå blokk og en grønn blokk.<ref>{{kilde www |url=http://www.klassekampen.no/61620/article/item/null/de-gronne-inn-pa-tinget |tittel=De Grønne inn på tinget. inviterer: Skillet i norsk politikk går ikke mellom rødt og blått, men grønt og grått, mener De Grønne. Nå inviterer partiet SV, Sp, Venstre og KrF til en miljøallianse |utgiver=[[Klassekampen]] |dato=19. juni 2013 |besøksdato=17. november 2013}}</ref>

I Norge reguleres muligheten for å stille lister til valg av [[valgloven]]. Partier som fyller visse betingelser (fastsatt i [[partiloven]]), kan la seg registrere i [[Partiregisteret]]. Dette gir vern av partinavnet, samtidig som det gjøres noe enklere å stille valglister. Partier og grupper som stiller til valg til [[Sametinget (Norge)|Sametinget]], kalles samepolitiske enheter og registreres gjennom Sametinget.

====Partier på lokalt nivå====
Landsdekkende partier i Norge er gjerne inndelt i fylkes- og kommunepartier (tidligere kalt herredspartier), som organiserer plattformen som partiene stiller til valg på i fylkene og kommunene. Det kan også være flere lokale avdelinger av partier innen en kommune, som for eksempel ulike [[arbeiderlag]].

==Se også==
*[[Liste over norske politiske partier]]
*[[Politiske partier i Danmark]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Webb, Paul, David Farrell, og Ian Holliday: [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=109863433 Political Parties in Advanced Industrial Democracies] - Oxford University Press, 2002.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske partier| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]